Det første jeg har notert meg i arbeidet med hybridtrommer som komposisjonsverktøy er at jeg begynte å lete etter og velge lyder som jeg kunne mappe til triggerne og tromme-paden min. I etterkant har jeg innsett at ikke lydene kom først, men det å finne ut av hvordan lydene skulle trigges i DAW-en. Grunnen til at jeg hoppet over dette steget i loggen var at jeg allerede hadde et oppsett jeg var vant til å bruke for å styre samples i pop-settinger.
Jeg har to Drum Racks, som er stock plugins i Ableton – en som styres av trommepaden (SPD-SX) og en som styres av triggermodulen (TM-6). Jeg har satt det opp slik at jeg har en preset på SPD-en og en preset på TM-6-en hvor hver pad eller trigger samsvarer med en bestemt MIDI-note i Drum Rack-ene. Disse er lagret i mitt User Library med tomme lydfiler, slik at når jeg skal starte på et nytt prosjekt kan jeg raskt legge inn lyder i Drum Rack-ene og vite at de er mappet riktig til triggermodulene.
DR1 er lagt opp for å se ut som SPD-en, slik at det er enkelt å se hvilken pad man legger et sample på. Det er med på å effektivisere arbeidsflyten min. Jeg har ni pads jeg kan spille på, og to stereo trigger-outputs. MIDI-signalet fra Ableton samsvarer med MIDI-notene på en preset på SPD-en.
TM-6 70 er et Drum Rack jeg har lagret så jeg enkelt kan huske hvilken MIDI-note som samsvarer med de ulike triggerne på triggermodulen TM-6. Jeg har også laget en preset (som heter 70) på TM-6-modulen.
Den første idéen jeg hadde i relasjon til komponering og eksperimentering med hybrid-oppsett, var å ha noe tonalt å spille med for å inspirere meg til å improvisere frem idéer som kunne videreutvikles til fullstendige låter.
I denne forbindelsen tok jeg utgangspunkt i videoen til LANDR (2020). Her viser Andrew Marshall, trommeslageren til Billie Eilish, hvordan et 808-sample automeres til å endre tone ved hjelp av Abletons chainselector, slik at en basslinje spilles sammen med basstromma. Jeg ønsket ikke å automere en forhåndsbestemt basslinje som fulgte en grid (for eksempel at tonen endret seg hver takt). En helt tilfeldig basslinje utenfor min kontroll mens jeg spilte var heller ikke ønskelig. Det virket imidlertid interessant å kunne ha en forhåndsbestemt sekvens av basstoner, hvor tonen endret seg for hver gang jeg spilte min eksterne kick-trigger. Jeg hadde kjøpt en rekke plugins fra AbletonDrummer.com som jeg ønsket å teste, og endte opp med å bruke den som heter Simple Step Sequence V2 Short for å gjennomføre idéen med en sequenced bass-linje som trigges av kick-triggeren min:
Plugin-en fungerer slik at når tonen C1 trigges av kick-triggeren, vil først tonen C1, deretter G1 og til slutt B1 spilles av synthen som heter Mini V3. Man har full kontroll over hvilke og hvor mange toner som kan trigges. Note Length er en MIDI-effect som følger med Ableton, som bestemmer hvor langt hvert MIDI-signal fra kicktriggeren min skal vare.
I tillegg til å trigge denne sekvensen med kicktriggeren, trigget jeg også en synth-kick. På rimmen til den akustiske skarptromma mi hadde jeg et clap-sample og på bartriggeren en kort perkussiv klikkelyd. Første innspillingsøkt kastet jeg meg rett ut i å improvisere og utforske dette relativt enkle oppsettet. Her er et utdrag fra det aller første jeg spilte inn i eksperimenteringen med dette hybrid-oppsettet:
Dette var på slutten av sommerferien i 2023, og jeg skulle ha interpretasjon om en ukes tid. Her ønsket jeg å teste noen av disse idéene. Tidsfristen fikk meg til å satse på idéene fra øvingsrommet: jeg «forpliktet» meg til å videreutvikle dem og skape noe av det jeg hadde kommet opp med. Når jeg først satset på dette konseptet, og videreutvikle det som en del av masterprosjektet mitt, ble neste steg å utvide oppsettet for å komme opp med fullstendige og musikalske idéer, samt velge lyder jeg ville bruke. Disse har i stor grad påvirket låtens helhetlige sound og karakter.
