Gjennom oppgaven har jeg presentert forskjellige metoder og verktøy fra et teoretisk ståsted samt fra funn fra både intervju og lydinnsamlingen. Forskningsprosjektet har både en vitenskapelig og kunstnerisk del som er knyttet sammen i prosjektet, dette kan karakteriseres som forskningspraksisen research-creation. Jeg skal derfor først reflektere rundt hvordan funnene har påvirket min egen kunstneriske prosess og redegjøre for problemstillingen: Hvordan kan gitarister utløse og realisere idéer tidlig i komposisjonsprosessen? Utløsning- og realisering-stadiene i komposisjonsprosessen har vært utgangspunktet for forskningen i dette prosjektet og jeg har ved hjelp av teori, intervju og lydinnsamling samt mine egne erfaringer utforsket forskjellige tilnærminger til å utløse og realisere idéer på gitaren. Dette har resultert i en utvidet kunnskap om komposisjon og prosessene involvert.
I dette kapittelet skriver jeg om forholdet mellom teorien jeg har anvendt, datainnsamlingen og mine egne komposisjoner. Som utøvende gitarist fikk jeg allerede tidlig i forskningsprosjektet flere idéer til egne komposisjoner. Dette resulterte i en konstant utvikling av mitt perspektiv på komposisjonsprosessen og mine evner til å komme opp med nye idéer. En av bøkene som hadde stor innvirkning på dette var Turner (2014) sin bok The Origin of Idea: Blending, Creativity, & The Human Spark. Her presenterer han metoder for å produsere nye idéer ved hjelp av blending teknikker som fusing. Ved å overføre denne metoden til komposisjon ga det meg et spennende nytt perspektiv på hvordan vi kan utløse idéer. Dette endte med å være et utgangspunkt mange av komposisjonene og fikk meg til å produsere nye idéer. Nelson (2017) sin bok Composition Toolbox: Practical Ideas to Inspire var også en nyttig bok for meg. Denne ga inspirasjon til å løfte blikket vekk fra teoribøker om skalaer og akkorder for å heller fokusere på omverdenen. Dette ledet til at jeg begynte å tenke på hva slags stemninger jeg prøvde å formidle istedenfor å bla gjennom katalogen av omvendinger som teknisk sett passer. Funnene fra både intervjuene og lydinnsamlingen underbygde dette og ga viktig innsikt i utøvende gitaristers forhold til komposisjon. Lydinnsamlingen ble også en inspirasjonskilde til mine egne fem komposisjoner gjennom den intramusikalske og ekstramusikalske analysen. Dette har ført til et lite innblikk i tankene og prosessene deres, og boken til Kleon (2012) har vært en inspirasjonskilde til hvordan jeg som kunstner kan innhente denne inspirasjonen.
Komposisjonen har utgangspunkt i en historie om et menneske som vandrer alene i ørkenen. Historien utvikler seg, og mennesket møter på konflikt. Jeg tok utgangspunkt i hvordan en av informantene i intervjuet brukte søvnsyklusen som utgangspunkt for komposisjon. Her delte informanten inn komposisjonen i «innsovningsfasen», «lett søvn» og «dyp søvn». I hver del av denne komposisjonen beskrev informanten hvordan hen brukte forskjellige assosiasjoner til akkorder, skalaer, akkordprogresjoner, effekter, tonehøyde og intervaller. Jeg brukte dette som inspirasjon da jeg komponerte Deserted. En annen inspirasjonskilde var en kombinasjon av Turner (2014) sin fusing teknikk og Nelson (2017) sin metode for å ta utgangspunkt i natur dokumentarer. I hver av delene i komposisjonen så jeg for meg en del av en film. Eksempel på dette var i starten av komposisjonen da mennesket vandrer vilkårlig alene i ørkenen. Ved å bruke fusing teknikken «stilte jeg spørsmål» til denne «filmen». Dette resulterte i flere partier der jeg prøvde å etterlikne disse stemningene og følelsene ved å hente inspirasjon fra bruken av forskjellige gitarteknikker, ornamentering og lydprosessering i lydinnsamlingen.
