Research Catalogue

This project aims to develop transcultural approaches of inspiration (which we regard as mutually appreciated intentional and reciprocal artistic influence based on solidarity) by combining approaches from contemporary music composition and improvisation with ethnomusicological and sociological research. We encourage creative (mis)understandings emerging from the interaction between research and artistic practice, and between European art music, folk and non-western styles, in particular from indigenous minorities in Taiwan. Both comprehension and incomprehension yield serendipity and inspiration for new research questions, innovative artistic creation, and applied follow-ups among non-western communities. The project departs from two premises: first, that contemporary western art music as a practice often tends to resort to certain degrees of elitism; and second, that non-western musical knowledge is often either ignored or merely exploited when it comes to compositional inspiration. We do not regard inspiration as unidirectional, an “input” like recording or downloading material for artistic use. Instead, we foster artistic interaction by promoting dialogical and distributed knowledge production in musical encounters. Developing inter­disciplinary and transcultural methodologies of musical creation will contribute on the one hand towards opening up the—rightly or wrongly supposed—“ivory tower of contemporary composition”, and on the other hand will contribute towards the recognition of the artistic value of non-western musical practices. By highlighting the reciprocal nature of inspiration, creative (mis)understandings will result in socially relevant and innovative methodologies for creating and disseminating music with meaning. The methods applied in the proposed project will start out from ethnographic evidence that people living in non-western or traditional societies often use methods of knowledge production within the sonic domain which are commonly unaddressed or even unknown among western contemporary music composers (aside from exotist or orientalistic appropriations of “the other”). The project is designed in four stages: field research and interaction with indigenous communities in Taiwan with a focus on the Tao people on Lanyu Island, collaborative workshops in Vienna, an artistic research and training phase with invited indigenous Taiwanese coaches in Vienna, and feeding back to the field in Taiwan. During all these stages, exchange and coordination between composers, music makers, scholars and source community experts will be essential in order to reflect not only on the creative process, but also to analyse and support strong interaction between creation and society. Re-interaction with source communities as well as audience participation in the widest sense will help to increase the social relevance of the artistic results. The University of Music and Performing Arts Vienna (MDW) will host the project. The contributors are Johannes Kretz (project leader) and Wei-Ya Lin (project co-leader, senior investigator) with their team of seven composers, ten artistic research partners from Taiwan and six artistic and academic consultants with extensive experience in the relevant fields.

Documentation of preliminary steps and collection of musical material and related reflections during the first Term of the Master's Program in Improvisation and World Music. December 2022

'Empowering Collective Performing Arts: A Facilitator’s Collection of Voice and Dance Scores to Overcome Social Barriers' is a practice-led research project that explores the ways to encourage group connection through performing arts activities within diverse communities.

The collaborative process that has fostered the texts in this anthology started with two questions: What does it mean to be a curator who writes, and, more specifically, how can curators write about textiles? Curatorial practices vary just as much as do curators’ interest in and capacity for writing. At the same time, there are prevailing opinions about, and institutional demands on, what kinds of texts curators should provide for audiences, for instance as contributions to art discourses in the form of catalogue essays and the like. The Community of Writers was set up to create time and space to retreat from these outside opinions and demands and to let curiosity and the joy of writing be the driving forces of the writing process. I have had the pleasure of leading this process and am indebted to the individuals who formed the Community of Writers for newfound insights into textile art and the role of textiles in society. The writing process challenged the contributors’ own writing practices, sparked their enthusiasm, playfulness and criticality pushed the project further. Our conversations have deepened and become more entangled over time, and the reader can find traces of this in the texts in this volume.

This exposition traces the development of a reflective arts and health practice during 2025. It brings together short written episodes, visual documentation, audio notes, and process materials to examine how artists make sense of the emotional, relational, and practical demands of working in care-based and community settings. The work sits alongside a written PDF and expands on it by presenting the reflections in a non-linear, multimodal format suited to artistic research.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.