Introduksjon
OPPSUMMERT PROSJEKTBESKRIVELSE
I stipendiatprosjektet Mineraler og naturfenomener – Kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert utforskning undersøker jeg hvordan keramisk kunst kan utvikles gjennom teknikker som tar i bruk naturens grunnleggende prinsipper for formdannelse. Undersøkelsene bygger på mange års erfaringer innen det keramiske fagfelt. Nøkkelspørsmål i prosjektet er:
Hvordan vokser, forflyttes og forsvinner en form i landskapet over tid og gjennom naturlige prosesser som eksempelvis erosjon, sedimentering og forvitring?
Hvilke forhold binder en forms kjerne til sin overflate?
Hva handler min emosjonelle tilknytning til leiren og landskapet om?
Nord-Trøndelag, Kattmarka 2009: Jeg gikk rundt på den nå inntørkede leiren. Det var gått tre måneder siden skredet og området var forlatt, men husene, bilene og potteplantene lå der fortsatt. Det var først da jeg berørte den gråblå leiren, at kroppen reagerte. Det gjorde meg uvel. I øyeblikket og i etterkant utløste møtet med skredet en rekke spørsmål til mitt eget arbeid med leire, som både gikk tilbake i tid og fremover, i undringer over hvordan jeg skulle utvikle mitt keramiske arbeid. Jeg følte meg plutselig fremmedgjort fra det materialet som jeg tidligere hadde forbundet med fortrolighet og nærhet, og noe jeg mente at jeg behersket, men hva visste jeg egentlig om leire?
Innen keramikk kjenner jeg til teknikker hvor man kjemisk kan få fast leire til å bli flytende. Kunne det sammenlignes med det jeg hadde sett i Kattmarka? For å finne ut av hvilke mekanismer som forårsaket skredet, ble det naturlig å se på leire med en naturvitenskapelig vinkling. Det førte meg blant annet inn i teorier om partikkelstrukturer. Gjennom sammenligninger forstod jeg at mekanismene ikke var helt de samme, selv om det var flere likhetstrekk. Undersøkelsene åpnet interessante og uventede spørsmål, og etterhvert ble det å se på landskapets former og geologiske prosesser en arbeidsmetode for å stille åpenbare, men også underfundige spørsmål til min praksis og til den tradisjonelle og samtidige keramikk jeg også forholder meg til. Skredet i Kattmarka betød mer enn materialtekniske undersøkelser. Det handlet også om leirens plass i naturen – kontra leirens plass i industrien.
Jeg var blitt konfrontert med leiren som en trussel for mennesket. Leiren som noe uforutsigbart og brutalt. En materie hvis krefter var totalt ustoppelige og hadde forårsaket uoverskuelige ødeleggelser, og som på sitt verste til og med har vært årsak til tapte menneskeliv. Disse bildene har satt seg fast på netthinnen, og når jeg i dag arbeider med leiren og ser materien i de forskjellige faser, hvordan den vrir seg, sprekker opp i dype revner eller etterlater krakeleringsmønstre, så ser jeg landskapet. Et landskap som med øyet kan synes stabilt, men som i realiteten er i konstant bevegelse og forandring.
Stipendiatprosjektet avsluttes med en offentlig visning på Kunstnernes Hus i Oslo under KHiOs Artistic Research Week 22.–27. januar 2019. Det utstilte materialet, i ulike medier som keramikk, rå leire, tegning, collage, artist books, skissebøker, essay, fotografi, videoklipp samt innhentede gjenstander og relevant litteratur, vises som en totallinstallasjon der publikum får innblikk i prosjektets ulike stadier og undersøkelser.
Katrine Køster Holst
juni 2018
Til publikum
Dette er publiseringen av KATRINE KØSTER HOLST doktorgradsprosjekt Mineraler og naturfenomener - kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert forskning. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2014-2019 ved Kunsthøgskolen i Oslo og støttet av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Resultatet presenteres i fire deler.
DEL 3
Jeg har arbeidet med video og redigering på lik linje med fotografering og skrivning. De er rått redigert og jeg betrakter dem ikke som frittstående verk. De har fungert som dokumentasjons- og formidlingsverktøy og brukt og utviklet i forbindelse med diskusjoner på seminarer og i andre presentasjonsforum.
KONSEPT | 04:30 minutter | 2018
På en gammel skrivemaskin finnes ingen «copy-paste», ingen stavekontroll, ingen internettilgang og ingen tilkobling til printer. Papiret er i maskinen, overstrykninger skjer med blyant og korrigeringer skrives om igjen. Det fysiske, langsomme, mekaniske ligner på mine øvrige arbeidsmetoder og skrivemaskinen har fungert som et viktig bindeledd mellom teori, refleksjon og praksis.
RESPONS | 11:30 minutter | 2018
DEL 1: I 2016 inviterte jeg en rekke kolleger fra flere kunstfelt til et prosjektrom på Kunsthøgskolen i Oslo, hvor de ble presentert for tolv keramikktavler. Etter instrukser skulle de respondere på hva de så, mens de ble filmet.
DEL 2: Under «Summer Academy for Artistic Research» (SAAR) 2016, ved Kunstakademiet i Tromsø, gjør jeg en tilsvarende øvelse hvor deltakerne fritt reflekterer rundt et fragment av en keramisk tavle.
Medvirkende: Janne-Camilla Lyster, Marit Tingleff, Jesper Halle, Olga Schmedling, Stacey Sacks, Niklas Hald, Jyrki Siukonen og Dragan Miletic.
SYSTEM | 08:38 minutter | 2018
I videoen illustrerer jeg hvordan en tegning bygges opp etter et system basert på terningkast. Jeg har lenge arbeidet med å inkorporere systemer og regler i min praksis. Arbeidsprosessene ender ofte i uventede resultater som på en positiv måte utfordrer forestillinger og forventninger. Å arbeide etter systemer er utbredt i mange kunstretninger, i videoen vises klipp hvor musikeren Brian Eno (1948–) og forfatteren Inger Christensen (1935–2009) snakker om systemer.
Lokalitet: Atelier, Vesterhavet i Danmark og utdrag fra dokumentarfilm