Oppgaven: Å få stoffet til å vokse. Utvide det. Få det inn i en form, den scenografiske ideen. Jeg må tenke abstrakt, må måle med en tommestokk. Kan jeg utvide på midten i stedet for på sidene? 30 cm innfelt på midten? At midtstripen fylles av rester, striper, mønster, gull, sølv og diamanter? Som en sprekk i fjellet, der det indre kommer tilsyne... Jeg kjenner på kvalitetene, tykt og tynt, stivt og mykt. Fargetonene når lyset faller inn fra siden, vinkelen man betrakter fra gjør stoffene mørke eller lyse, blanke eller matte.
Jeg har med en bunke med stoffer jeg har kjøpt hos Antonio, møbeltapetsereren i Elgeseter gate. Etter mye om og men fikk jeg noen rester for 700 spenn. Kontant uten kvittering. Han skulle betale parkeringsboten sin med pengene, fikk jeg vite, derfor kontant! Avledning, men viktig for historien at jeg endelig fikk tak i et materiale som hadde historie, som hadde håndtverksfag i renningen, som hadde ligget i Antonios kaotiske butikk kanskje i årevis før jeg plukket dem fram og dro dem ut av tunge hauger med stoffrester.
Den følelsen - av å finne det du leter etter. Skattejakt i historiske lag av materialer.
Jeg legger det store røde fløyelsstoffet utover gulvet. Det er kongelig, mektig, tungt og kraftfullt. Jeg lar meg trekke inn i fløyelsfargens glødende kraft.
Rød fløyel skal fylle 3 x 3 meter i et kvadrat...
Jeg jobber nå med denne ideen om tusen platåer, der et lag dekker over det neste, som arkeologiske lag, flak på flak av materialiteter som spiller seg ut og transformerer. Som en utgravning, en prosess i revers, ikke framover men bakover i tid...
Men nå - spredd utover gulvet rødt i rødt i rosa i velur i fløyel i brokade og tykke lag av vevning. Hva sier materialene til meg? Hva har de å fortelle? Hva vil de?
