Farge er lys, lys er tid, og tid er erfart lys.
Lys er en hendelse som farger tid. Det gir oss erfaringen av tid. Gjør oss i stand til å anerkjenne at vi er i livet. Gjennom persepsjonen av verden rundt oss i farger. Hele livet har jeg stilt spørsmål til hva jeg ser. Å stille spørsmål er å være i livet. Å stille spørsmål fra den konkrete verden gir et potensiale for svar i en mer abstrahert verden og omvendt. Eller å stille spørsmål basert i det erfarte kan gi innsikt til å si noe om det generelle. Spørsmål som gir tankemodeller og kan utvide vår forståelse. Skifte posisjon, være i bevegelse. Spørsmål som er ment for å åpne tankerom og engasjere, ikke nødvendigvis høste svar.
Barnet stiller spørsmålene høyt. Og deres språk er ofte poetisk og abstrakt. Redusert og lovløst hva gjelder grammatikk. Jeg synes det poetiske og abstraherte språket er nærmere den erfarte verden enn det mer konkrete og deskriptive språket som er normen i voksenverden. ‘Essay on Colour’ (video, 2017, loop, 18 minutter) er skrevet med lys.
Samtaler om farger er en viktig del av utvekslingen mellom barnets og den voksnes verden.
Farger opptrer i tid- det er lysprosesser. Å se lys er en tidsbasert prosess. Prosessen genererer erfaring, den er temporær, og den lyser opp tiden erfaringen tar.