Intervjuene hadde en direkte innvirkning på hvordan jeg komponerte de fem komposisjonene. En av hovedfunnene fra intervjuene var den intuitive genereringen av idéer som informantene beskrev som en prosess der en ukritisk skaper mye materiale i en bestemt tidsperiode. Denne prosessen tok jeg videre inn i min egen kunstneriske prosess og brukte som utgangspunkt for de fem individuelle komposisjonene. Eksempel på dette finner en i komposisjonen verdensrommet der jeg produserte totalt tre minutter med materiale som jeg kuttet ned til de 40 sekundene jeg mente representere den totale komposisjonen best. Dette kunne blitt videre utviklet i en ny komposisjon hvis det var aktuelt. Før jeg begynte å produsere materiale brukte jeg Kleon (2012) sine prinsipper og funn fra intervjuene til å innhente inspirasjon fra komposisjonene i lydinnsamlingen. Jeg tok inspirasjon fra informant 1 sitt bruk av fri form og dissonerende og konsonerende intervaller og informant 3 sitt effekt-bruk. Disse komponentene resulterte i min egen komposisjon verdensrommet.
Jeg brukte denne metoden for å produsere flere av komposisjonene som en også kan høre i komposisjonen sau. Her brukte jeg derimot ikke den intuitive genererings metoden, men jeg brukte dyrekarakteristikk som utgangspunkt for komposisjonen. Dette var noe som to av informantene nevnte i intervjuene og som Jarret & day (2021) og Nelson (2017) nevner i sine bøker. Utgangspunktet for komposisjonen ble derfor ord som ull, leken og myk. Ved ta inspirasjon fra informant 1 sin bruk av en rundere gitarsound og informant 3 sin bruk av et stødig tempo og lekent bruk av effekter produserte jeg min egen idé med noen av disse kvalitetene.
I komposisjonen min luftig så jeg for meg et høyt fjell med skyer og snø på toppen. Jeg brukte prinsipper fra programmusikk for å prøve å lage musikk til dette bildet. Ved å ta inspirasjon fra komposisjonene i lydinnsamlingen fikk jeg nye idéer som kunne passe til mitt eget bilde. Spesielt informant 2 sitt bruk av effekter, melodi og tonale senter ble brukt som grunnlag for min egen komposisjonen. Jeg ble også inspirert av informant 3 sin bruk av flageoletter som ble en stor del av min egen komposisjon.
I dette kapittelet skal jeg reflekterer jeg rundt de forskjellige metodene samt verktøyene som har blir presentert gjennom oppgaven. Ved å reflektere rundt disse metodene og verktøyene vil jeg presentere forskjellige styrker og svakheter med hver metode og sammenligne mine egne erfaring med funn fra både intervjuene og lydinnsamlingen.
Å utløse idéer gjennom historier og visuelle inntrykk var en av metodene som splittet de forskjellige intervjuinformantene. To av informantene hadde tydelige eksempler på hvordan historier og visuelle inntrykke kunne utløse idéer. En av disse var som nevnt i 7.1.1, søvnsyklusen til den ene informanten, imens et annet eksempel var forskjellige scener i filmer som kunne utløse forskjellige følelser som deretter ble brukt som utgangspunkt for komposisjoner. Denne metoden er noe jeg selv har brukt i komposisjonene mine og finner effektivt. Ved å se for meg et narrativ før jeg begynner å komponere kan jeg fylle inn for eksempel hvor mange deler jeg vil ha, dynamikken i låten eller instrumentering. Disse valgene blir tatt ved at jeg ser for meg hva som skjer i de forskjellige delene av historien. Dette kan være så enkelt som at jeg ser for meg en start, midtdel og en slutt. Jeg overfører deretter dette til musikalske idéer. Dette kan være så enkelt som at jeg lager en form på komposisjonen, eller for å utløse nye idéer som koblet til de forskjellige stemningene i historien.
De visuelle inntrykkene kan også være hvordan vi ser for oss forskjellige bilder i hodet. Dette er noe Turner (2014) og Nelson (2017) gir flere eksempler på og som jeg brukte aktivt i komposisjonene verdensrommet. Da så jeg for meg et bilde av en romstasjon og «stilte spørsmål» til bildet for å utløse nye idéer ved å bruke representasjon modellen til Turner. Disse idéene ble deretter brukt som utgangspunkt for komposisjonen. Jeg brukte også samme metode for å utløse idéer i komposisjonene regn.
