1. Innledning

Min bakgrunn er som utøvende trommeslager. Ved å utforske musikkteknologi i en kombinert rolle som utøver, komponist og produsent håper jeg å kunne oppdage og sette ord på ny kunnskap som kan være relevant for fagfeltene populær-musikkforskning og musikkteknologi, samt for andre trommeslagere. Musikken jeg har produsert vil fungere som en del av oppgaven min. Ved å legge ved en omfattende og eksplisitt beskrivelse og refleksjon av prosessen, vil jeg bidra med ny kunnskap til fagfeltet: «Når vi deler egne musikalske prosesser og reflekterer over erfaringene sammen, styrkes det faglige fellesskapet og ny kunnskap oppstår og beriker feltet vårt» (Norges musikkhøgsskole, u.å.). Ved å sette denne refleksjonen inn i en vitenskapelig kontekst ved bruk av vitenskapelig teori og metode, vil også funnene kunne være relevant for andre musikkvitenskapelige disipliner. 

1.1. Bakgrunn for valg av tema 

I løpet av bachelorstudiet mitt ved Universitet i Agder, med trommesett som hovedinstrument, begynte jeg så smått å lære meg Ableton Live. Gjennom å ha Ableton som bi-instrument i mitt andre studieår og gjennom egen utforskning lærte jeg å produsere og remixe musikk i Ableton. Jeg begynte også å bruke Ableton for å styre tracks og samples med MIDI-kontrollere, noe som ble en del av min rolle som trommeslager i flere band-og artistprosjekter. Disse to måtene å bruke Ableton forble imidlertid adskilt: Enten jobbet jeg kreativt med produksjon og remixing med kun laptop – uten trommesett, eller så brukte jeg Ableton kun som et praktisk verktøy for å reprodusere elektroniske lyder live – som trommeslager. Et av målene for masteroppgaven var å kombinere min kompetanse som trommeslager med den kreative utforskningen i Ableton jeg hadde drevet med tidligere. 

 

Det første jeg ønsket å utforske var kreativ bruk av et hybridoppsett og Ableton Live. Målet med dette var å kunne jobbe med  utgangspunkt i oppsett og teknikker jeg har brukt som trommeslager i pop-konstekst tidligere, men å hente nye perspektiver og teknikker for å skape musikk fra det elektroniske musikkmiljøet. Min erfaring med hybridtrommer før begynt masterstudium var stort sett ganske enkle pop-oppsett for å styre tracks og trigge samples som et tillegg til det akustiske trommesettet. Jeg ønsket å utforske måter å bruke denne teknologien på en mer improvisatorisk måte enn det som er standard i popmusikk.

 

Et annet mål var å finne måter å integrere teknologien mer sømløst inn i trommespillet mitt, både hardware og software. Som nevnt over var min erfaring med å trigge samples begrenset til å ha tilgang til flere lyder enn hva et akustisk trommesett kan produsere. Dette ved hjelp av midi-kontrollere og triggere. Det fungerte fint til sitt bruk, men teknologien opplevdes aldri som en naturlig del av trommesettet, men heller et tillegg til trommesettet. Det gjaldt både hvordan det føltes å spille på, og hvordan de akustiske og elektroniske lydene blenda sammen. Jeg ønsket å lære mer om hvilke muligheter som finnes og eksperimentere med ulike måter å bruke det til å inspirere improvisasjon og komposisjon. 

1.2. Problemstilling og forskningsområde 

Mitt overordnede mål under masterstudiet var å utvide min kompetanse innen bruk av Ableton Live som trommeslager, og spesifikt å utforske kreativ bruk av DAW-en. Med kreativ bruk mener jeg en skapende og utforskende tilnærming, til forskjell fra «praktisk» bruk (som for en trommeslager kan være å spille av tracks eller samples for å løse problemer som oppstår når en ønsker å gjenskape elektroniske lydbilder i en live-situasjon).


Problemstillingen jeg kom fram til lyder derfor slik: Hvordan kan jeg som trommeslager bruke Ableton Live som et kreativt verktøy?


Mitt fokus var å undersøke nye måter jeg kunne bruke Ableton på en kreativ og skapende måte i min praksis som trommeslager  dette gjennom komposisjon. Relatert til denne prosessen har jeg vært interessert i å få innsikt i: 

 

• Ulike måter å bruke Ableton til å komponere som trommeslager
• Hvordan trommespillet mitt påvirkes av Ableton og elektronikken
• Hvordan komposisjonene og soundet mitt påvirkes av teknologien jeg bruker
• Komprovisasjon som komposisjonsmetode (se kapittel 2.5.)

