Introduksjon
OPPSUMMERT PROSJEKTBESKRIVELSE
I stipendiatprosjektet Mineraler og naturfenomener – Kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert utforskning undersøker jeg hvordan keramisk kunst kan utvikles gjennom teknikker som tar i bruk naturens grunnleggende prinsipper for formdannelse. Undersøkelsene bygger på mange års erfaringer innen det keramiske fagfelt. Nøkkelspørsmål i prosjektet er:
Hvordan vokser, forflyttes og forsvinner en form i landskapet over tid og gjennom naturlige prosesser som eksempelvis erosjon, sedimentering og forvitring?
Hvilke forhold binder en forms kjerne til sin overflate?
Hva handler min emosjonelle tilknytning til leiren og landskapet om?
Nord-Trøndelag, Kattmarka 2009: Jeg gikk rundt på den nå inntørkede leiren. Det var gått tre måneder siden skredet og området var forlatt, men husene, bilene og potteplantene lå der fortsatt. Det var først da jeg berørte den gråblå leiren, at kroppen reagerte. Det gjorde meg uvel. I øyeblikket og i etterkant utløste møtet med skredet en rekke spørsmål til mitt eget arbeid med leire, som både gikk tilbake i tid og fremover, i undringer over hvordan jeg skulle utvikle mitt keramiske arbeid. Jeg følte meg plutselig fremmedgjort fra det materialet som jeg tidligere hadde forbundet med fortrolighet og nærhet, og noe jeg mente at jeg behersket, men hva visste jeg egentlig om leire?
Innen keramikk kjenner jeg til teknikker hvor man kjemisk kan få fast leire til å bli flytende. Kunne det sammenlignes med det jeg hadde sett i Kattmarka? For å finne ut av hvilke mekanismer som forårsaket skredet, ble det naturlig å se på leire med en naturvitenskapelig vinkling. Det førte meg blant annet inn i teorier om partikkelstrukturer. Gjennom sammenligninger forstod jeg at mekanismene ikke var helt de samme, selv om det var flere likhetstrekk. Undersøkelsene åpnet interessante og uventede spørsmål, og etterhvert ble det å se på landskapets former og geologiske prosesser en arbeidsmetode for å stille åpenbare, men også underfundige spørsmål til min praksis og til den tradisjonelle og samtidige keramikk jeg også forholder meg til. Skredet i Kattmarka betød mer enn materialtekniske undersøkelser. Det handlet også om leirens plass i naturen – kontra leirens plass i industrien.
Jeg var blitt konfrontert med leiren som en trussel for mennesket. Leiren som noe uforutsigbart og brutalt. En materie hvis krefter var totalt ustoppelige og hadde forårsaket uoverskuelige ødeleggelser, og som på sitt verste til og med har vært årsak til tapte menneskeliv. Disse bildene har satt seg fast på netthinnen, og når jeg i dag arbeider med leiren og ser materien i de forskjellige faser, hvordan den vrir seg, sprekker opp i dype revner eller etterlater krakeleringsmønstre, så ser jeg landskapet. Et landskap som med øyet kan synes stabilt, men som i realiteten er i konstant bevegelse og forandring.
Stipendiatprosjektet avsluttes med en offentlig visning på Kunstnernes Hus i Oslo under KHiOs Artistic Research Week 22.–27. januar 2019. Det utstilte materialet, i ulike medier som keramikk, rå leire, tegning, collage, artist books, skissebøker, essay, fotografi, videoklipp samt innhentede gjenstander og relevant litteratur, vises som en totallinstallasjon der publikum får innblikk i prosjektets ulike stadier og undersøkelser.
Katrine Køster Holst
juni 2018
Til publikum
Dette er publiseringen av KATRINE KØSTER HOLST doktorgradsprosjekt Mineraler og naturfenomener - kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert forskning. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2014-2019 ved Kunsthøgskolen i Oslo og støttet av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Resultatet presenteres i fire deler.
DEL 4
Dokumentasjon av Boksen.
