1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

NR 05 Anretning

Riksmålsordboken: ”Anretningen er et værelse hvor retterne anrettes før de bæres inn; mindre rum mellem kjøkken og spisestue.”

Lærebok for servitører: ”Anretningen er servitørenes forberedelsesrom, oftest plassert mellom kjøkkenet og det lokalet gjestene oppholder seg i. Her oppbevares alt av dekketøy, og det servitørene ellers trenger til å gjøre klart i serveringslokalet.”

Inga: Anretningen er et spesielt rom. Til å være så lite er det for mange dører, tre stykker. På grunn av alle dørene er det lite plass til hyller. De er også for grunne. Anretninger bør ha kapasitet til å oppbevare mye. Den burde heller ligget i forlengelsen av kjøkkenet. Ikke som en sving fra det. Rommet kler ikke navnet sitt og burde ikke hatt noe navn.

Martin: Jeg er fascinert av anretningen. Jeg synes det er et effektivt rom. Mitt forhold til den som gjest er å hente frem asjetter og kopper til måltider og fest. Den har en organisering av kopper og kar som er veldig original. Særlig liker jeg det smale skapet som kun har plass til kopper i én dybde. Det synes jeg gjør stas på hver kopp! Det er et rom som kommuniserer produksjon og rekreasjon og mat og måltidsfellesskap.”

Tip

Tip