Som komponist har jeg lenge hatt en fascinasjon for ulike musikktradisjoner og hvordan de kan innlemmes i et mer moderne lydbilde. Sett i lys av min bakgrunn fra det norske folkemusikkmiljøet har jeg observert at mange innenfor dette miljøet har et puristisk syn på tradisjonsmusikken og holder den veldig nært. Det er dermed rimelig å tenke seg at mange mennesker med bakgrunn fra den japanske tradisjonsmusikken har den samme emeosjonelle tilnærming til sin egen musikk. Derfor har det vært viktig for meg å forsøke å sette meg inn i og være nysgjerrig på den japanske musikktradisjonen og dens historie slik at min tilnærming blir gjort på en så respektfull måte som mulig. I forbindelse med denne masteravhandlingen har jeg også begynt å studere det japanske språket. Av praktiske årsaker kan dette gjøre mine studier av musikken enklere å gjennomføre med tanke på kildetolkning, men det er også et forståelsesarbeid for å forsøksvis symbolisere min dype respekt og seriøsitet når jeg jobber med denne materien.
Jeg håper denne oppgaven kan bidra til en bevisstgjøring og introdusere den rike japanske musikktradisjonen, dens verdier og estetiske kvaliteter til et bredere publikum. Dette inkluderer både de som vil lese denne avhandlingen og de som vil lytte til det kunstneriske resultatet som skal fremføres og publiseres.
For å kunne gjennomføre denne oppgaven har jeg vært avhengig av samarbeid med medmusikere for å spille inn verkene. Dette fører til at refleksjoner rundt behandling av personopplysninger er noe som må tas stilling til. I samspill med de aktuelle musikerne har jeg valgt å ikke anonymisere dem i denne oppgaven. Årsaken til det er at musikken skal publiseres offentlig og alle medvirkende skal få den rettmessige krediteringen de har krav på. De vil også bli registrert som utøvere på de aktuelle verkene i henhold til Gramo sine satser.
Musikerne som har deltatt på innspillingene er:
Harsha Jerome
Torbjørn Kamfjord Eriksen
Hans-Kristian Holte
Michał Nietyksza
Jeg har observert det at forskjellige typer sjangre og ikke minst tradisjonsmusikk har sine egne spesifikke trekk som gjør det mulig for lytteren å kategorisere anslagsvis hvor denne musikken kommer fra. For eksempel så var det tydelig for mange at The Beatles hadde hentet mye av sin inspirasjon fra India da de brukte sitarens særpregede klang i låten "Norwegian Wood". Disse musikalske referansene kan man også finne igjen i populærkulturell filmestetikk. For eksempel om filmens protagonist reiser til et land i Midtøsten og musikken i bakgrunnen endres til å inkludere ornamentale melodier spilt i harmonisk moll for å skape en eksotisk eller orientalsk sinnsstemning. Selv om det sistnevnte eksempelet er en klisje som forsterker stereotypiske forstillinger om Midtøsten og dens kultur og musikk, er det likevel et sterkt referansepunkt og virkemiddel som kan bidra til at mange av lytterne vil kunne geografisk kategorisere hvor filmens handling finner sted på gitte tidspunkt.
Denne observasjonen fikk meg til å reflektere over hvordan tradisjonelle musikalske elementer kan inkorporeres i egen komposisjon uten å forsterke vestlige stereotypier om den aktuelle kulturen samtidig som man unngår en åpenbar musikalsk referanse i verket.
Denne oppgaven utgjør en del av mitt kunstneriske utviklingsarbeid og fokuseres mot min rolle som komponist, der mine egne originale komposisjoner er objektet for utforskning. Hovedformålet med oppgaven er å undersøke innvirkningen japansk tradisjonsmusikk kan ha på min signatur som komponist. For å avgrense oppgaven ytterligere, er det det japanske tradisjonelle instrumentet shamisen som skal være anvendt kilde for inspirasjon. Eksempler på instrumentspesifikke elementer som skal undersøkes er instrumentets klang, spillestil, og typisk rytmikk. Det er viktig for meg å presisere at hensikten ikke er å anvende disse inspirasjonene like klart som det The Beatles gjør i Norwegian Wood, men heller tilnærme meg materialet som kreativt tilskudd i komponeringsprosessen. Derfor lyder min problemstilling som følgende:
- Hvordan anvende japansk tradisjonsmusikk som kompositorisk ankerpunkt i egne originale verk?
Siden oppgaven baserer seg på meg som komponist er det et naturlig valg å benytte meg hovedsakelig av instrumenter jeg har erfaring med og som jeg har med fra min egen bakgrunn. Derfor vil jeg benytte meg mye av bassgitar og synthesizere i komponeringsprosessen. Siden shamisen er et båndløst instrument har valget falt på å inkludere båndløs bass som et instrument som skal benyttes i denne oppgaven. Dette valget åpner opp for mulighetene for å spille glissando og mikrotonale intervaller, noe som ikke er mulig på en tradisjonell bassgitar. Slik kan instrumentspesifikke elementer og særpreg ved shamisen tilnærmes på en mer presis måte.
Oppgaven fokuseres mot tre forskjellige verk, hvorav alle tre er komponert av meg. Et av verkene er komponert fritt hvor kun mitt nåværende kompositoriske særpreg og min signatur vektlegges. De resterende verkene skal komponeres i etterkant av min utforskning av den japanske tradisjonsmusikken hvor japanske elementer skal aktivt tas i bruk som et kompositorisk ankerpunkt.
Dette fører til at jeg ønsker å stille atskillige delspørsmål for å videre avgrense og spesifisere oppgaven:
- Hvordan kan japansk tradisjonsmusikk integreres i moderne komposisjon, og hvordan kan dette berike og utvide ens kompositoriske uttrykk?
- Hvordan kan et arbeid som dette gjennomføres på en så etisk forsvarlig måte som mulig?