Informantene var i enighet om at natur og miljø var gode utgangspunkt for å utløse idéer. Eksempler på dette presenterte den ene informanten i form av tre komposisjoner om mygg. Utgangspunktet for komposisjonene var informantens visuelle samt auditive assossiasjoner med mygg. Hen forklarte at alt fra myggens tynne ben, følelsen av myggstikk til suging av blod ble brukt som utgangspunkt for de musikalske idéene. Informanten presenterte tre ulike eksempler på hvordan hen komponerte melodier som etterlignet de forskjellige assosiasjonene. Dette gjorde hen ved å konseptualisere hva slags lyder myggen lager når den flyr eller suger blod. Informanten slipper oss inn i tankeprosessen ved å synge noen av idéene, på grunn av anonymisering har jeg valgt å gjenskape disse idéene med gitaren.
Det er for meg en slags sånn, myggen kommer snikende, og du vet ikke at den er der, men den er der. Også var det et sted der det ble spilt, da tenkte jeg tynne myggbein, altså spinkel lyd og plukk plukk. Det var også enda et sted der melodien gikk, og da var assosiasjonen at myggen sugde blodet opp gjennom snabelen. (Informant 1)
I dette stykket er det lange, tunge og tette akkorder som gradvis kryper oppover, og de har en sånn lyd som, det er en veldig sånn smertefull og gromsete lyd. Dette er for å simulere følelsen av smerte, og kan beskrives som en knugende og knipende følelse. Litt senere i stykket så veksler det mellom konsonerende og dissonerende akkorder for å indikere at smerten slipper taket. (Informant 1)
Disse eksemplene gir også et innblikk i hvordan en kan realisere idéer ved å etterligne dyrelyder. Jeg brukte denne teknikken i komposisjonene sau da jeg tok utgangspunkt i assosiasjonene jeg har til ull. Dette brukte jeg deretter til å stille inn gitarsoundet jeg ville bruke i komposisjonen. En lik metode brukte også informant 2 da hen skulle etterligne hvalsang på gitaren. Denne metoden synes jeg er veldig effektiv for å utløse idéer og for å skape assosiasjoner til sound.
Bruken av figurer og kontur i komposisjonene kan ha blitt brukt som utgangspunkt for flere av komposisjonene. Et eksempel på dette er I komposisjonen daler til lydinnsamling informant 1, der det virker som at informanten har tatt utgangspunkt i topp punktet og lav punktet til en dal. Grunnen for dette er informantens bevisste forhold til tonehøyder. Informanten veksler mellom lave og høye tonehøyder som skaper en fallende effekt. Det er umulig for meg å vite om informanten hadde dette som utgangspunkt, men en kan høre liknende tilnærminger i noen av de andre komposisjonene. Eksempel på dette er informant 3 sin komposisjon daler der hen har tatt utgangspunkt i en delay som kan «fader» ut. Dette kan minne om for eksempel en stein som ruller ned en dal. I min egen komposisjon brukte jeg dette som mitt utgangspunkt for komposisjonen. En kan videre utvikle denne metoden med å for eksempel skille mellom en u- og v-dal som vil utløse forskjellige assosiasjoner. En u-dal er ikke like kantete som v-dalen og en kan bruke dette som utgangspunkt for en rundere tone. V-dalen har også et tydeligere stopp punkt nederst i dalen som også kan assosieres med en effekt som stopper brått eller deler av komposisjonen som har harde dynamiske karakteristikker.
Denne metoden er en av de vanligste tilnærmingene til å utløse idéer og innhente inspirasjon. Vanlige tilnærminger til dette er for eksempel ved en intramusikalsk analyse der en transkriberer sine musikalske helter og identifiserer eller skjematiserer musikalske hendelser. Dette beskriver Cugny & Mauduit (2019) og Dybo (2013) som den tradisjonelle metoden for å innhente inspirasjon fra andre kunstnere. En annen metode for å innhente inspirasjon er ved å gjøre en ekstramusikalsk analyse som fokuserer på elementer vi ikke kan skjematisere, eksempler på dette er lydprosessering, «feel» og intensitet. Jeg mener at begge disse metodene er viktige og har hver sin funksjon i å utløse idéer. Eksempler på dette er mine egne komposisjoner der jeg har hentet inspirasjon fra komposisjonene i lydinnsamlingen.
