Figur 14 viser et skjermbilde fra Logic-prosjektet som jeg benytter til live-fremføring. En forutsetning for at dette kan brukes live er at musikerne som fremfører verkene får høre et metronom underveis. Derfor benytter hele bandet seg av in-ear monitoring hvor de får et metronomsignal som blir sendt fra Live loops-prosjektet. Slik unngår vi uønskede endringer i tempo underveis, og loopene vil spilles av i riktig tempo. 

 

Mine verk komponeres på en teknisk ubegrenset måte. Det vil si at jeg ikke tar hensyn til besetning, tekniske begrensninger eller lydutstyr tilgjengelig. Det er en essensiell del av mitt kompositoriske virke for å kunne fremme min egenart så kompromissløst som mulig. Besetningen som skal fremføre komposisjonene består av fem musikere; en keyboardist, en gitarist, en trommeslager, en perkusjonist og meg selv på bassgitar og synthesizer.

 

 Det er ikke nok instrumenter til å kunne spille komposisjonene som de er tiltenkt, derfor ser jeg meg nødt til å benytte meg av en DAW når jeg skal fremføre musikken live. Dette redegjøres grundigere i kapitel 6.3 og 6.3.1.


 

6.4 Live Loops

6.1 Live-oppsett

6.6 Innstudering med band

Da verkene skulle innstuderes og læres av bandet har vi benyttet oss av ulike innstuderingsmetoder. Målet med øvingene var at alle skulle lære seg verkene utenat og ha selvtillit på sitt eget spill. For at dette skal være mulig vet jeg av erfaring at all usikkerhet rundt fremførelsen av verkene må elimineres. Som musiker er man nødt til å ha full kontroll over alle tema, overganger og formdeler, hvis kan usikkerheten få et merkbart utløp i spillingen. 

Under innstuderingen ble det ikke i brukt noter. I stedet fikk alle musikerne tildelt en lydfil av hver demo til de aktuelle verkene. Demoene hadde funksjon som en grov skisse av verket som gjør at musikeren er nødt til å innstudere materialet først på egenhånd før den endelige øvingen finner sted i felleskap. 

Etter hvert ble det utviklet en tendens til uenighet om verkenes form i fellesøvelsene. Det var ofte usikkerhet rundt verkenes form blant annet hvor lenge og hvor mange ganger hvert motiv skulle spilles. Dette er årsaken til at vi begynte å øve til et guide track, som består av opptak av meg som teller inn til de ulike delene i verkene. Guide tracket forteller først hvilken del som kommer for så å telle inn til den aktuelle delen. Etter å ha gjennomført flere øvinger på denne måten ble guide tracket fjernet. Da ble det tydelig at verkene hadde blitt lært grundigere av musikerne, og mye av usikkerheten rundt formdelene ble borte. Jeg drar paralleller til når man skal lære seg å sykle. Guide tracket fungerte som støttehjul i begynnelsen av læringen. Etter hvert når man har benyttet seg av dette hjelpemiddelet og man begynner å få en viss selvtillit på materialet, fjerner man støttehjulene og man klarer å sykle helt på egenhånd. 

6.3 Digitalt oppsett

Min tilnærming til realiseringen av mine originale musikkverk i en live-sammenheng involverer integrering av digitale verktøy. Dette innebærer bruken av digitale instrumenter og effekter gjennom funksjonen Live Loops som befinner seg i Logic Pro X. Live Loops gjør det mulig å loope både MIDI- og audiofiler i sanntid. Ved å benytte meg av denne funksjonen vil jeg kunne integrere et bredere spekter av musikalske elementer i min live musikkopptreden, enn hva den nåværende besetning tillater. For å optimalisere denne funksjonen er det en stor fordel å benytte seg av en MIDI-kontroller. Årsaken til det er at i stedet for å kontrollere Live Loops via tastaturet og musepekeren på computeren, kan jeg rute disse funksjonene til en fysisk kontroller. Slik vil det være mulig å kontrollere de ulike parameterne raskere i en større grad av performativ musikalsk tilnærming.   


Figur 16. Controller assignments i Logic Pro X. (Privat foto).

Figur 15. SubZero MiniControl. (Privat foto).

