1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

I ”Minne om 33 farger” undersøker jeg forholdet mellom en eksisterende farge og min hukommelse av den i rommet. Gjennom flere lag med ulike nyanser av fargeblyant har jeg forsøkt å gjenskape min opplevelse av fargene i det enkelte rom. Gjenskapningene er utført gjennom en periode på tre uker, på ulike tidspunkter av dagen. Den faktiske fargen i rommet ble funnet ved hjelp av fargevifter. Disse ble malt med oljemaling på et eget lag, plassert over laget med farger gjenskapt fra hukommelsen.

Jeg har ønsket å undersøke om det slik at en tydelig gjenstand eller en viktig funksjon i rommet gjør at man kan huske fargen sterkere. Min erfaring er at størrelsen på rommet har betydning for hvordan jeg opplever fargen, og at fargen i rommet påvirkes av det som finnes på utsiden eller i neste rom. Jeg mener opplevelsen av en farge er subjektiv og at opplevelsen lett påvirkes av andre sanser. Det kan virke som om sterke og tydelige farger er lettere å huske. I rom med mørke gulv tok fargen mye fokus fra de andre fargene i rommet. I verkstedet som har overlys er opplevelsen av tiden på døgnet og himmellyset nærværende for opplevelsen av fargene i rommet.

Tip

Tip