1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

”1 sted 33 rom” er en analyse og refleksjon rundt betydningen av husets fasade.

Jeg er interessert i hvor stor grad et rom er påvirket av sine nære og fjerne omgivelser. Her tenker jeg både på betydningen av hvilke rom og funksjoner som ligger inntil hverandre (nære omgivelser), og betydningen av det som finnes på utsiden av fasaden (fjerne omgivelser). Fasaden har betydning fordi den er det ytre skallet som forbinder alle rommene med hverandre, og som formidler husets karakter ut i nabolaget. Naboen som bodde i huset nedenfor da huset ble bygget, hadde vært kritisk til valget av fargen på fasaden fordi hun mente at den rosa fargen kom til å lage gjenskinn i hennes atelier. Jeg ble fortalt at huset hadde hatt en annen, vakrere og lysere nyanse av rosa før det ble malt for 20 år siden. Denne informasjonen fikk meg til å begynne å lete etter spor av andre farger i fasaden.

Undersøkelsene avdekket en rekke ulike nyanser fra lys rosa til mørk terrakotta. Med utgangspunkt i fargene jeg fant fikk jeg produsert opp ulike fargetoner i silikatmaling. Disse ble brukt til å male bildet. Maleriet dokumenterer de ulike fargene som fasaden har hatt gjennom årene, samtidig som det er en ny fortelling om de ulike rommenes indre form og deres fasader, vist som egyptiske perspektiv: det vil si at alle husets indre vegger er foldet ut fra grunn planen.

Tip

Tip