Etter å ha lyttet på opptakene gjort 21. august, ønsket jeg flere toner i bass-sekvensen fordi det ble repetitivt og forutsigbart med bare tre toner etter en stund. I tillegg ønsket flere elektroniske lydkilder å eksperimentere med annet enn «bare» en bass-sequence, clap og elektronisk basstromme. Jeg ville utfordre meg selv i forhold til «vanlig» trommesettspill. Jeg endte opp med å velge ut samples hentet fra Splice . Noen er choppet opp og prosessert.
Dette er perklydene jeg brukte tidlig i prosessen - august 2023.DR-1 er lydene jeg spilte fra SPD-SX, og TM-6 70 fra den andre Roland-modulen.
Alle lydene unntatt «impact» trigges som «Shot», som det heter på SPD-en. Det vil si at hver gang jeg slår på padden kommer lyden på nytt. «Impact» trigges som «Alt», som vil si at man alternerer mellom å trigge lyd og stoppe lyden. Det fungerer bra med lengre lyder som man vil kunne stoppe når man ønsker.
En av utfordringene med å spille et hybrid-oppsett er at forventningene til hva man er vant til at skjer når man slår på en tromme forsvinner. Det gjelder både hva slags lyd som kommer ut (for eksempel om det er en skarptromme eller hi-hat), men også forventninger i forhold til sensitivitet, rebound, og volum. Enten man bruker en sample-pad eller eksterne triggere rundt på trommesettet, vil man oppleve at kjente mønstre på trommesettet ikke nødvendigvis flyter like godt. Dette tvang meg til å skape nye idéer basert på hva som låt musikalsk og interessant.
Siden jeg improviserte fram idéer var ikke flyten i spillet mitt like bra som jeg ønsket, men denne grooven er et eksempel på hvordan improvisasjonene på øvingsrommet styrte retningen komposisjonene tok. Grooven fant jeg på et tidlig stadium ved utforsking av patterns på SPD-en, og den dukket opp igjen både på interpret og i den ferdige låta, i ulike variasjoner. Etter å ha blitt kjent med rytmemønsteret og hvordan det føltes å spille på SPD-en, fikk jeg en bedre flyt i spillet, og kunne etter hvert eksperimentere med å gå inn og ut av grooven og improvisere med basstromme-mønsteret.
På dette stadiet av eksperimenteringen hadde jeg funnet fram til mange av groovene, idéene og lydene som endte opp i den ferdige låta. Selv om jeg syntes det fungerte godt med en 7-takters bass-sekvens, var jeg ikke helt fornøyd med sounden av det – det inspirerte meg ikke til å bygge videre på melodiske idéer. Jeg testet derfor ut nye ting jeg kunne trigge med kicktriggeren. En av tilbakemeldingene fra interpret var å bruke større kontraster. Jeg så derfor for meg at jeg kunne bytte på å trigge en hard basslyd og en softere pad eller synth. Etter å ha sett en video hvor Adam Betts viser hybridoppsettet sitt (med Ableton og mange av de samme MIDI-kontrollerne jeg bruker), fikk jeg lyst til å teste trigging av arpeggio med kicktriggeren. Jeg gikk vekk fra pad-idéen, men endte opp med en arpeggio (Flaminnn) og en slags saw-bass (80’s Bit), som begge er presets i Arturia sin Arp 2600 V plugin:
Arpeggioen føltes mer inspirerende og musikalsk å spille med. Den var tonalt repetitiv og startet på nytt hver gang jeg trigget den med kicktriggeren, noe som gjorde det spennende å teste ulike basstrommefigurer og få flere melodiske linjer.
