Arbeidene
Gjennom å studere en bygning kan man danne seg et bilde av det sosiale livet og hva som man anså at var viktig da boligen ble bygget. Hvilken romtanke som var tilstede og som lå til grunn for valgene som ble gjort. De ulike prioriteringer som ble gjort og hvilke kvaliteter oppstod som en følge av det. Størrelsen og beliggenheten på kjøkkenet kan både fortelle oss noe om sosial status og tiden det ble bygget i. I 1952 da dette huset ble bygget, var det først og fremst kvinnen som var på kjøkkenet. Matlagning var ikke en sosial aktivitet og ble enten utført av konen eller hushjelpen. I dag er matlaging en sosial aktivitet som samler familie og venner rundt komfyren. Bolighus som bygges i dag har ofte en åpen kjøkkenløsning hvor stue og kjøkken har smeltet sammen til et rom med kjøkken øyen som det naturlige midtpunkt.
Jeg er interessert i boligplanen og i hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre. I boligen er gjerne de ulike rommene behandlet med forskjellig viktighet. Stuen har en høyere status enn toalettet, hovedinngangen har en større viktighet enn en kjellerbod. Jeg har ønsket å undersøke hva som skjer når man fjerner dette hierarkiet og behandler alle rommene på samme måte. Istedenfor at de viktigste rommene er plassert først, og gitt en større betydning, er alle rommene gitt like mye oppmerksomhet og undersøkt på en likeverdig måte. Jeg tenker noe interessant skjer når rommet fjernes fra sin plassering i planen og gis nye grenser. Fordi en viktig opplevelse av arkitektur er å gå fra et rom til et annet er det avhengig av å stå i en relasjon til noe annet, enten det er et rom med en annen funksjon, eller til et større landskapsrom.
Jeg har ønsket å undersøke om det er slik at rommets identitet blir tydeligere når det ikke lenger er en del av et forløp og en større sammenheng. Ved å plassere alle rommene inn i et retningsløst rutenett blir forholdet mellom dem abstrahert og rommet individualisert, og det oppstår nye mellomrom og overganger mellom dem. Det jeg oppnår ved å løsrive rommene fra plasseringen i planen er at det skapes et objekt som er mulig å studere både fra innsiden og utsiden. Når rommet er en del av et planforløp, blir en viktig del av det å oppleve rommet, opplevelsen av å bevege seg videre til et annet rom. Overgangen mellom det å være i rommet og det og forlate rommet tydeliggjøres. Kanskje blir man mer oppmerksom på hvordan man ankommer rommet og hva som skaper grensen mellom to rom.
Ved hjelp av subjektive undersøkelser og objektive analyser av ulike elementer ved huset, har jeg undersøkt mine egne minner, for deretter å undersøke andres. Disse har jeg så ønsket å behandle med et mer distansert blikk. Gjennom ulike tegninger har jeg undersøkt bruk av rom, hvordan rommene er organisert i forhold til hverandre, bygningens romlige komposisjon og rommenes proporsjoner.
Et tilsvarende dypdykk inn i et annet hus kunne sikkert ledet til andre interessante undersøkelser, men grunnen til at jeg tenker at dette huset er særlig relevant er mange. Da huset ble overtatt av oss, fulgte det med en rekke gjenstander og spor etter tidligere beboere. Blant annet en bokarv, bøker skrevet om Edvard Munch og signerte førsteutgaver av andre forfattere, originale tapeter, møbler, verktøy, glassmosaikk og tegninger av huset. Tomten har en spesiell beliggenhet, som en del av en kunstnerkoloni, på Edvard Munchs gamle eiendom på Ekely i Oslo. Huset er stort og med mange rom, 33 til sammen.
Til fremstillingen av arbeidene har jeg benyttet ulike teknikker som blyant, fargeblyant, maling, vannskjæring, fotografi og tekst.
