Research Catalogue

This exposition or archive is a work in progress, under construction, for gathering material of encounters with junipers.

A 2-part module by the MA Transdisciplinary Studies of ZHdK, Department Kulturanalysen und Vermittlung. Held by Anna Rubi & Eirini Sourgiadaki. Autumn 2023-Spring 2024 Colour perception varies, so do the semantics of colour terminology, for both sighted and blind individuals. The questions around colour perception from ophthalmology or neurobiology perspectives to cognitive and artistic ones, are infinite: Is there a universal human experience of the blue sky, the green grass and the brown soil? How is colour perceived in the brain, how is it translated into a communicable concept and how does it affect our perceived world, our mental and physical state? What is the role of colour in synesthesia? And most importantly, does colour have to do just with vision? In this module we work with the generation of blue colour on print, using the major light source available, the Sun. The Island of Amorgos is often referred to as “Le grand bleu” after the famous french film was shot at location. Its ancient name is “Melania”. “Melani”, the Greek word for ink, (“Melano” for dark blue, cyan) as it is said that in ancient times the place was covered with dark green flora. Our investigation begins exactly with this deep tint. We pay a visit to the famous monastery and the water oracle, walk the trails to observe the sensual -not only vision-based- shades of blue. In the spring term, we participate in local activities such as beach clean-up initiatives of the remote bays by local fishermen and their boats. We visit bee-hives and herb-distilleries, we work with the most basic bits and pieces of the island to capture its essence.

The Birdsong Trilogy is inspired by the playing and singing life of birds. Teater Fot has created three worlds of birdlife, Sparrow, Nightingale & Woodpecker, where the children are allowed, in different ways, to take part in the theatre, dance and music. Verbal language is not in focus, rather the language of listening, movement and music. Audience participation is adjusted to the needs of the different age groups and their specific play culture. This does not always mean bodily interaction, but rather that contact and communicative musicality is attended to. The questions of social relations and interactions in art and with children have been discussed throughout the whole project. The Birdsong Trilogy was coproduced with the regional theatre Trøndelag Teater in 2012, and Sparrow have toured internationally (America, China, South Africa, Italy, Finland). Teater Fot has been one of five companies to take part in the artistic research project SceSam - Interactive dramaturgies in performing arts for children (scesam.no), from 2012-16. Read more about The SceSam artistic research project, including The Birdsong Trilogy: Nagel, L., & Hovik, L. (2016). The SceSam Project – Interactive dramaturgies in performing arts for children. Youth Theatre Journal, 30 (2), 1-22. doi: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/08929092.2016.1225611 Hovik, Lise (2015). Din lytting skal være din sang. Om inntoning, lytting og interaktivitet i scenekunst for små barn. I Strømsøe & Hammer (red.) Drama og skapende prosesser i barnehagen. Fagbokforlaget. (193-209).

This exposition traces the development of a reflective arts and health practice during 2025. It brings together short written episodes, visual documentation, audio notes, and process materials to examine how artists make sense of the emotional, relational, and practical demands of working in care-based and community settings. The work sits alongside a written PDF and expands on it by presenting the reflections in a non-linear, multimodal format suited to artistic research.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

The project presents a distinctive mythopoeic audiovisual language created to express the experience of aging in a female body in the period between the twenties and thirties. Within the context of life in a late capitalist patriarchal society, and both individual and global events, it reflects on the age-old questions of the passage of time and the search for the meaning of life. At the same time, it examines the feelings of pressure, heaviness, and disposability that are part of the shared common experience of women. Through written word, cinematic language, and original author-composed music, it interweaves symbols and situations in which mud and natural metaphors play a significant role.