Materialet er ikke lineært forbundet og kan leses i vilkårlig rekkefølge.
Materialer : Kassen er bygget i finer og papp
Format: 35 x 46 x 5 centimeter
ISBN-nummer: 978-82-92613-84-9
Opplegg på 15 stk
(2 stk tilgjengelige KHiO Bibliotek)
TEKSTER
I siste halvdel av prosjektet begynte jeg å skrive mer konsekvent om arbeidet. Hver tekst skulle representere bare ett tema og ikke referere direkte til noen av de andre tekstene. Når en tekst forgrenet seg, ble det overflødige klippet vekk og ble kimer til nye tekster. Mot slutten sirkulerte mange tekster om hverandre. Noen tekster nådde sine avslutninger etter en halv side, mens andre ble seks sider. Elleve er ferdigstilte og finnes i denne boksen.
Et fellestrekk i tekstene er at de tar utgangspunkt i noe konkret, derav titler som «Kvikkleiren», «Eiketreet» og «Keramikkovnen». Tekstene er uavhengige av hverandre og kan leses hver for seg. Tilsammen gir de et helhetsbilde av refleksjoner gjort i prosjektet.
FOTO MED BILDETEKST
Fotografiene er delvis knyttet til tekstene, men ikke tenkt som direkte illustrasjoner. De kan ses som en visuell oppsummering av prosjektet, med hovedvekt på prosess og verkstedarbeid. Ekskursjoner, referanser og tidligere prosjekter er også representert.
De 11 tekstene er trykt på avispair i A2 format (420 x 594 mm) og deretter brettet. De er trykt med risograf ved Kunsthøgskolens publiseringsverksted.
FOTODAGBOK
Fotografier fra arbeidsprosesser, feltarbeid, skissebøker og annet innhentet materiale er blitt kontinuerlig samlet i ordløse fotodagbøker. Bøkene har vært et viktig verktøy for mitt skriftlige arbeid og et redskap for å få øye på uventede sammenhenger.
Bøkene finnes bare i ét eksemplar. De er printet på rimeligste papirkvalitet, sort/hvitt og bundet for hånd med nål og tråd.
I boksen finnes det en tro kopi av en av fotodagbøkene fra vinteren 2017.
FOTO AV VERK
Fotograf Markus Li Stensrud har gjennom prosjektet dokumentert de keramiske arbeidene. Foto av en keramikkplate fra begge sider og et glasurarkiv.
VIDEO
Da jeg startet med stipendiatprosjektet, kjøpte jeg et videokamera for å dokumentere ekskursjoner, verkstedsprosesser og samtaler. Videoformatet var først tiltenkt som dokumentasjon, men etterhvert viste det seg også at levende bilder var til stor nytte for min refleksjon.
Filmene er ikke verk i seg selv, men et arbeidsverktøy som er enkelt og rått redigert. De har også blitt brukt i forbindelse med diskusjoner på seminarer og i andre presentasjonsforum.
1 fotodagbok kopiert på kopimaskin, 80 gram papir. Sidene er brettet og sydd sammen med nål og tråd.
Format 26 x 20 centimeter
SAMARBEIDSPROSJEKT
I 2016 inviterte jeg min kollega Øystein Dahlstrøm til dialog. Han lånte «Leiretavle no. 9» med til sitt eget atelier i et år for å eksperimentere med tavlen som et råmateriale for fotografering.
Fra e-postutveksling 9. oktober 2017 skriver Øystein:
“I både geologi og arkeologi gjenfortelles ofte virkeligheten fra spor, og vi danner oss et helhetlig bilde av det som var. (...) En slags sedimenter eller spor av virkelighet.”
Fotografier av verk. Digitalt trykk. I kassen finnes 3 større ark (400 g) med trykk på begge sider ( for å illustrere platens overside og underside, og arkivets helhet og detalj) og et enkeltsidet foto fra et samarbeidsprosjekt. Formaterne er beskåret i ulike dimensjoner i underkant av et A3 format ( 420 x 297 mm).