“Research on the arts”

Begrepet “research on the arts” bruker Borgdorff til å beskrive en variant av forskning som innebærer en distanse mellom forskeren og det som studeres. Denne tilnærmingen er typisk for akademia innenfor fagfelt som musikkvitenskap og musikkhistorie, hvor forskeren har en objektiv avstand til materialet og forskningsarbeidet foregår på en nøytral og analytisk måte. 

Henk Borgdorff, forfatteren bak boken “The Conflict of the Faculties”, deler mellom tre ulike innfallsvinkler innen kunstforskning:

3.1 Metodisk og teoretisk rammeverk

Det kan bemerkes at det eksisterer en forbindelse mellom de tre områdene som presenteres av Jørgensenutvalget, Hanulla, Suoranta og Vaden samt Borgdorff sin tredeling. Min oppgave vil på bakgrunn av dette basere seg på «Research in the arts» i henhold til Borgdorff sin modell. Da vil mine erfaringer, inspirasjoner, påvirkninger og historie, sett i lys av fagrelevant teori, danne et grunnlag for forskningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet som denne oppgaven bygges på. “The most explicit term of all is practice as research, as it expresses the direct intertwinement of research and practice…”. (Borgdorff, 2012, s.39)


Research in the arts is the most controversial of the three ideal types… It concerns research that does not assume the separation of subject and object, and does not observe a distance between the researcher and the practice of art. Instead, the artistic practice itself is an essential component of both the research and process and the research result. (Borgdorff, 2012, s.38)

Programmusikk defineres som «musikk der komponisten søker å beskrive utenommusikalske fenomener som natur, følelsesmessige tilstander, gjenstander eller handlinger gjennom musikken» (Ruud, 2022). Kanskje en av de mest kjente eksemplene på programmusikk er Antonio Lucio Vivaldis «Four Seasons» som er en konsert for fiolin. I løpet av verket skildrer Vivaldi de fire årstidene gjennom musikalske virkemidler.

Delen av verket som skildrer sommeren beskrives av Àngeles Saavedra:

Kunstnerisk utviklingsarbeid har siden 1995 vært en metode på universitets-og høyskolenivå som sidestilles med all annen type forskning. Dette er ifølge lovdata vedtatt i «Lov om universiteter og høyskoler». I §1-1, b stadfestes det at denne loven har som formål å tilrettelegge for at universiteter og høyskoler skal kunne «utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå». (Universitets- og høyskoleloven, 2005, §1-1, b). I henhold til §1-3, b er det også universitetets og høyskolens oppgave å «utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid». (Universitets- og høyskoleloven, 2005, §1-3, b).


I lovteksten finnes det ikke en definisjon eller en forklaring på hva som legges i begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid. Av nettopp denne årsaken ble Jørgensenutvalget nedsatt i regi av kunstdepartementet i 2007. Jørgensenutvalgets tolking av begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid lyder som følger: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også̊ inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet». (Jørgensen et al., 2007, s.13)

Jørgensenutvalget utrykker videre at deres definisjon inneholder tre begreper som krever ytterligere utdyping:


-       Offentlig tilgjengelig peker på premisset om at det kunstneriske utviklingsarbeidet skal offentlig publiseres på en slik måte at det kan finnes igjen av andre fagfeller for så å kunne videre vurdere det.


 

-       Refleksjon innebærer at det kunstneriske utviklingsarbeidet skal inneholde en omfattende refleksjonsprosess hvor ideer blir utforsket, vurdert og deretter enten forkastet eller videreført mot sluttproduktet. Alt dette gjøres i lys av et bredt kunnskapsfelt og ferdigheter innen skapende og utøvende kunstnerisk virksomhet. 


 

-       Ved at refleksjonen skal gjøres eksplisitt innebærer at det kunstneriske arbeidet ikke kun skal stå på egne ben, men også gjengis i ord og formuleringer i en rapport som beskriver hele refleksjonsprosessen. Om denne eksplisitte refleksjonen kan opprettholde sin egenverdi og formål uavhengig av sitt tilknytningspunkt til et produkt, kan refleksjonen også fremstå som en selvstendig forskningsprosess. (Jørgensen et al., 2007, s.14)

I 2015 ble det publisert en ny rapport av arbeidsgruppen, som ble ledet av seniorrådgiver ved Kunsthøgskolen i Oslo, Nina Malterud. Arbeidsgruppen ble oppnevnt av «Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, Universitets- og høyskolerådet». I rapporten konkluderes det med at Jørgensenutvalgets definisjon på begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid består. Rapporten fremlegger også internasjonale referanser på kunstnerisk utviklingsarbeid, som da vil oversettes til «artistic research» men som likevel innebefatter det samme innhold som det norske begrepet.  (Malterud, Lai, Nyrnes & Thorsen. 2015)

I boken “Artistic research methodology: Narrative, power and the public”, skrevet av Mika Hannula, Juha Suoranta og Tere Vadén, skildres det at det er en vesentlig forskjell mellom kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) og kunstutrykk (art and art making). 

