FORSIDE             DISKOGRAFI             BIBLIOGRAFI

Maske


Jeg har hørt flere folkemusikere snakke om at når de skal spille eller synge en tradisjonell låt, søker de etter å trekke sitt eget selv tilbake. Jeg har hørt det beskrevet som å flytte ansiktet tilbake til en annen maske, en bakenforliggende maske, som ligger et nivå bak ens eget dagligdagse, fremtredende ansikt. Disse folkemusikerne opplever at de på den måten finner en stemme, en holdning, som kan inngå i en helhet av alle de gamle stemmene, alle de som kom før en. Stemmen tar plass i noe som er større enn seg selv.

Den bakenforliggende masken har åpninger der det personlige slår gjennom, der individets egne ansiktstrekk er synlige. Det særegne, som representerer bare dette mennesket i dag, flettes sammen med det nedarvede. Det gamle og det nye, det allmenne og det subjektive, det kjente og det ukjente, snakker samtidig. 

«Imagine a dialogue of two persons in which the statements of the second speaker are omitted, but in such a way that the general sense is not at all violated. The second speaker is present invisibly, his words are not there, but deep traces left by these words have a determining influence on all the present and visible words of the first speaker. We sense that this is a conversation, although only one person is speaking, and it is a conversation of the most intense kind, for each present, uttered word responds and reacts with its every fiber to the invisible speaker, points to something outside itself, beyond its own limits, to the unspoken words of another person.
Mikhail Bakhtin1

«The word in language is half someone else's. It becomes 'one's own' only when the speaker populates it with his own intention, his own accent, when he appropriates the word, adapting it to his own semantic and expressive intention. Prior to this moment of appropriation, the word does not exist in a neutral and impersonal language (it is not, after all, out of a dictionary that the speaker gets his words!), but rather it exists in other people's mouths, in other people's contexts, serving other people's intentions: it is from there that one must take the word, and make it one's own.»
Mikhail Bakhtin2