Språktap som følge av politisk dominans, okkupasjon og fordriving er en vanlig erfaring for undertrykte folkegrupper. Mitt kunstneriske utviklingsarbeid, Halo of Shame, undersøker hvordan den vedvarende politiske undertrykkelsen av mitt morsmål, kurdisk, har vært avgjørende for min kunstneriske praksis. Jeg har vært opptatt av at kunsten tilbyr en annen form for språk der verbalspråket mangler, og at den representerer en mulighet til å uttrykke sinne og sorg over tapet av språk og kulturell identitet. Et viktig kunstnerisk verktøy har vært å bruke min egen selvbiografi – å arbeide med utgangspunkt i egne psykologiske og eksistensielle erfaringer.
I tillegg til et slikt personlig utgangspunkt er Halo of Shame også en mer allmenn undersøkelse av den kurdiske visuelle og muntlige kulturarven som er i ferd med å gå tapt. Med Halo of Shame ønsker jeg å skape nye visuelle fortellinger som belyser den kurdiske erfaringen og reflekterer over språktap, motstand og overlevelse, og med det bidra til en bredere diskusjon om kunst som uttrykk for marginaliserte erfaringer.
Halo of Shame består av 33 pågående, tegnede akvareller. Her forsøker jeg å representere metaforisk det tapte kurdiske språket, som er satt sammen av de 34 bokstavene i det kurdiske alfabetet. Jeg ser på Halo of Shame som en tegnet serie av levde erfaringer, hvor strekene i tegningene og akvarellvannets foranderlige natur kan bidra til å bearbeide opplevelser som både jeg og tilskueren måtte ha knyttet til krig, språkløshet, flukt, rasisme og eksil. Gjennom tegninger med akvarell og blekk, tekst, video og stemme har jeg forsøkt å utforske billedkunstens rolle vis-à-vis marginaliserte erfaringer.
Som kunstner føler jeg at jeg er splittet mellom øst og vest: Hva slags bildespråk kan en kurdisk kunstner identifisere seg med? Hva gjør en kurdisk kunstner som mangler referanser og kontekst i det man kan kalle kurdisk kunsthistorie? Hvordan har Vestens kolonialisme, med dens kunsthistoriske kanon, kontra islamsk erobring med bildeforbud og fokus på miniatyrkunst, påvirket mitt billeduttrykk? Jeg har utviklet en hybrid visuell verden med spor av alle disse impulsene. Akvarellene inkluderer også sitater fra tenkere og forfattere, og ikke minst egne skriftlige refleksjoner.
I prosjektet har jeg hentet inspirasjon fra bøker, artikler, telefonsamtaler, personlige møter, deltakelse på litterære seminarer og arrangementer, samt research-reiser til Tyrkia og irakiske Kurdistan, hvor jeg hadde samtaler med kunstnere, forfattere, bokhandlere, politikere, aktivister og personer som har overlevd folkemord og opplevd krigens brutalitet.
Det kunstneriske resultatet av Halo of Shame vises som følger:
Utstilling i Kunstnerforbundet: 3. april – 18. mai 2025
Visning av fire videoarbeider på Cinemateket i Oslo: 06. – 10. april 2025
"Language, as the culture, is the collective memory bank of a people’s experience in history. Culture is almost indistinguishable from the language that makes possible its genesis, growth, banking, articulation, and indeed its transmission from one generation to the next."
Ngũgĩ wa Thiong’o, Decolonising the Mind
