SOUNDING MATTER

 KUNSTNERPRESENTASJON 

v/ Gunhild Mathea Olaussen. Video: Texas © Galleri F 15

PLACE 1 & PLACE 2

Presentasjon av verkene Nicolas W. Hughes, Galleri F15 

Place 1 & 2 er så avhengige av å bli opplevd i rommet at de er vanskelige å fange i foto- eller videodokumentasjon. Nicolas W. Huges beskrivelser i denne filmen sin opplevelse av verkene.

 FOTODOKUMENTASJON

Hold pilen over bildet for fotokreditering, bla i albumet med pilene under rammen.

Utstillingen Sounding Matter var et dybdesøk inn i oss og våre omgivelser. 

Tittelen refererer konkret til klanger som oppstår i møtet mellom oss, rom og materiale, samt til det å lytte som aktiv handling. 
Å lytte er av sentral betydning i de kunstneriske undersøkelsene som arbeider med iscenesettelse av rom gjennom lyd, minimalistisk skulptur og dramaturgiske strukturer. 

Utstillingens verk Interferens, Resonans, Sediment, Place 1 og Place 2 er på ulike vis henvendelser til våre kroppers materialitet, de er omgivelser som søker å berøre nærhetssoner der vi som mennesker på ulike måter kan fornemme at vi inngår i en finmasket sammenfletting med det som omgir oss. Sounding Matter var en soloutstilling som fikk fylle hele Galleri F15.

°

SEDIMENT

Skulptur (8 x 0,4m)

Seks betongelementer med innslag av Acrylic 1. Støpt horisontalt lag på lag i hvit sement blandet med fargepigment og sand hentet fra fire ulike geografiske lokasjoner.

Sediment er et skulpturelt verk som danner en elliptisk halvsirkel som strekker seg over hele lengden av det midterste rommet i andre etasje på Galleri F15 (se utstillingskart og verksbeskrivelser nederst på denne websiden). Den kurvede formen henvender seg til det som ligger utenfor galleribygget og går i dialog med arkitektur og natur. Skulpturen vekker assosiasjoner til fallen arkitektur, en struktur bygd av mennesker og siden tatt over av tiden og naturen.

Sediment kan vekke assosiasjoner til en struktur som er til for å sette seg ned på for å skue ut gjennom vinduene og ut over landskapet på Jeløya, et sted for kontemplasjon, men skulpturen er av skjør kvalitet, for lav og ulendt og ikke fungerende til det formålet, den blir nærmest stående i veien for publikum. Materialet i seg selv er tilegnet den kontemplerende plassen. Sediment står der som et slags omriss av tid som var, av kropper som satt, av spor som ble laget, men fortsatt er med å forme tiden fremover.

Sediment har ingen egenlyd, men i dette rommet møtes den samlede lyden fra alle installasjonene i galleriet som kommer sammen og former en egen komposisjon. Lyden blir aldri helt nær, men slik som lyd høres ut når den kommer fra nærstående rom. Sediment står som et vitne og lytter til hendelsene rundt.

Arbeidet tar utgangspunkt i hvordan tid oppleves ulikt, hvordan vi eldes ulikt ut fra akkumulasjon av levesett, erfaringer og minner, og hvordan tiden er ulik for alt liv og all materie. Geologisk akkumulasjon er avsetting av løsmasse som transporteres med elver, havstrømmer, breer og avleiringer.1 Sediment tar utgangspunkt i slike avleiringer og den fysiske tiden de omfavner.

°

PLACE 1 / PLACE 2

To stedsspesifikke verk. Alternasjoner over rommenes lyd, lys, arkitektur og tidsidentitet. 

I andre etasje på Galleri F15 finnes det to hjørnerom, to hjørnestener. De er like, men har ulik opplevd temperatur, ulik akustikk og vinduene har ulikt utsnitt til naturen utenfor. Ved hjelp av lydkomposisjon og teksturelle endringer i det eksisterende gulvet, dreies rommene subtilt fra å være et tomt rom til et fysisk orientert sted. En reorientering mot bygget i seg selv, til kroppen vår i forhold til byggets kropp og til fortid, nåtid og fremtid som sammenflettet erfaring.

