Ved å bruke Logic Pro X som et komponeringsverktøy fikk verkene god tid til å modnes. Jeg fikk mulighet til å gå tilbake for å lytte og reflektere gjennom hele prosessen og eventuelt endre elementer. Slik kan det at all komponering foregår i en DAW føre til stor kreativ frihet og en eksperimentell prosess. Da får jeg også tilgang på instrumenter som jeg ellers ikke ville hatt, som for eksempel slagverk. Det at jeg kan høre samspillet mellom trommene og de andre elementene i verket allerede veldig tidlig i prosessen har stor betydning for det ferdige produktet i og med at det kan føre til et mer helhetlig og konsist lydbilde.
Når det gjelder spørsmålet om dette prosjektet kunne blitt utført annerledes, er svaret ja. Det finnes alltid alternative måter å gjennomføre et slikt prosjekt på, og jeg ser at mye kunne blitt gjort annerledes eller blitt forbedret. Det er også en mulighet for at andre fremgangsmetoder eller tilnærminger kunne ha ført til andre resultater og innsikter. I retrospekt ser jeg at det kunne ha vært interessant å i større grad fokusere på selve musikkproduksjonen i Logic Pro X enn det jeg har gjort til nå. Produsering i DAW blir stadig mer aktuelt og jeg kunne ha utforsket ulike fremgangsmetoder og digitale verktøy. Jeg kunne også benyttet meg av en DAW som er mer egnet til live-bruk som for eksempel Ableton Live. Dette kunne gjort prosessen enklere og raskere, men kunne også ført til andre kunstneriske valg som ville påvirket live-fremføringen i sin helhet.
Jobben som har blitt gjort i anledning denne avhandlingen har bidratt til en dypere forståelse av min egen signatur som komponist. Det å delta i alle ledd av prosessen fra komponeringen, innspilling og innøving til å måtte stå for alle valg som blir gjort har vært en nyttig opplevelse. Oppgaven har også ført til en bevisstgjøring av hvordan jeg arbeider som komponist og hvordan bruken av digitale verktøy kan resultere i en større grad av kreativ frihet. Utfordringene som har oppstått underveis i prosessen har hjulpet meg til å forstå hvordan en komposisjons reise, fra kunstnerisk ide til innspilling kan effektiviseres og hvordan dette kan formidles på en god måte til medmusikere som skal spille det.
Utforskningsarbeidet av tsugaru shamisen har resultert i en bredere forståelse for Japans rike musikktradisjon. Det at jeg i tillegg har begynt å lære meg språket har fungert som et påskudd av en slik forståelse samtidig som jeg føler en større grad av tilknytning til musikken. Integreringen av tsugaru shamisen kan likevel ha ført til en ubevisst begrensning av kunstnerisk frihet, spesielt ved det soniske aspektet i verkene. Når det kompositoriske ankerpunktet stammer fra et akustisk instrument kan det føre til at verket i sin helhet dreier mot et akustisk lydlandskap.
Formålet med denne avhandlingen har vært å undersøke resultatet av møtet med min signatur som komponist og japansk tradisjonsmusikk. Bakgrunnen for dette har vært ønsket om å tilegne en tydeligere bevisstgjøring og utvikling av mitt eget kunstneriske virke. Det førte til valgte problemstilling: Hvordan anvende japansk tradisjonsmusikk som kompositorisk ankerpunkt i egne originale verk?
Denne avhandlingen har bidratt til en grundig utforskning av min egen signatur som komponist og en bevisstgjøring av hvordan ytre påvirkninger kan reflekteres i musikken ved hjelp av kunstnerisk utviklingsarbeidet.
Verkene vil bli tilgjengeliggjort på alle strømmetjenester i tur og orden mot høsten, i form av både singelslipp og album. I skrivende stund er «Voyage Usu» i mikseprosessen. Derfor vil en premiks av «Voyage Usu», «Pulse», og «Hinode» være tilgjengeliggjort i sin helhet i kapitel 5.5 i denne avhandlingen.