Ved å gjøre en intramusikalsk og ekstramusikalsk analyse fikk jeg et innblikk i de forskjellige prosessene og tankesettene til de forskjellige informantene. Dette ga meg muligheten til å bruke deres lydprosessering som utgangspunkt for min egen gitarsound. Miksen mellom mine egne estetiske valg og min tolkning av lydprosesseringen deres resulterte i noe helt nytt og unikt. Dette støttes også opp av intervjuinformantene som gir eksempler på hvordan melodier, akkordprogresjoner, grooves, lydprosessering og gitartekniske aspekter kan være mulige utgangspunkt.
Informant 2 beskriver dette ved å trekke frem en av sine egne komposisjoner der hen hentet inspirasjon fra flere kunstnere. Informanten forklarer videre at dette ikke resulterte i en kopi av inspirasjonene sine, men noe helt eget som stod for seg selv. Dette blir støttet opp av Kleon (2012) som argumenterer for at alt av kunstnerisk arbeid bygger på allerede etablerte idéer. «Nobody is born with a style or a voice. We don’t come out of the womb knowing who we are. In the beginning, we learn by pretending to be our heroes. We learn by copying” (Kleon, 2012, s. 33). Dette er jeg selv enig i da jeg mener at det er umulig å ignorere alt av inspirasjon da dette er ofte et resultat av mange år med lytting til musikk, utøving og ekstern påvirkning.
Alle intervjuinformantene brukte denne metoden i startfasen av komposisjonsprosessen. Samtlige beskrev metoden som en prosess der en ukritisk skaper mye materiale i en bestemt tidsperiode. Ofte kunne informantene produsere idéer i 10 minutters lange strekker for å deretter gå tilbake å evaluere og velge ut idéene informantene likte best.
Informanten mente at for prosessen sin del var det mye viktigere å fortsette å generere nytt materiale, enn å bedømme hva materialet er tidlig i komponeringsprosessen. Dette kan jeg si meg enig i etter å ha testet ut denne metoden i mine egne komposisjoner. Jeg produserte tre minutter med materiale der 40 sekunder ble valgt ut. Dette gjorde at selve prosessen tok mye kortere tid da jeg ikke konstant evaluerte hver musikalsk idé jeg hadde. Produktet ble etter min mening også bedre ved å ivareta de intuitive idéene som etter min erfaring ofte er «bedre».
Alle informantene nevnte noen rammeverk som måtte bli satt før de tok i bruk metoden. Dette betydde at informantene valgte seg ut noen «grunnidéer» eller fokusområder som de måtte forholde seg til. Dette kunne variere og kunne være en stemning, gitarsound, form, melodi eller en taktperiode. Disse rammeverkene ble brukt for å ikke gli over til noe som var helt irrelevant. I mine egne komposisjoner bestemte jeg meg for stemninger og stilte inn gitar-soundet jeg ville bruke i komposisjonen. Deretter produserte jeg en mengde med idéer. Informant 1 gir videre eksempler på dette:
I dette kapittelet skal jeg reflekterer jeg rundt de forskjellige metodene samt verktøyene som har blir presentert gjennom oppgaven. Ved å reflektere rundt disse metodene og verktøyene vil jeg presentere forskjellige styrker og svakheter med hver metode og sammenligne mine egne erfaring med funn fra både intervjuene og lydinnsamlingen.
Lydprosessering hadde en stor betydning for både informantene fra intervjuene og lydinnsamlingen. Informant 2 og 3 fra lydinnsamlingen hadde et stort fokus på effekter i komposisjonene sine. Eksempler på dette var bruken av delay, klang, phaser, forskjellige typer vreng og andre rare modulasjonseffekter. Informant 3 brukte for eksempel en unik modulasjons-effekt som kan beskrives som rund, leken og rar. Denne effekten ble et kjennetegn i komposisjonen som ga det et særegent preg. Effekter kan være med å underbygge de musikalske idéene i komposisjonene, og kan styrke allerede etablerte stemninger.
