Som nevnt i metode-kapittelet ble intervjuene gjennomført med et semi-strukturert design, dette har gitt meg innsikt i forskjellige metoder og verktøy et utvalg av gitarister bruker i komponerings-prosessen. Jeg har kategorisert informantenes tanker og idéer inn i utløsning- og realiserings-stadiet. Hovedfunnene i intervjuet omhandler utløsningsstadiet siden fokuset i intervjuet var hovedsakelig på idé-generering. Disse verktøyene og metodene kommer jeg til å bruke i min kunstneriske del av oppgaven. Videre diskusjon og refleksjon rundt disse funnene kommer til å bli presentert i kapittel 7.
Utløsningsstadiet i komposisjonsprosessen er tett knyttet til det en kan kalle for inspirasjon, og i dette kapittelet skal jeg presentere forskjellige metoder og verktøy vi kan ta i bruk for å konseptualisere forskjellige idéer. Utløsning og realisering er også tett knyttet til hverandre da selve handlingen vil bli regnet som utløsnings-stadiet. Selve akten av å for eksempel produsere mange musikalske idéer ligger i realisering-stadiet.
I dette kapittelet presenterer jeg funn fra intervjuene som omhandler verktøy og metoder for å generere og utløse idéer.
I. Intuitiv generering av idéer
Alle informantene nevner intuitiv generering av idéer som en del av komponeringsprosessen. Samtlige av informantene beskrev dette som en prosess der en ukritisk skaper mye materiale i en bestemt tidsperiode. Materialet blir deretter senere evaluer og idéene blir deretter brukt videre som et utgangspunkt i komposisjoner.
II. Komponering som en forlengelse av lytting
Alle informantene nevnte eksempler på hvordan allerede etablerte idéer kan bli brukt for å utløse nye idéer. Informantene gir eksempler på melodier, akkordprogresjoner, grooves, lydprosessering og gitartekniske-aspekter som kan være mulige utgangspunkt. To av informantene beskriver også abstrakte utgangspunkt relatert til denne prosessen. Eksempler på dette kan være et minne som utløses av en allerede etablert idé eller «retningen» av en akkordprogresjon.
III. Abstrakte metoder og metaforiske konsepter
Alle informantene nevnte abstrakte metoder for å utløse idéer. Det var en enighet om at natur og miljø kan være gode utgangspunkt for idé-generering. To av informantene ga tydelige eksempler på hvordan dyrekarateristikk, landskap, historier og følelser kan brukes for å utløse ideer. Den siste informanten hadde et annet perspektiv og ga eksempler på hvordan ord og uttrykk kan være utgangspunkt for «sound» og «feel».
IV. Rammeverk for komponering
Alle informantene beskriver også en type rammeverk de setter for seg selv før de begynner komponerings-prosessen. Dette kan være at de spesifikt skal jobbe med en melodi, akkordprogresjon eller stemning.
V. Eksprementering med instrumentet
To av informantene nevnte forskjellige metoder for å utløse nye idéer ved utforskning av nye teknikker, tunings eller «naturlige» klangfarger. Eksempler på dette var DADGAD gitartuning, legato og nye klanglige-muligheter på gitaren.
I dette kapittelet presenterer jeg funn fra intervjuene som omhandler verktøy og metoder for å realisere idéer.
I. Lydprosessering
To av informantene presenterer tydelige eksempler på hvordan effektbruk kan brukes for å realisere idéer. Begge informantene nevner effekter som klang, vreng og modulasjon som viktige elementer for å realisere dyrekarakteristikk. Eksempler på dette var en av informantenes bruk av de presenterte effektene i kombinasjon med endring av volum og vib-arm for å etterlikne hvalsang.
II. Modifisering av allerede etablerte idéer
Alle informantene nevnte metoder som modifiserer eller bygger videre på allerede etablerte idéer. Eksempler på dette er modifiseringen av for eksempel melodier, akkordprogresjoner eller grooves. Konkrete eksempler på dette var en av informantenes modifisering av «Hvem Kan Segle» melodien. Dette ble gjort ved å endre siste halvdelen av melodien som resulterte i en helt ny og unik melodi.
III. Instrument-teknikk
Alle informantene nevnte instrument-teknikker som metode for å realisere idéer. Eksempler på dette var legato, fingerspill og dempeteknikker. En av informantene nevnte for eksempel hvordan en kan bruke raske korte melodier i kombinasjon med dempeteknikker for å representere et lite dyr som løper fort.
IV. Instramusikalske elementer
To av informantene nevnte intramusikalske elementer som en metode for å realisere idéene deres. Informantene ga eksempler på hvordan akkorder, skalaer og intervaller kunne hjelpe med å realisere idéene. Ved å koble intramusikalske elementer til metaforer som drømmende kunne den ene informanten kjappere realisere idéer. Eksempler på dette var informantens bruk av Maj#11 akkorder, I – IV akkordprogresjoner, hel-tone skalaer og store intervaller da hen ville ha et drømmende parti i komposisjonen.