FORSIDE             DISKOGRAFI             BIBLIOGRAFI

//   DET MYTISKE   //

I folkekunsten er det ‘ukjente’ og mytiske nært tilstede, i form av (over)naturlige og magiske vesener og krefter. I folkevisene griper disse inn i menneskenes liv. I visa om Liti-Kjersti og Bergekongen gir Bergekongen Kjersti tre villarkorn (en del av eineren som kommer av galledannelse, og som i folketro har magiske krefter), slik at hun går inn i en transe der hun glemmer sitt jordiske liv. I rammeslåttene kunne spelemannen bli overtatt av de ukjente kreftene:

Dei eldste fråsegnene om slåttar som dansemusikk finn vi i Bósa-saga, som visstnok skal vera frå første helvta av 1300-talet. … I Bósa-saga heiter det vidare at då dei bar inn siste minneskåla, som var vigd Frøya, stilte spelemannen ein streng på horpa som han ikkje hadde leika på før. Så bad han kongen bu seg på slåtten Rammeslagr. Det var den villaste og fælaste av alle slåttene. Kongen, brura og brudgommen hadde til no sete og sett på. Men då den slåtten let, vert dei rivne med i den styrlause svarmen, og ingen dansa hardare og villare enn dei. … Truleg må Rammeslagr ha vore nemning på ekstatiske slåttar … Olav Faremo frå Setesdal sa: 'Kjem eg på den ramme slåtten, moge di take fela av me'. Om Vardalsfanten Peter Strømsing vert det fortald at han 'kom på den ramme slåtten. Han fela som han var steingalen, og aldri tok det trot. So knippa dei strengjene av. Då gret han (Bjørndal og Alver, 1966, s. 105-106).

 
Rammeslått 1 (utdrag), spilt av Sigurd Brokke (Sandén-Warg & Brokke, 2007, spor 26)

Sven Nyhus var i mange år innsamler for Norsk Folkemusikksamling, og han forteller at noe av det som sitter tydelig igjen etter alle besøkene han gjorde hjem til spelemenn og sangere, var hvordan de stadig nevnte haugefolk og andre vesener som en helt reell del av hverdagen:

Hos telemarkingene ble haugefolk brukt som benevning, i østerdalske miljøer hørte jeg historier om underjordinger. Falkberget og sambygdingene hans kalte dem småfolket og smågubban, men i Engerdalen og i Fron snakket budeiene særlig om huldra. Jeg snakket med flere som hårdnakket påsto at de hadde møtt henne. Redvald Fjellhammer på Hundorp hadde henne i sengen natt etter natt, og trodde i 1970 at det snart ble troloving. Huldra hans var datter av den største hulderkongen nordafor Dovre (CD-bilaget til Nyhus, 2015b).

Runarvisa (utdrag), sunget av Kirsten Bråten Berg, om Valdemann som redder Magnhild fra nøkken ved å 'rune' på harpa (Berg & Bjørgum, 1999, spor 8)