1.3. Avgrensning av oppgaven 

I musikken jeg har produsert i forbindelse med forskningen har jeg vært mest interessert i forholdet mellom trommer og Ableton, og å undersøke hvilke kreative muligheter som finnes. Jeg kommer ikke til å kunne dekke alle tilgjengelige muligheter, men jeg vil ta for meg hvordan jeg har benyttet meg av DAW-en i mitt kunstneriske arbeid knyttet til spørsmålene i kapittelet over. Jeg har også lagt vekt på det jeg kaller kreativ bruk av DAW-en, og skiller det fra andre mer praktiske funksjoner relatert til for eksempel innspilling, miksing eller å styre backing-tracks. Denne oppgaven inneholder ikke en omfattende oversikt over Abletons funksjoner og plugins, kun en beskrivelse av min egen utforskning av DAW-en. Dette gjelder hovedsakelig: 

 

1. Hybridoppsett med triggere på trommesettet (som fungerer som MIDI-kontrollere) 

2. Trommeprosessering – bruk av effekter og prosessering av akustiske trommer 
3. Programmering – programmering av groove 

 

I tillegg til trommer har vokal blitt et sentralt element i komposisjonene mine, ved at vokalen tilfører melodi, harmonikk og tekst. På grunn av oppgavens omfang og interesseområde kommer jeg allikevel ikke til å inkludere utfyllende refleksjoner rundt vokalens rolle i komposisjons-prosessen. Vokalen har stort sett blitt skrevet og spilt inn i etterkant av komponeringen med trommer og Ableton.

1.4. Ableton Live 

I dette prosjektet har jeg brukt Ableton Live 10 og Ableton Live 11. I tillegg til de vanlige funksjonene til en DAW, som innspilling, miksing og komposisjon, er Ableton spesielt utviklet for utøvende musikere og live-spilling. Mange av funksjonene jeg har brukt i denne oppgaven kunne blitt gjort i andre DAWs  Ableton ble valgt på grunn av at det er DAW-en jeg er vant til å jobbe i, noe som gjør arbeidsflyten bedre. Et eksempel er Abletons Drum Rack, som har vært viktig for oppsettet i låt 1. Selv om man kan få til tilsvarende funksjon i for eksempel Logic Pro, opplever jeg at Drum Rack er veldig oversiktlig og intuitivt å jobbe med. Et annet eksempel på hvordan Ableton effektiviserer arbeidsflyten min, er hvordan plugins og effekter legger seg nederst i en rekke i interfacen, og mulighetene for å gruppere og lagre instrument- og effect-racks. 

 

Noen plugins jeg har benyttet meg av i låt 2 kan kun brukes i Ableton, som Abletons Beat Repeat plugin, og Ableton Drummers Simple Step Seqencer (begge kommer jeg tilbake til i kapittel 4.). I tillegg egner Abletons Simpler- og Sampler-devices seg godt til å manipulere lyd, blant annet ved bruk av warping, som gjør det mulig å strekke ut eller komprimere lydklipp uten at de endrer pitch eller kvalitet. Man kan også raskt endre pitch på et sample. 

 

Ableton er kjent for sin session view, som skiller seg fra hvordan andre DAWs organiserer lydfiler, og egner seg spesielt godt for live-bruk og looping. Jeg har imidlertid kun jobbet i arrangement view, som likner andres DAWs som Logic Pro og Pro Tools. Arrangement view gir en horisontal tilnærming som egner seg godt til å arrangere ut hele låter og spille inn lengre strekker musikk (Nesset, 2009, s. 11).

1.5. Representasjonsformer 

I dagens populærmusikk tar låter som regel ikke utgangspunkt i skrevne partitur eller noter, noe som gjør at det ikke finnes én gitt måte å representere musikken skriftlig (Dybo, 2013, s. 9). Derfor må forskeren konstruere sin egen metode for å representere musikken med ord, og denne må velges med utgangspunkt i å på best mulig måte belyse forskingsspørsmålene man ønsker svar på.

 

Utgangspunktet for to av låtene presentert i denne oppgaven har vært komprovisasjon, hvor generering av lyd har vært sentralt helt fra starten av komposisjonsprosessen. Å presentere disse musikalske idéene ved hjelp av notasjon og besifring vil ikke danne det mest relevante bildet av denne prosessen, da disse ikke sier noe om de mest sentrale elementene ved min komposisjonsprosess. Innen populærmusikk er det naturlig «at lyden – det vil si sounden – er det primære, og eventuell notasjon er noe som får en sekundær betydning» (Dybo, 2013, s. 17-18). På bakgrunn av dette har jeg hovedsakelig valg å representere de musikalske idéene mine ved hjelp av audio.

 

En av fordelene med å komponere i en DAW og presentere forskningen min i Research Catalogue er at jeg enkelt kan legge ved lyd-, bilde- og videomateriale. I flere tilfeller vil valg tatt i komposisjonsprosessen komme bedre frem i lyd-, bilde-, eller videoeksempler enn hvis jeg forsøker å forklare det samme med ord og noter. Jeg vil derfor oppfordre leseren til å trykke på videoer, lydklipp, bilder og linker som presenteres underveis i teksten.