This is not / Dette er ikke

Anne Marthe Dyvi

The language of art is often poetic and abstract. Reduced and lawless in terms of grammar. I experience the poetic and abstract language as closer to the experienced world than the more concrete and descriptive language that is the norm in the majority of formulations in society. In my artistic practice at the moment, I work with color, movement and time. In the video medium. To say that art is a language is also an assertion, or a worn metaphor. We have no written language rules we agree upon in the arts, no defined alphabet. And maybe that's exactly what the making of art is? Creating form, while challenging form? Being the practitioner, and in that sense defining, in a landscape of concrete and abstract, in definite and indefinite and fluid and solid. To create while shaping the form of it, is something else than performing within a given formation. This contribution to a digital catalogue for artistic research are selections of my work, and thoughts, related to it translated into pieces of texts. Some pieces of text along with some video pieces as well as a print from a video, a so-called 'still'. They are selected to function in different constellations, and for several reasons. A collage as a method and a way to relate to my own work, and with the selection, emphasizes the content of the texts. I apply my own thesis discussed in the text upon my contribution 'here' *. My contribution appears in Vis – Nordic Journal for Artistic Research. The digital is representation. It is not. It is equally important to me that this contributed in form acknowledges that making a presence in an internet-based database is not without hyperlinks. It appears because the other is. * Where is 'here', what is 'here'? (Video and video with sound.) The visual material in this exposition is from the videos 'La ditt liv vitne'(2017), 'Essay on Colour'(2017) and Perceptual Cycle (2016). By Anne Marthe Dyvi.

Video er ikke, det skjer.

Video som medium er flere simultane ‘ting’, en prosess. Video er sendte - eller sendte og opplevde - serielle signaler. Tolket av et sanseapparat. Video er også et rom for fiksjon. Der formen for overføringen av disse signalene, deres karakter, deres assosiative eller konkrete univers kan planlegges og settes sammen. Rekkefølgen av det overførte. Spørsmålet hva er video kan også være når er video. Film var/er å gjennomlyse et bilde i en filmrull. Da er film både en materiell rull med gjennomlysbare bilder, samt en visning mellom begynnelse og slutt av gjeldende rull med film.

Video er et planlagt avsendt signal og det vi sanser eller fatter eksisterer på grunn av overføringsrekkefølgen. Video ‘er’ kun til dels eller ufullstendig når visning ikke forekommer, for video er så sterkt formet av teknologien det vises ved hjelp av. Min påstand er at når visning ikke skjer er video kun sitt eget potensiale om å være video. Video skjer i visning, det har ikke et før-liv eller etter-liv på samme måte som analog film. Video har med sin immaterialitet, men likevel tydelige identitet, gitt oss et interessant døme på hva tid er. Video er både et måleapparat, og et oversettelsesapparat for oss sansende individer, så vi kan få mer innsikt om hva tid er. Video er ikke, video skjer, derfor er video simultane prosesser, med eksistensgrunnlag i det immaterielle og prosessuelle, snarere enn det materielle og statiske.

Tip

Tip