Research Catalogue

What is OASIS? Does it have a spiritual dimension,or is it something temporal that is shaped by social relationships and achieved collectively? It is about the collective, inclusion, a place of relaxation? Does it have to be about proximity between people or a total isolation in a safe domestic environment and introspection? What happens if, within our social fragility, we leave our personal oasis and enter the public realm, where we are exposed under the gaze of others? If we decide to carry with us , even if it means symbolically , our personal domestic objects that make us feel secure and present , as a shield against the uncertainty of the outside world? Is this the answer?

This performance seeks to form visually narratives about gender fluidity, identity, vulnerability, and the sense of the fragmented self in this fast changing world monitored by cameras, frames and the feeling that we are constantly observed . Body is the main research tool, a moving diary. On its surface are imprinted all the stories, desires and fears experienced during the years. They are collected, and then, interpreted kinetically, blurring the boundaries between the material reality, and the reality of the unspoken. A keeper of all the intimate and domestic moments, trying to protect them from the external world. In this journey, Camera obscura is a companion and an opponent.

This research endeavours to reveal the transformative potential of artistic creativity by combining musical improvisation and yoga-based embodied listening practices. The study incorporates three listening practices: humming and self-observation, listening only with the right ear, and listening to the space within the heart. The effects of these experiments are documented in a journal and recorded as audio files. In addition to improvisation as a musical practice and embodied listening, this research also considers how yoga, - which has become an important part of Indian culture over the centuries with its roots in Vedic culture - can shape artistic identity through its philosophical understanding of sound, and its perspectives on the human body as a cosmos. The research emphasizes subjects such as the healing power of humming, chakra energy, collective consciousness, energetic centers of consciousness in the human body and their potential role in transforming the artist's identity. The thoughts and experiences in this research are personal, but the content of this article has been written based on these experiences as an attempt to present visions for global musicians to transition their musicianship into a more universal form, and to pose multifaceted questions to the reader. This paper draws attention to different improvisation techniques makam terminology and explores existing literature to open innovative doors based on holistic experience. The findings reveal the vibrant and energetic connections between the effects of music and vibrations on human life and the body, and the various philosophies that nourish the artist's identity and expression. This thesis encourages improvisation as a form of existence to establish deep spiritual connections with experiences from the past and present. Highlighting dimensions of music that are unnoticeable due to existing industrial structures and education models, the most importantly, esoteric knowledge of the body, inviting the reader to be open-minded for all sonic possibilities.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

The project presents a distinctive mythopoeic audiovisual language created to express the experience of aging in a female body in the period between the twenties and thirties. Within the context of life in a late capitalist patriarchal society, and both individual and global events, it reflects on the age-old questions of the passage of time and the search for the meaning of life. At the same time, it examines the feelings of pressure, heaviness, and disposability that are part of the shared common experience of women. Through written word, cinematic language, and original author-composed music, it interweaves symbols and situations in which mud and natural metaphors play a significant role.

This exposition is part of The Sonic Atelier – Conversations with Contemporary Composers and Producers, a series dedicated to examining the evolving role of the composer in the twenty-first century. Through a Q&A format, the project investigates how contemporary creators navigate hybrid identities across composition, performance, production, and technological craft. This interview features Arnold Kasar, German composer, pianist, producer, and mastering engineer, whose work spans improvisation, ambient sound worlds, classical heritage, and studio-based experimentation. Moving fluidly between the piano, prepared piano techniques, and digital production environments, Kasar constructs musical landscapes where acoustic gesture, electronic texture, and spatial depth coexist as a single expressive field. In the conversation, Kasar reflects on improvisation as the generative core of his practice, on the piano as both an instrument and a source of raw sonic material, and on the studio as an expanded compositional space. He discusses the continuum between writing, producing, and mixing; the role of technology as a creative partner; and the influence of spatial audio, room acoustics, and Dolby Atmos on his musical language. The interview also touches on collaborations, the aesthetics of ambient music, the cultural impact of streaming platforms, and the challenges and possibilities posed by artificial intelligence. Kasar’s reflections reveal a vision of music grounded in human presence and intuitive creation, yet deeply attuned to technological and spatial possibilities—where composition, sound design, and performance converge into a fluid, embodied process of listening, resonance, and transformation.