 

Kunstnerisk utviklingsarbeid representerer ikke et kunstutrykk, men heller en form for utviklingsarbeid som opererer på et høyere nivå en selve kunsten. Målet er å dokumentere utviklingsarbeidet gjennom en rapport for å føre utviklingsarbeidet utenfor kunstens verden, og øke oppmerksomheten rundt utviklingsarbeidet innenfor fagfeltet. (Hannula et al., 2014, s. xi).

 

Hannula, Suoranta og Vadén beskriver hvilke tre forskjellige fokusområder en som gjennomfører et kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha. 

Utøveren må perfeksjonere sine ferdigheter, håndverk og kreativitet basert på en hypotese, og dermed kunne beskrive dette med ord.  Deretter skal kunstneren gi tilbake til akademia i form av en vitenskapelig avhandling som omfatter det kunstneriske utviklingsarbeidet som skal ta utgangspunkt i en problemstilling. Forfatterne legger til slutt vekt på at kunstneren skal formidle det oppnådde resultatet av sitt arbeid til fagpersoner innenfor feltet, men også til et bredere publikum. (Hannula et al., 2014, s. xi-xii)

I Saavedras beskrivelse forklarer hun at den høye sommertemperaturen gjør at levende vesener beveger seg langsommere og at dette blir portrettert i musikken. Selv om alt går senere på sommeren er det fortsatt et yrende fugleliv som kan høres i form av den rytmiske fuglekvitringen. (Saavedra, 2010)

 

Som komponist har jeg erfart at denne metoden har vært effektiv tilnærming for meg i mitt virke. Min fremgangsmetode har vært å visualisere scenarioer og narrativ før selve komponeringsprosessen er i gang. Disse scenarioene trenger derimot ikke å følge et dramaturgisk strukturert handlingsforløp, men heller utartes i ulike grader av følelser, sinnsstemninger og refleksjoner. 


The act of doing research must have the freedom of choices and the risks that it needs to take. At the same time, the researcher has to be personally present and take the responsibility for the choices and the interpretation of the conditions of conditions and the materials that he or she gathers and talks and walks with while turning that information into a work of art of any type or any other kind of cultural product. (Hannula et al., 2014, s.4)

We cannot reason, give orders, and tell stories in music. It cannot name persons, times and places connected with what it communicates, although it may characterize them and hint at them. On the other hand, we can express the infinite shades and degrees of mood and emotions better by tones than by other medium. (Niecks, 1969, s.3-4)

It is the heat’s season, Vivaldi tells us that the high temperatures affect men and animals alike with a slowness sensation and doze that it describes musically this way, also describes to us how the cucu in the warm nights of summer sings rhythmically, we also listen to the languid song of a lark in the warm summer sunset. (Saavedra, 2010)

We can justifiably speak of artistic research (‘research in the arts’) when that artistic practice is not only the result of the research but also its methodological vehicle when the research unfolds in and through the acts of creating and performing. This is a distinguishing feature of this research type within the whole of academic research. (Borgdorff, 2012, s147)

3.2 Programmusikk

Denne avhandlingen er et kunstnerisk utviklingsarbeid. I dette kapitelet skal jeg definere hva som ligger i dette begrepet, og videre redegjøre for metodiske valg.

3.1 Kunsterisk utviklingsarbeid

“Research for the arts”

«Research for the arts» er det formålet med forskningen som står sentralt, nemlig det å skape et kunstnerisk produkt. 

(Borgdorff, 2012, s. 37-39).

“Research in the arts”

I «Research in the arts» er fokuset rettet mot å reflektere over kunstneriske handlinger. Denne tilnærmingen innebefatter et utøvende perspektiv, hvor kunstnerens praksis er sentral for både forskningen i seg selv, men også resultatet. Her vektlegges historie, erfaringer og påvirkninger som danner et grunnlag som vil i større eller mindre grad påvirke kunstnerens utøvende og kunstneriske praksis, samt forskning.