Først og fremst er ikke SubZero MiniControl et MIDI-keyboard, men en MIDI-kontroller siden den ikke har noen tangenter. Grunnen til at jeg valgte å benytte meg av denne er at i stedet for å inneholde potensiometre for kontroll av parametre, i dette tilfellet volum, inneholder den fadere. Fadere flyttes opp og ned i et spor i motsetning til potensiometer som skrus rundt. Dette gir meg umiddelbar visuell tilbakemelding på hvor volumet befinner seg i forhold til topp- og bunnpunktet. Over faderne befinner det seg også potensiometer.  Forskjellen på disse fra de som er på MIDI-keyboardet er at de ikke kan skrus 360 grader rundt, men i stedet innehaver en fysisk begrensning. Når de har nådd toppunktet kan de ikke fysisk skrus lengre. I tillegg gjør fadere det mulig å kutte volumet raskere enn man kan på et potensiometer, noe som også er en fordel med å bruke denne type MIDI-kontroller. 

Figur 14. MIDI-keyboard som ble utprøvd på øvelse. (Privat foto).

Nedenfor vil en video bli presentert som gir en beskrivelse av hvordan jeg navigerer i Logic Live Loops med ved hjelp av en MIDI-kontroller og hvordan dette kan være nyttig i en live-situasjon.

Den grønne sirkelen innrammer tempoangivelsen som angis i bpm. Den blå linjen følger angitt tempo for hvert verk og tallene indikerer bpm. på angitt tidspunkt eller sted i settet. Den blå sirkelen innrammer verktittelen. «Voyage Usu» er en tittel i rekken hvor settet er organisert i farger for å enkelt kunne skille de fra hverandre. 

Den røde sirkelen innrammer loopene.  Loopene er audiofiler eller MIDI-filer som spilles av i en loop. Det vil si at de spilles av kontinuerlig gjennom hele fremførelsen, men signalet høres ikke om volumet på sporet er nede. Slik kan loopene spilles av i riktig tempo under en livefremførelse. Loppene er organisert i vertikale kolonner som kalles for scener. Dette angir hvilke looper som skal spilles i gitte scener. En scene er et verk og hvilke som skal spilles av når kontrolleres ved hjelp av MIDI-kontrolleren. Dette er organisert på en slik måte at når jeg trykker på en av trommepaddene med verktittlene så spilles av scenen til den aktuelle komposisjonen.

Kolonnen til høyre i figur 16, med overskriften «control» og «parameter», er oversikten over hvilke funksjoner til angitte parameter, som har blitt lært. I toppen av kolonnen er det første parameteret: «Live Loops Scene». Dette er de vertikale kolonnene av loops som brukes i et verk. I dette bildeeksempelet er det tre forskjellige scener som er tilknyttet hver sin trommepad på MIDI-kontrolleren. Derunder har jeg lagt inn flere funksjoner som cutoff på MIDI-loopene og volum. Start og stop har også blitt lagt inn slik at jeg enkelt kan starte eller stoppe prosjektet når som helst. «Move locators forward/backwards by cycle length» lar meg flytte cycle length, eller syklus-angivelsen, frem eller tilbake i en distanse av sin egen lengde. 

6.5 Controller assignments

For at det digitale oppsettet skal kunne være så funksjonelt som mulig i en livesituasjon er «controller assignment» i Logic Pro X en essensiell egenskap. Dette er en funksjon som lar programmet lære seg å modulere gitte parametere ved hjelp av spesifikke MIDI-kontrollere.

I figur 12 vises hvordan dette organiseres og kontrolleres av de markerte pilene på MIDI-keyboardet. Pilen til høyre flytter cycle-baren forover i prosjektet og pilen til venstre flytter den tilbake. I dette prosjektet er cycle range-baren 2 takter lang som også er en indikasjon på hvor langt den vil bli flyttet siden den flyttes en gang sin egen lengde i gitt retning. Dette gjør det mulig for meg som utøver å bytte mellom flere låter i et sett med bare et Live Loops prosjekt. Cycle-funksjonen er essensiell for at jeg kan fremføre flere verk etter hverandre som alle har forskjellig tempo.

Under følger en video med ytterligere forklaring og demonstrasjon av hva de ulike elementene i Live Loops prosjektet er og hvordan de fungerer.