Eksempler på dette er informant 2 sin komposisjon sau som inneholder tydelige rytmiske elementer i kombinasjon med høyrehåndsdemping og forvrengning av gitarsignalet. Hvis en tar vekk forvrenging av gitarsignalet sitter en fortsatt igjen med store deler av stemningen til komposisjonen, men det mangler det tydelige sinte uttrykket som en får av selve vreng effekten. Denne tilnærmingen brukte jeg selv i flere av komposisjonene mine, og hjalp meg med å tydeliggjøre forskjellige stemninger i komposisjonene.
Et eksempel på dette er komposisjonen luftig der jeg allerede tar i bruk intramusikalske teknikker som skaper en svevende stemning. Ved å bruke chorus, delay, klang og vreng forsterket jeg idéene som allerede var på plass. Chorus-effekten ble brukt for å skape litt bevegelse innad i lyden imens delayen og klangen ble brukt for å strekke det jeg spilte lengere ut, i kombinasjon med hardheten og den kantete lyden fra fuzz-pedalen skapte den en mer fullstendig komposisjon.
Et eksempel der effektene blir brukt for å lage en stemning er i komposisjonen verdensrommet til informant 3. Der tok informanten utgangspunkt i store klanger og lange delayer samt modulasjons effekter for å skape en stemning som ikke er der uten effektene. Jeg brukte samme teknikken i komposisjonen min regn. Ene intervjuinformanten brukte også en liknende tilnærming for å etterlikne hvalsang.
Ved å modifisere eller bygge videre på allerede etablerte idéer kan vi skape noe helt unikt. Dette kan bli gjort ved å for eksempel ta utgangspunkt i en melodi endre en del av den for eksempel slutten eller starten. Dette nevner både intervjuinformant 2 og 3 og gir eksempler på hvordan en kan transkribere allerede etablerte idéer for så å modifisere de. Informant 2 presenterte eksempler på dette med melodien til «hvem kan segle». «Den ene låten jeg skrev er basert på «hvem kan segle», da tok jeg første delen av melodien også tenkte jeg, hvilke andre plasser kan melodien gå?». - Informant 2
Modifisering av etablerte idéer er en aktiv handling, men både informant 2 og 3 ga eksempler på hvordan en kunne ta i bruk denne metoden for å etterlikne for eksempel en stemning eller en følelse. «Jeg liker at inspirasjon er et minne om noe du liker også skrive ut fra det» (Informant 3). Informant 3 trekker frem at hen liker at inspirasjonen fra andre skal komme fra et minne. Informanten forklarer at konkrete idéer kan komme i veien for den kreative prosessen og ødelegge. Informant 2 gir et eksempel på akkurat dette da hen skulle transkribere et pianostykke som hen ville ta utgangspunkt i en av komposisjonene sine. Informanten fant fort ut at hen ikke orket å transkribere hele stykker så hen tok utgangspunkt i selve stemningen hen fikk fra akkordprogresjonen. Informanten beskrev akkordprogresjonen som vandrende og at den aldri landet. Dette resulterte i at informanten lagde sin egen akkordprogresjon som baserte seg på disse følelsene, men fra informanten sitt ståsted. Denne metoden brukte jeg i noen av mine egne komposisjoner der jeg etterliknet dissonans fra andre sine komposisjoner uten å vite konkret hva som ble spilt. Dette kan en for eksempel høre i komposisjonen verdensrommet.
Intervju Informant 3 nevner at det spilletekniske er veldig viktig når hen komponerer. Det å utforske forskjellige klangfarger og tekniske sider ved instrumentet kan være både et utgangspunkt for videre komposisjon og en metode for å realisere idéer. Eksempler på dette kan være å lære seg nye teknikker eller utforske instrumentets klang muligheter ved å ta i bruk en ny gitar tuning eller teste ut nye gitar teknikker som legato, dempeteknikker eller høyrehåndteknikker. Eksempler på dette ser en i informant 1 sine komposisjoner der hen har et fokus på gitarteknikker istedenfor lydprosessering. Informanten brukte de forskjellige gitarteknikkene for å skape forskjellige stemninger og lydlandskap.
I komposisjonen sau brukte for eksempel informanten dempeteknikker for å skape en rund gitarlyd. Ved å kombinere dette med raske melodier, triller og legato skapte det en folkelig stemning gjennom komposisjonen. Et annet eksempel på dette er i komposisjonen regn der hen brukte høyrehånds «sweeping» teknikk for å etterligne regnet som treffer vinduet. I kombinasjon med en dynamisk høyrehånds-dempeteknikk gir det komposisjonen en tydelig stemning. Ved at informanten endrer hvor dempet tonene er se for seg hvordan regnet endrer hvor hardt det slår mot vinduet.
