Point Of Return

Kristoffer Berre Alberts

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

Innledning

Sonic Libricide | Cline / Alberts + Asheim | Primary Antibody | took off my shoe | Prosessering av saksofonen

Startside

Punktering betyr:

"å tegne, trekke opp (linje, figur, mønster) ved hjelp av punkter (eksempel punktere en hjelpelinje)."

"å stikke hull på noe."

"avgjøre en kamp ved å score et mål som gjør det usannsynlig at motstanderen skal kunne unngå tap"(norske akademis ordbok)

Prosjektet Cline/Alberts + Asheim ble filmet og klippet sammen som et abstract til Punkteringer, som et aduivisuelt sammendrag av prosess, tematikk og metode. Filmen er ikke et resultat av doktorgraden, men skal ses i lys av å være et utgangspunkt og en punktering.
Filmen heter 1. Punktering

INNLEDNING

Under Punkteringer viser jeg til prosjekter som har fungert som viktige prosesser på veien (omveien) mot kunstneriske resultat. Jeg viser til prosjekter hvor jeg har fungert som komponist ved bruk av isolerte musikere. Jeg viser også til live konserter, hvor jeg har fungert som saksofonist i samspill med utøvere som har digitalt prosessert lyden av saksofonen, hvor opplevelsen av tid og rom på mange måter har blitt manipulert.

Punkteringsprosjektene skal ikke vurderes som kunstneriske resultat til doktorgradsarbeidet, men som er viktig å vise til med tanke på metode, vendepunkt under pandemien, læringsprosess og veien som stakes ut. De kuratoriske og kompositoriske prosessene underbygger, og har tydelige berøringspunkt til de endelige kunstneriske resultatene.

UIS logo fra NTB

Til neste kapittel

Tip

Tip

Kristoffer Berre Alberts - Point Of Return - 2023