1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

NR 28 Atelierlager

Christine: Vannet flommet inn gjennom et hull i veggen, selv i desember da gradestokken var nede i minus 18 grader. Vi begynte å lure på om det kunne være en bekk som rant under huset. En vannpumpe vi overtok fra Gaute gikk dag og natt i mange måneder. Men den var ikke effektiv nok, så jeg var daglig nede og skuffet vann.
Signerte førsteutgaver av blant annet Henrik Ibsen og Edvard Munch, mosaikk og verdifulle bilder, som hadde tilhørt Finn Nielsen, ble lagret i kjelleren som stod full av vann da vi overtok. Storesøster mente at Gaute likte å samle på ting, men at han ikke var like flink til å ta vare på dem. Hun husker at de lenge hadde hatt problemer med vann i kjelleren. Når de skulle lagre møbler der, pleide de å sette beina i blikkbokser. Hun spurte meg om jeg trodde det kunne være plasseringen av garasjen som hadde forårsaket problemene. Garasjen ble satt opp av familien rett før fredningen av Ekely på begynnelsen av 1990-tallet.

Kirsten: Hele tømmingen av kjelleren ser jeg på som et mareritt. De hadde spart på alt. Jeg kastet selvangivelser som gikk tilbake til 1930-tallet. Kjelleren innenfor den store kjelleren var jeg aldri inne i.

Lisa: The basement was full of memories in the process of rotting away. The sadness about this is also the beauty – the traces of all the great things that had happened in the house.

Tip

Tip