Gjennom lydinnsamlingen har jeg samlet inn eksempler på hvordan tre gitarister har tolket fem forskjellige metaforer. Målet med dette var å samle inn data om hva slags teknikker og verktøy gitaristene tar i bruk når de komponerer. Grunnen for valg av metaforer var for å gi hver musiker frie tøyler til å musisere. Ved bruk av for eksempel et backing track vil det ligge allerede etablerte musikalske idéer som for eksempel groove, tempo og akkorder. Ved å bare gi dem ord har de ingen musikalske føringer som kan påvirke dem. Metaforene er hentet fra det Bråthen (2012) kaller «Nature as Source Domain» som viser til hvordan naturen rundt oss kan bli brukt for å beskrive musikk. Metaforene som ble brukt er disse:
- Verdensrommet
- Daler
- Luftig
- Regn
- Sau
Jeg har gjennomført en fullstendig analyse av hvert lydeksempel som jeg henviser til i metodekapittelet. For å presentere dette på en oversiktlig måte har jeg sortert funnene inn i generelle temaer som beskriver verktøyene informanten bruker. Informantene fikk noen retningslinjer på lydinnsamling, dette handlet om lengden på hver komposisjon og instrumentering. Spesifikt fikk informantene beskjed om å lage en 20 - 40 sekunders komposisjon som bare inneholdt gitar og relevante effekter. Noen av informant 1 sine komposisjoner varer lengere, men jeg har likevel valgt å inkludere hele komposisjonene. I likhet med resultatene fra intervjuene blir data fra lydinnsamlingen videre diskutert og reflektert rundt i kapittel 7.
Alle informantene tok i bruk tonale senter i komposisjonene sine. Ingen av informantene valgte å bruke støyteknikker eller lignende som ikke inneholder et tonalt senter. Det tonale senteret i de forskjellige komposisjonene blir brukt som et ankerpunkt for andre deler av komposisjonen som for eksempel i informant 2 sin komposisjon luftig der hen spiller forskjellige idéer over hverandre.
Det tonale senteret blir brukt for å skape forskjellige lydlandskap.Eksempel på dette er informant 3 sin komposisjon verdensrommet der informanten bruker dette som et ankerpunkt for forskjellige klanger og stemninger. Informant 1 bruker også dette som et ankerpunkt i sin komposisjon luftig der hen tar i bruk en drone for å kunne presentere de svevende melodiene.
Informantene bruker disse akkordprogresjonene for å skape en framdrift i komposisjonene. Eksempler på dette er i informant 2 sin komposisjon sau der informanten bruker akkordprogresjonen til å skape fremdrift og en følelse av sinne. Informant 3 bruker derimot akkordprogresjon for å skape noe som føles endeløst eller svevende.
Informantene brukte konsonerende og dissonerende intervaller for å skape intensitet og stemninger i komposisjonene. Eksempler på dette er den svevende stemningen av informant 2 sitt bruk av oktaver i komposisjonen regn, og de dissonerende intervallene i informant 1 sin komposisjon verdensrommet som kan beskrives som mystiske.
Informantene brukte gitarteknikker for å skape assosiasjoner til sauebreking, verdensrommet og regndråper. I komposisjonen sau til informant 2 bruker informanten både squaling-teknikker og høyrehåndsdempe-teknikker for å etterligne sauebreking og en sint sau som løper bortover. Informant 1 bruker også høyrehånds-dempeteknikker i komposisjonen sau for å skape en rund tone som kan minnes om den myke ullen til sauen. Bruken av en slags fingerteknikk i informant 1 sin komposisjon regn gir komposisjonen en stemning.
Informantene brukte lydprosessering som delay, klang og vreng for å skape forskjellige stemninger og lydlandskap. Informant 2 og 3 sin komposisjon Regn har et tydelig fokus på klang, delay og modulasjons-effekter for å skape forskjellige stemninger. Informant 3 sin bruk av modulasjons-effekter i komposisjonen sau gir sterke inntrykk og kan skape assosiasjoner til «tullete» eller «goofy».