En kan argumentere for at disse instrument-teknikkene kan være like effektive som ved hyppigere bruk av lydprosessering. Forskjellene kan en høre ved å sammenlikne min egen regn komposisjon med informant 1 sin. Her kan en høre at komposisjonen til informant 1 er mye tydeligere og informanten har hatt større kontroll over dynamikken og selve komposisjonen. Dette mener jeg har en veldig positiv innvirkning på selve komposisjonen og jeg mener at informanten har fått frem tydeligere idéer enn det jeg har. Dette er etter min mening på grunn av hyppigere bruk av lydprosessering.
Bruken av intramusikalske elementer for å realisere idéer kan være svært nyttige spesielt når vi kobler de med abstrakte konsepter. Intervjuinformant 2 presenterte flere eksempler på hvordan hen kategoriserte intramusikalske elementer til ordet drømmende. Her fant vi akkorder som maj7#11 akkorder, akkordprogresjoner som I-IV, lydisk og hel-tone skalaer og store intervaller. Informanten forklarte også hvordan en kunne ta i bruk lyse tonehøyder og treffe intervaller i akkorden som nieren, sus 2, sus 4 eller maj7. Dette var noe jeg brukte i min egen komposisjon luftig der jeg tok utgangspunkt i en Asus4 akkord og E-moll penta over en A-drone for å skape en svevende effekt. Denne metoden kan hjelpe gitarister til å produsere idéer kjappere, men kan komme med en nedside. Ved å ta i bruk denne metoden kan en ende med å alltid realisere idéer på lik måte da denne metoden ikke tar høyde for forskjellige musikalsk kontekst. Et eksempel på dette er at drømmende ikke nødvendigvis har samme betydning i en rockelåt som i fri jazz. Dette betyr at denne teknikken må brukes med skjønn, men er et godt utgangspunkt for å realisere idéer.
Gjennom forskningsprosjektet har jeg utforsket forskjellige metoder og verktøy for å utløse og realisere idéer gjennom abstrakte konsepter. Dette har for meg vært svært effektivt og jeg mener at det har produsert gode resultat. Disse resultatene betyr derimot ikke at alle kommer til å ha samme erfaring, og for noen kan en slik tilnærming være et større hinder enn noe annet. Informant 3 snakker om dette i intervjuet og sier at abstrakte idéer og metaforer ikke har stor betydning i sine komposisjoner. Informanten nevner derimot at hen tyr til metaforer som et kommunikasjonsverktøy mellom musikere. Selv om informanten mener at dette ikke knyttet til komposisjonene sine så blir mottakeren av disse metaforene nødt til å reagere på disse med musikalske idéer. Jeg mener at dette er et eksempel på at metaforene blir brukt som en metode for å utløse idéer hos involverte utøvere uavhengig om komposisjonen var originalt utløst av abstrakte idéer. Informant 3 gir derimot også et eksempel på hvordan en slik strategi har hindret komposisjonsprosessen. I eksemplet til informanten forteller hen om at uttrykket bålgitar hadde blitt brukt for å utløse musikalske idéer hos informanten. Hen hadde misforstått dette uttrykket, og det hadde endt med at det hadde blitt forskjellige misforståelser. Dette mente informanten var på grunn av en mangel på erfaring, og hen ser tilbake på det nå og får tydelige assosiasjoner til kassegitar, allsang og enkle grep. Informant 1 presenterte lignende eksempler, men konkluderte med at å uttrykke seg om intensjon og effekt fungerer best i komposisjonsprosessen. Dette var fordi konkrete begreper som vers, refreng og melodi sier ingenting om selve innholdet, men bare om rammeverket. Dette betyr derimot ikke at abstrakte idéer og konsepter er den perfekte løsningen, men det kan gi oss en pekepinn på hvor vi vil hen i komposisjonen og kan brukes for å utløse forskjellige idéer. Realiseringen av idéer er på mange måter en mer intramusikalsk affære, og bruken av forskjellige gitarteknikker, lydprosessering og musikkteoretiske midler kan forsterke idéene.