1 place 33 rooms – Portrait of a house

Christine Petersen

1 place 33 rooms “Memory, including collective memory, is linked to houses. When we eradicate a place in the exterior world, we lose a major pathway into our own history.” Lena Lindgren, Morgenbladet, 2. November 2012 The project is based on a real place, a house in Oslo. I am interested in how our memory connects with places and houses, in expanding our understanding of what a house and a place are, seen from the perspective of our own cultural background, time and history – and in the perceptions and experiences that are associated with it. In the significance of how the rooms are organised in relation to each other and what happens if the room is freed from the context in which it stands. It is rare to experience an isolated room that doesn’t relate to anything else, torn from its place, time and spatial context. The neutral room simply doesn’t exist. A key aspect of architecture is the experience of going from one room to another. The way the rooms are organised in relation to each other affects the sense of what it is like to be in the house. From the starting point that architecture begins with a single room, I have explored what criteria a space has to fulfil to be called a room and how big it has to be. Everyone relates to rooms – whether it is a private room like a bedroom, kitchen, dining room, or a public space such as a café, library or railway station. The work comprises six physical installations, plus the book and archive “33 fortellinger” (33 stories).

NR 03 Trapperom

Kirsten: Valdis fortalte alltid historien om den gangen de skulle ha inspeksjon av huset etter at det var ferdigstilt. De hadde fått pålegg om å bygge et rekkverk opp trappen. Valdis og Finn ville ikke ha det. Så da myndighetene kom for ny kontroll, fikk Valdis ånden over seg og hentet et kosteskaft. Hun satte det opp i enden av trappen og sa at her var det da ordnet rekkverk. Til slutt gav bygningsmyndighetene opp. Jeg har alltid vært litt redd når jeg går ned trappen.

Christine: Den doble høyden i trapperommet ble brukt av Finn Nielsen som et galleri for bilder. Da vi så huset første gang, hang det fortsatt noen av dem der, blant annet ett av Kai Fjell. Pike med vase – et oljemaleri av en sittende kvinne. Etter at Valdis flyttet ut i 2000 ble huset leid ut i ca 10 år med mye av inventaret og mange av bildene. Før vi overtok var sønnen Gaute i huset med kunsthandler Blomqvist for å hente ut de siste, verdifulle skattene.

Dirkjan: There were a number of paintings of Gaute's father hanging in the house when we were renting. And the kids had all of Lisa's paintings on the walls. Old pictures back to 1985.

Christine: Vi har foto av mange av rommene, slik det så ut mens Nikolai og Anna bodde der og Dirkjan leide atelieret. I flere av rommene hadde Lisa, som er mor til Nikolai og Anna, sine bilder hengende.

Tip

Tip