Tidligere i oppgaven, hvor jeg redegjør for innhentingen av musikalsk empiri, beskrives observasjonen som har blitt gjort av ornamentale sekstendeler som et gjengående element i tsugaru shamisen. Dette virkemiddelet har jeg etter hvert inkorporert i «Voyage Usu» som et ganske sentralt element i temaets åpning i de to første taktene. Dette ga melodien en større grad av musikalsk lekenhet og originalitet over seg samtidig som at det ga en sterkere følelse av fremdrift.
Som vist i figur 11. er melodien stort sett basert på åttendelsnoter. Dette er et estetisk valg gjort av meg for å skildre damplokomotivets fremdrift. Lyden som kommer av den kraftige motoren som sliter seg oppover den bratte fjellsiden kan høres som en rask og drivende mekanisk lyd som skildres av underdelingene i melodien. Denne følelsen av damplokomotivets fremdrift blir også understreket av at det spilles sekstendeler i hi-hat når tema først presenteres.
Hovedtema i «Voyage Usu» var opprinnelig tiltenkt å spilles på en fretless bassgitar, med den hensikt å nærme seg shamisens spillestil ved å aktivt benytte meg av dens karakteristiske glissandoer. Imidlertid ble det oppdaget et tydelig problem i praksis: fretless-bassen manglet den klart markerte høyfrekvente «klikkelyden» fra plekteret som er en viktig karakteristikk for shamisen. Dette ga opphav til et estetisk dilemma hvor det ble nødvendig å prioritere mellom en glissandopreget spillestil og en klar høyfrekvent tone i hovedtema. Til syvende og sist ble avgjørelsen tatt ut fra praktiske årsaker. Om bassgitaren skulle spille hovedtemaet, hvem skulle da spille bassfiguren? Dette dilemma førte til at gitaren skulle spille melodien. Bassen spiller da grunntonen når tema presenteres, noe som er en direkte påvirkning av tsugaru shamisens karakteristiske sawari.
