Rethinking WTC: a new interpretation of Well-Tempered Clavier by J. S. Bach through the prism of the theory of Boleslav Javorsky
I prosjektet Rethinking the Well-Tempered Clavier (WTC) søkte Natalya Pasichnyk å få ny kunstnerisk innsikt gjennom en tolkningsprosess og gi et bidrag til fornyelsen av metoder i arbeidet med en musikalsk tekst. Prosjektet hadde som mål å finne en ny måte å kommunisere musikalsk mening, utvide pianistens rolle til å være medskapende og utfolde en ny fasett av forståelsen av første bind av WTC av J. S. Bach. Den første inspirasjonskilden var musikologen Boleslav Javorskys idé om at hovedgrunnlaget for WTC er de protestantiske koralene, og at verket er en kunstnerisk tolkning av bilder og handlinger fra Bibelen.
Pasichnyk utviklet en ny metodisk tilnærming i arbeidet med den musikalske teksten som hun kaller «søken etter mening i preludier og fuger». Hennes prosjekt ønsker å fortelle en personlig forståelse av dette ikoniske verket, ikke bare en beskrivende bibelhistorie, men snarere en personlig refleksjon over vår eksistens. Dette innebærer å finne og forstå sammenhengen mellom ord i koralene så vel som andre vokalverk av Bach, og den musikalske teksten til WTC. Dette gir hvert preludium og hver fuge en konkret semantisk betydning som kan plasseres kronologisk i henhold til funnene, slik at hele første bind av WTC blir en enhetlig sammenhengende historie. For å formidle dette benyttes de ekspressive mulighetene i vår tids klaverinstrument. Ved å eksperimentere med og veve sammen motiver fra vokalmusikken med WTCs musikalske tekstur, har Natalya Pasichnyk hatt som mål å formidle sin forståelse av verket. Bach-forsker Albert Schweitzer skrev om WTC at det som "griper, ikke er formen eller strukturen til brikkene, men verdensbildet som reflekteres i dem", og prosjektet ønsker å gjøre forståelsen av dette verdensbildet hørbar for lytteren.
Hennes veiledere gjennom doktorgradsarbeidet har vært professor Einar Røttingen (KMD), Johannes Landgren (Kungliga Musikhögskolan) og førsteamanuensis Hans Knut Sveen (KMD).