Behringer Poly D

Den gule sirkelen innrammer sporene. Jeg benytter meg av til sammen fem spor. Spor 1-3 er MIDI-spor og spor 4-5 er Audio-spor. På alle sporene har jeg kontroll over volumet via MIDI-kontrolleren, men på MIDI-sporene kontrolleres flere andre parametere i tillegg. Dette kan som for eksempel være delay, pitch eller cutoff. Siden uadiofilene er spilt inn på forhånd av en synthesizer er det ikke mulig å kontrollere disse nevnte parameterne i like stor grad i sanntid. Derfor behandles spor 4 og 5, altså audiosporene, kun med volumkontroll.

Figur 15. Live Loops-oppsett i Logic Pro X (Privat foto).

6.2 Synthesizere

Min oppsetning for live-opptreden inkluderer tre forskjellige synthesizere. Grunnen til at jeg benytter meg av tre synthesizere er fordi de har blitt tildelt forskjellige musikalske roller innad i verkene. Novation Bass Station II, som er en monofon synthesizer, blir brukt i all hovedsak til bass. Sequential Take 5, som er polyfon, blir hovedsakelig brukt til melodier, men også noe akkordspill. Begge disse synthesizerne har evnen til å lagre presets i en innebygd database slik at det lar seg enkelt gjøre å hente frem ulike patcher som tilhører ulike verk. På denne måten kan lyder og innstillinger produseres på forhånd og variere stort fra verk til verk. Den tredje synthesizeren som blir anvendt i live-sammenheng er en Behringer Poly D. Behringer Poly D er en polyfon synthesizer, men i motsetning til de to andre har den ikke en innebygd database til å lagre patcher. Dette er årsaken til at den blir stort sett brukt til musikalske detaljer som arpeggioer, pads og forskjellige typer støy. Dette åpner opp muligheten for sonisk improvisasjon innad i verkene siden alt av parametre og effekter påvirkes i sanntid uten mulighet for forhåndslagring. 

6.3.1 Midi-kontrollere

 

Bildet til venstre illustrerer hvordan jeg har forberedt MIDI-keyboardet til live-bruk. Øverst på keyboardet er det til sammen 8 trommepadder. Disse er markert med teip hvor jeg har skrevet de forskjellige verktitlene på. Symbolene til venstre på tangentene er start/stopp og pilene på tangentene er «cycle» kontroller som jeg kommer tilbake til i løpet av dette kapittelet. Da jeg utprøvde denne typen MIDI-kontroll på en øvelse oppdaget jeg fort en svakhet som er verdt å påpeke. Volumet blir kontrollert ved hjelp av flere potensiometer som befinner seg oppe til høyre på keyboardet. Problemet med denne løsningen er at det ikke er mulig å få en visuell tilbakemelding på hvor det aktuelle lydnivået befinner seg til enhver tid, ettersom potensiometeret kan skrus rundt uten en fysisk begrensning i sin bevegelse. Dette betyr at selv når volumet allerede har nådd sitt maksimale nivå, er det fortsatt mulig å skru potensiometeret videre. Det samme problemet gjelder også for andre parametre som jeg forsøkte å kontrollere via dette keyboardet. Dette førte til ved flere anledninger at en lydeffekt allerede befant seg på fult volum under låtskifter. Derfor ser jeg meg nødt til å ha full visuell oversikt over hvor alle justerbare parametere befinner seg til enhver tid. 

 

Dette er årsaken til at jeg gikk til anskaffelse av en ny MIDI-kontroller som nettopp kunne gi meg full visuell oversikt over alle parameterne. Da falt valget på en SubZero MiniControl.

Eksempel på hvordan et guide-track kan høres ut i in-ear monitoren.

Sequential Take 5

Novation Bass Station II

Figur 13. Live-oppsett. (Privat foto).

Den rosa sirkelen innrammer cycle range-angivelsen. Cycle kan oversettes til syklus og er en funksjon som lar deg anvende en viss del av prosjektet som skal repeteres eller loopes. Det gule området indikerer hvilken del av prosjektet som loopes.

Figur 15 viser hvordan prosjektet ser ut når verket «Voyage Usu» skal fremføres. Om man ser under den gule baren, som indikerer cycle range, får man øye på låttittelen først deretter tempoangivelsen som i dette tilfellet er 149 bpm.