Da komponeringsarbeidet startet ble melodien eller hovedtema først laget. Erfaringene mine tilsier at melodien er et godt utgangspunkt for meg når komponeringsarbeidet iverksettes. En melodi er min historieforteller, altså min egen stemme i mitt musikkverk. De andre komponentene, som for eksempel harmonikk eller rytmikk, er der for å underbygge og forsterke melodiens fortellende stemme. Derfor finner jeg det naturlig å utarbeide en skisse til melodien som får en essensiell funksjon som grunnmur for resten av prosessen.

For valgte komposisjon, «Voyage Usu» visualiserte jeg en togreise. Toget starter reisen sin ved foten av vulkanen Mount Usu, som ligger i Shikotsu-Toya nasjonalpark i Hokkaido, Japan. Dette damplokomotivet  sliter seg opp de bratte skinnene mot toppen av Mount Usu. Når toget nesten er kommet til vulkanens toppunkt flater terrenget seg ut og går inn i en tunnel, som leder toget gjennom vulkanen. Der er det mørkt og jo lengre toget kommer inn i tunellen desto varmere og mørkere blir det.

 

Da melodien ble spilt inn ble det presentert en problemstilling. Jeg anser melodien som det viktigste elementet i dette verket og ønsker dermed at den skal skille seg ut i lydbildet. Melodien virket anonym i det helhetlige lydbildet når jeg hørte den i kontekst av de andre instrumentene, noe som også var en problemstilling i «Pulse». Dette problemet ble da løst ved å spille melodien unisont på synthesizer.

Sett i lys av den erfaringen ønsket jeg dermed å doble melodien i et annet instrument. Først ble synthesizer vurdert, men siden «Voyage Usu» baseres på en mer tradisjonell rockeband-besetning, opplevdes den elektriske lydkvaliteten i synthen noe malplassert sett i verkets helhet. Melodien ble klarere og tydeligere, men den elektroniske lydkvaliteten i synthen gikk på bekostning av verkets helhetlige estetiske stil. Dermed ble konklusjonen at orgelet skulle spille melodien unisont med gitaren. I tillegg ble gitarmelodien dubbet, altså spilt inn helt likt en gang til. Dette førte til en tilfredshet med melodiens klarhet sett i lys av helheten og dens estetiske kvaliteter opplevdes forsterket.

Tidligere i oppgaven, hvor jeg redegjør for innhentingen av musikalsk empiri, beskrives observasjonen som har blitt gjort av ornamentale sekstendeler som et gjengående element i tsugaru shamisen. Dette virkemiddelet har jeg etter hvert inkorporert i «Voyage Usu» som et ganske sentralt element i temaets åpning i de to første taktene. Dette ga melodien en større grad av musikalsk lekenhet og originalitet over seg samtidig som at det ga en sterkere følelse av fremdrift.

Figur 12. Melodi i Voyage Usu. (Privat foto)

Som vist i figur 11. er melodien stort sett basert på åttendelsnoter. Dette er et estetisk valg gjort av meg for å skildre damplokomotivets fremdrift. Lyden som kommer av den kraftige motoren som sliter seg oppover den bratte fjellsiden kan høres som en rask og drivende mekanisk lyd som skildres av underdelingene i melodien. Denne følelsen av damplokomotivets fremdrift blir også understreket av at det spilles sekstendeler i hi-hat når tema først presenteres. 


 

Hovedtema i «Voyage Usu» var opprinnelig tiltenkt å spilles på en fretless bassgitar, med den hensikt å nærme seg shamisens spillestil ved å aktivt benytte meg av dens karakteristiske glissandoer. Imidlertid ble det oppdaget et tydelig problem i praksis: fretless-bassen manglet den klart markerte høyfrekvente «klikkelyden» fra plekteret som er en viktig karakteristikk for shamisen. Dette ga opphav til et estetisk dilemma hvor det ble nødvendig å prioritere mellom en glissandopreget spillestil og en klar høyfrekvent tone i hovedtema. Til syvende og sist ble avgjørelsen tatt ut fra praktiske årsaker. Om bassgitaren skulle spille hovedtemaet, hvem skulle da spille bassfiguren? Dette dilemma førte til at gitaren skulle spille melodien. Bassen spiller da grunntonen når tema presenteres, noe som er en direkte påvirkning av tsugaru shamisens karakteristiske sawari.

Voyage Usu

Figur 11. Tidlig utkast av melodi i Voyage Usu. (Privat foto).