I utviklingen av verkene har jeg fått gjort opptak av rommenes egenlyd, et lydbilde preget av støyen fra ventilasjonanlegg, lysstoffrør, noen som snakker i første etasje, vinden og havet utenfor. Senere har jeg gått i studio og analysert lydbildet og forsøkt å spille det jeg hører med sand, sukker, metall og skarptromme. I galleriet blir komposisjonene spilt over et kvadrofonisk oppsett av hvite høyttalere som tar lite fokus mot rommets vegger. Lydbildet er forvirrende, sant men usant, forundringsverdig beslektet med rommet i seg selv, men uten åpenbar tilknytning.

På gulvet i de to rommene er det malt direkte på gulvet med hvit lasur i formasjoner hentet fra / som en forlengelse av arkitekturen: Som solblekede ruter felt ned i gulvmalingen over tid, som slitasje og som støv eller lys som har samlet seg i hjørnene av rommet.

Place 2 er et sirkulært verk, på gulvet er bare ytterkantene av en sirkel trukket ut mot veggene med hvit lasur. Lydbildet er som en sentrifuge av sand som renner, som beveger seg rundt i kvadrofoni, det kan høres ut som hav, eller vind, men underbevisstheten vet at det ikke helt kan stemme. Som betrakter blir man stående midt i rommet, som i en dusj av hvit støy. Kanskje blir man del av vinden som river utenfor vinduet, bølgene som slår mot land, del av tiden som er et sekund som varer for evig, men som alltid er forbi før en får tak i den. Like fullt er det syntetiske alltid synlig for betrakteren, en er alltid klar over at alt dette er iverksatt stimulering av persepsjon. Likevel kan en kanskje spørre seg om noe av dette ligger latent i rommet.

Place 1 er et dobbelt rom, med to vinduer som står ovenfor hverandre med så vidt i forskjøvet midtakse. Det er som om det som er utenfor skinner, eller renner rett inn i rommet og møter det som skinner inn fra den andre siden av huset: Det ville havet og parterrehagen som ligger på fremsiden av galleriet møter den milde lune bakgården i et skjæringspunkt midt mellom rommene. Men det er noe med den lille skjevheten mellom vinduene, en må liksom ta et lite steg til siden for å se inn i rommet som går ut mot bakgården, og da mister en synet ut mot havet litt. Det er som om alt ligger åpent og tydelig, men så er det like vel noen hjørner der tiden gjemmer seg. Peisen som brant en gang, solen som har vært her før, og det som ligger like rundt hjørnet i tiden, men som vi ikke får helt tak på ennå. I dette rommet er en abstraksjon over lys som faller inn vinduene malt i hvit lasur på gulvet. Lydbildet i rommet høres ut som hav, men ikke hav, ventilasjonsanlegg, men ikke ventilasjonsanlegg, lyden av ild fra ovnen i et kaldt rom.

Rom nummer to i Place 1 vender ut mot bakgården og er et introvert rom, ment for gjennomgang. Dette rommet kan fornemmes som en slags etterklang av utstillingens helhet. Her hører vi en komposisjon for fiolin. Fiolinen svarer svakt på overtonene som den samlede summen av lydene i galleriet produserer. En liten glippe av lys er malt i lasur på gulvet, som etterklangen av noe som akkurat har vært.

°

RESONANS OG INTERFERENS 

Verkene Resonans og Interferens omtales i dybden i forbindelse med visningene på Henie Onstad Kunstsenter og Lydgalleriet, samt i formidlingsmaterialet fra Galleri F15 på denne siden. Det var planlagt konserter i disse installasjonene i helgen 14. og 15.mars, men dette ble avlyst grunnet korona-pandemi. Installasjonene er like fullt komplette i seg selv uten konserter, og fikk god visning med mange besøkende i utstillingsperioden.

 °