Increasingly, computers-in a variety of guises and with a diversity array of “abilities”-share the stage with human performers, affording not only an expanded sonic palette but also the possibility to transform auditory space and time, to distribute creativity widely across persons, things, and locations, and to invite new musical actors, new forms of musical agency and new modes of musical perception and production into the artistic experience.
David Borgo (2018).
Et viktig resultat av utviklingsarbeidet for meg personlig er hvilke erfaringer jeg kan ta med meg fra det nøysomme arbeidet foran dataen tilbake på scenen – med saksofonen – i samspill med andre musikere. Gjennom prosjektet har jeg gjennomført konserter og samspillsituasjoner hvor lyden av saksofonen har blitt digitalt og elektronisk prosessert av en annen part. Dette arbeidet opplever jeg som en naturlig forbindelse mellom det helt akustiske samspillet uten kabler og høyttalere og det sonisk manipulative arbeidet i studioet. Konsertene med Ludger/Nilssen-Love/Alberts (2021), Wærstad/Alberts (2021) og Extended Corpus av Dag Egil Njaa (2023) har involvert både den akustiske lyden av saksofonen, men også at lyden av saksofonen har hatt en bane gjennom lydkort (interfaces), digitale software (MAX/MSP/JITTER,) ekstra miksepulter og effektpedaler før lyden har nådd høyttalerne og publikum.
Under er et utdrag av andre del av mailsamtale med John Butcher 7. Mars 2023:
Kristoffer Alberts:
You have been electronically processing the sound of your saxophone brilliantly for decades. I guess you see this as a part of your musical voice, but do you think and react differently when you are not playing through amplifications? And how do you react and think when others are processing the sound of your instrument, and changing the sound and direction of your musical voice?
John Butcher:
The solo work with amplification is still basically just saxophone to me. Either expanding the small sounds or producing feedback. The feedback has the resonances of the tube and the sound of the pads - plus a bit more. I don't really think of it as electronic processing.
That's what I'd call the work with Phil Durrant, which we started in '97. He used hardware filters, gates etc - very hands on - and the thing that I enjoyed was working with another musical intelligence (i.e. like when we improvising with someone .:-)) I wasn't so interested in the sonic changes - as I'd explored that a lot with just the sax - but in how it made me play differently. An example here: Phil might have a gate on which meant I was processed below a certain pitch, but not above. I wouldn't know this (initially) - so I might play something and then move to a higher pitch and then most of the electronics just stops. So I could never rely on my partner to do the sorts of things you might expect in acoustic improvising.
Later he changed to doing it all on computer - which made a big difference - ultimately not so flexible - but it had more continous qualities.
In the Iklectic work I mentioned - my partner (Christian Duka) does processing as well as recording and diffusing me. He's probably in his early 30s - so brings a very different sensibility to electronic work.
I enjoy it - but in a way, how I feel about having my voice redirected and changed is a bit like how I feel in an acoustic duo - it's a collaboration - which is going to be good with some people and not with others. And one gets out of the latter situation as quick as one can.
Probably too much about the nuts and bolts rather than the aesthetics - but hopefully of some use.
Best, John
Rasaka
Til sammenligning så ble LP utgivelsen Rasaka (2013) spilt inn med trioen Saka som bestod av Dag Erik Knedal Andersen, Jon Rune Strøm og meg selv. Maja S.K. Ratkje var med som gjest i bandet som vokalist, men prosesserte også lyden av saksofonen både på innspilling og på konsertene vi gjorde i etterkant. Selv om jeg satt pris på opplevelsen av utgivelsen, så var følelsen på konsertene annerledes. Lyden av saksofonen avspilt sekunder og minutter etter jeg hadde spilte den, opplevdes tidvis som soniske overgrep. Jeg stolte på Ratkjes estetiske formsans både som komponist og improviserende musikere, men likevel så var fornemmelsen av å ikke ha kontroll på sin egen stemme sterkt til stede.
Syv år etter turnéen med Ratkje og Saka, og godt inne i stipendiattiden følte jeg at jeg var moden til å la andre kontrollere og prosessere lyden av saksofonen og mine soniske gester. Jeg opplevde at jeg ikke lenger ble satt ut av å høre min egen saksofonlyd i andre kontekster enn hva som var min intensjon, men at jeg kunne bruke denne modellen som en musikalsk fordel. Modellen ble som Butcher også beskriver, som en sammenligning med et akustisk duosamspill. Det at jeg kunne mate min samspillspartner med lyden av saksofonen ble bare en utvidet del av instrumentet og en ny kroppsliggjort kunnskap. Selv om jeg fortsatt syntes det tidvis var en bisarr følelse å høre sin egen stemme prosessert, klarte jeg å snu disse opplevelsene til noe positivt – til nye punkter i musikken som jeg måtte løse.
Live prosessering i norge
I tillegg til Maja S.K. Ratkje er kanskje trompetist Nils Petter Molvær vært den norske instrumentalmusikeren som har vært mest tydelig i sin bruk av live lydmanipulasjon i den improviserte musikksjangeren. Med referanser til Miles Davis sin bruk av wah wah pedaler
har også blant annet Hilde Marie Holsen, Håkon Kornstad og Jan Martin Smørdal blandet inn live prosessert lyd fra akustiske instrumenter i sin improviserte og komponerte musikk. Duoen Streifenjunko med trompetist Eivind Lønning og Espen Reinertsen har arbeidet fram et utrykk hvor både den rent akustiske lyden og den prosesserte lyden av instrumentene gjennom høyttalerne blander seg når lyden treffer publikum. Førsteamanuensis og saksofonist Kjetil Møster utforsket samspillsmekanismer mellom saksofon og kropp - og det akustiske og det prosesserte i sitt doktorgradsarbeid "Playing the Electrophonic Saxophone".
Punkteringsprosjekter med live prosessering av saksofonen
Under viser jeg til prosjekter som ikke skal oppleves som kunstneriske resultat av arbeidet, men som viktige steg og punkteringer mot konserten og resultatet Alberts/Marhaug/Grenager/van der Loo, hvor live prosessering og manipulering av cello og saksofon var et framtredende element.