Jeg fortsatte å spille med dette oppsettet jevnlig på øvingsrommet og 1. desember 2023 hadde jeg en innspillings-session hvor jeg improviserte med utgangspunkt i idéene jeg hadde øvd inn. Jeg spilte ikke inn låta i ett take, men spilte lange strekker med variasjoner for å se om det dukket opp noe interessant. Denne prosessen likner det Finnerty (2022) kaller solo komprovisasjon: « I use the DAW to generate material through improvisation that is later harvested and then subjected to my control as the composer» (s. 12). Etter å ha eksperimentert og improvisert med hybridoppsettet mitt, gikk jeg gjennom alt av innspilt materiale og fargekodet delene jeg likte, og gjorde meg notater i loggen hvor jeg refererte til taktnummer.
På dette tidspunktet var jeg ferdig med play time og improviseringen, som jeg hadde brukt til å generere musikalske idéer. Som diskutert i kapittel 2 kan man anse improvisasjon som komposisjon som oppstår i øyeblikket. Så langt i prosessen kan man si at jeg hadde komponert musikalske idéer ved hjelp av improvisasjon. Mitt neste steg ble å organisere disse idéene til en større musikalsk helhet. Formen og strukturen på låt 1 og 2 ble til ved å omorganisere det improvisert materialet ved å flytte på partier i forhold til hverandre, klippe vekk partier eller kopiere og gjenta partier. Dette gjorde jeg i arrangement view. Denne prosessen var delvis inspirert av Makaya McCravens bearbeiding av gamle live- og studioopptak:
I chop a track freehand, like in Arrangement View. I’ll go through the whole track, chop up samples, colour code and then rearrange them. Those could be a variety of different sizes and I’ll rearrange them, re-edit them, then create a little composition collage with different moments of live playing. (Warren, 2020, 8. september)
Etter å ha klipt i live-opptakene fra øvingsrommet og omarrangert dem til en ferdig form spilte jeg inn vokal, og choppet opp og prosseserte den for å gi låten mer melodisk og harmonisk innhold. I tillegg la jeg til én bassynth som hjalp til å fylle inn low-end (som kan høres fra 1:36 og 02:43), samt en «shaker» (som kan høres fra 1:44 og 02:22) som var en loop jeg resamplet fra innspillingen 1. desember. For å skape et mer dynamisk og levende lydbilde brukte jeg også effekter og prosesserings-teknikker som for eksempel distortion, reverb, delay, compression, EQ, panorering, pitch-shifting og chopping av samples, samt automering av diverse parametere. Dette har vært med å påvirke den helhetlige sounden. Fokuset i dette kapittelet har likevel vært designet av hybridoppsettet og hvordan det har utviklet seg over tid til å bli en ferdig komposisjon, noe som har formet låta i større grad. I låt 2, som presenteres i kapittel 4.2 har hovedfokuset vært på prosessering av akustisk trommesett, og i det kapittelet vil jeg beskrive ulike prosesseringsteknikker i større detalj.
Låt 1 – Right before I go – er et resultat av utforskning av hybridoppsett sammen med Ableton Live. Sentrale elementer i utforskningen var å trigge basslyder med en kick-trigger og å lete etter rytmemønstre som fungerte til å spille perkusjon-samples fra en trommepad. Mye av utforskningen har foregått i form av improvisasjon, hvor jeg har utforsket oppsettet gjennom å spille på det. Et annet aspekt av utforskningen var å undersøke nye lyder og justere hvordan disse lydene var fordelt utover triggere og trommepad-en. Til slutt endte jeg opp med et oppsett som opplevdes som musikalsk og inspirerende å spille på, og som inneholdt nok elementer til å skape en fullstendig komposisjon.