TRADISJONER PÅ SPILL // EPILOG
Epilog
I det kunstneriske utviklingsarbeidet Tradisjoner på spill har jeg søkt etter ulike måter å flette sammen klassisk utøving og folkemusikktradering i mitt spill. Jeg har sett på likheter og ulikheter ved tradisjonene, og derifra undersøkt nye fortolkningsmuligheter i lys av slåttetradering, blant annet gjennom spillemessig estetikk, formmessig variabilitet, rytmiske aspekter, og improvisatoriske, varierende og gehørsbaserte øvemåter. I løpet av prosjektet skjedde det en vridning til at jeg også undersøkte nye muligheter i hva tradering kan innebære; i overføringen til et tradisjonelt kunstmusikalsk instrument. Jeg har samarbeidet med tre komponister i utformingen av nye klaververker inspirert av folkemusikk, der mitt spill og min bakgrunn fra begge tradisjonene har påvirket hvilke musikalske muligheter som oppsto, og samarbeidene påvirket videre meg og mitt spill. Disse prosessene ledet frem til utøvingen av Fossegrimen, skapingen og utøvingen av Avstandsriss, og av verkene på platene Abstraction in Folk Art, Stille-stykkje og Slåttepiano, som ulike sammenflettinger av kunstmusikk og folkemusikk, i mitt spill. Disse verkene og fremføringene håper jeg kan fungere som innspill og utvidelse til forståelsen av hva folkemusikkinspirasjon til kunstmusikk kan være, og av hva ulike møter mellom folkemusikk og kunstmusikk kan bringe frem kunstnerisk.
Den musikalske søkingen har gitt meg ny erfaring og innsikt i det å være utøver i en tradisjon, og i forståelsen av hva fortolkning kan være. Den har utvidet min kroppslige erfaring ved flygelet og mitt kunstneriske mulighetsrom. Mine refleksjoner fra utøvende prosesser der to tradisjoner flettes sammen, håper jeg kan være interessant for andre musikere som arbeider i de samme eller lignende felt; for samtidsmusikkutøvere, klassiske utøvere og folkemusikkutøvere, eller for musikere som står mellom flere stiler eller tradisjoner.
Refleksjonen avdekker tankesett, bilder, dialoger, valg, vurderinger og arbeidsmåter fra mine prosesser, som jeg håper kan være fruktbare bidrag til musikkfeltet om folkemusikkinspirasjon og møter mellom tradisjoner, om samarbeider mellom utøver og komponist, og om fortolkning og tradering. Den tegner også en ramme av hva arbeidet mitt står i forhold til, av kunstneriske og teoretiske referanser.
Stipendiatprosjektet har krevd enormt mye tid, særlig på utbygging av kroppslig kunnskap og erfaring. Mesteparten av tiden har gått til å teste ut øveprosesser og retninger, med mye motstand underveis. Jeg la opp til mange verker å jobbe med i prosjektet; jeg kunne ha fokusert inn på kun ett eller to områder, i steden for å dekke over så mye på kort tid. Samtidig har det vært nyttig og lærerikt, og et vesentlig element i dette prosjektet, å på samme tid lete i og flette sammen tradering, klassisk fortolkning og samtidsmusikalske samarbeider.
Det er mye jeg gjerne skulle jobbet videre med, men der tiden i stipendiatet satte rammer for hvor langt jeg kom, i denne omgang. Kanskje skulle jeg ønske at jeg hadde hatt tid til mer viderekomponerende arbeid med Villarkorn, eller tid til å videreutvikle mine egne varianter av Solspill-risset fra den improviserende øvingen. Men dette ville kreve mer tid. Arbeider i grenselandet av fortolkningens rammer interesserer meg, og gir ingen entydige svar. Slike prosjekter kommer jeg til å arbeide videre med, på grunnlag av de erfaringene jeg har gjort i stipendiatet.
Folkemusikk i romantisk stil, romantikk i folkemusikalsk stil; kombinasjonen av disse to stilene er ikke lett å arbeide med, fordi de ligger så langt fra hverandre i estetikk og idealer. Arbeidene som dreide seg om dette møtet skjedde ikke uten motstand. Samtidig liker jeg når det ikke finnes entydige gode løsninger, jeg liker når det skurrer, når det er friksjon.
Med alle prosessene i prosjektet tilsammen begynte jeg i løpet av disse årene å spille på en annen måte; og jeg begynte også å lytte på en annen måte, gjennom tankene som ble satt i spill. Min kunnskap om folkemusikk og dens relasjon til flygelet ble viktig i samarbeidet med komponistene, og videreutviklingen av denne kunnskapen bidro til at jeg etter hvert tok flere egne valg, og åpnet opp for å innta en mer skapende rolle i tillegg til det fortolkende.
Hvis jeg kunne gått tilbake i tid og endret de klassiske klaverstudiene mine, skulle jeg helst sett at improviserende og komponerende arbeid hadde vært en del av det, helt fra det første året. Trening i å være skapende og vurderende ved instrumentet, å utvikle en kjennskap og dypere bevissthet til den individuelle stemmen og smaken, gjør at vi blir bedre kjent med grunnlaget for musikalske valg. Slikt arbeid gir også en dypere forståelse av hvilke valg musikken vi fortolker, baserer seg på. Improvisasjons- og komposisjonsarbeid som del av de klassiske studiene, ville kunne gi viktig styrke og fleksibilitet til musikeren.
Å ta et skritt ut og se på utøvingen min fra et annet perspektiv; det å se den ene tradisjonen i lys av den andre, og vice versa, opplever jeg har bidratt til å åpne opp nye perspektiver i min holdning som utøver. Ved starten av prosjektet opplevde jeg et problematisk forhold til den klassiske fortolkningen, med de rammene jeg hadde lært i utdanningen, og jeg opplevde behov for å finne et utvidet rom. Jeg er interessert i kunstneriske arbeid der det gamle settes i nye lys. Jeg ser samtidig det viktige ved dem som har et bevarende fokus; jeg hadde for eksempel ikke kunne jobbet med Slåttepiano slik jeg har gjort, om det ikke hadde vært for arkivene, om det ikke hadde vært for alle som holder på med en bevarende tradering. På samme måte i den klassiske tradisjonen, er det viktig med de som arbeider med tekstlojalt fokus. Men i begge leire, folkemusikalsk som klassisk, opplever jeg at det er gjensidig viktig med et rikt utvalg av vinklinger, musikken vi traderer må få ha rom til å puste.
Slåttepiano ble en viktig musikk å komme frem til for meg personlig; her opplever jeg at jeg har kommet frem til en måte å spille på som er i enda større grad min egen, der både min pianistiske bakgrunn og min interesse og arv fra folkemusikken, har en plass. Fra dette åpner mange nye musikalske muligheter seg, og jeg ser frem til å arbeide med å lete videre med tradering og improvisasjon ved pianoet ut i fra annet folkemusikalsk materiale.