Research Catalogue

The research explores 'ornamenting' as a transferable method in inter-disciplinary studies, inter-faith dialogues and artistic/therapeutic practices. Adapting techniques of Renaissance musicology, the processes we have developed de-create and re-create vital connections. It is a communica-tions strategy for times of crisis. Starting with simple sonic relations we extend the method far be-yond its traditional musical setting. The practice utilises 'Nothingness' as a component of creativity, providing a novel response to figurations of nothingness as mere negation. Preliminary results sug-gest its potential as a counter force to nihilism and social dislocation. The work divides into four areas. 1. Primary research on relationships between sound, meaning, and the sense(s) of self, exploring how sense is made of Otherness via processes akin to musical praxis: consonance, dissonance, 'pure voice' and ornamentation. 2. To apply this new perspective to a range of exile experiences – mourning, social disconnection, ex-communication and aggres-sive 'Othering'. 3. To investigate the cancelling of normal time-conditions in crisis situations such as trauma, dementia, and mystical experience, relating non-linear temporality to creative practice and healing. 4. To widely disseminate our results and methods as contributions to the methodology of artistic research via journal articles, live workshops and performances, and a book of original, praxical, testable, and teach-able interventions.

This exposition is a documentary project on the artistic research project Neither Fish nor Fowl. The research project consists of theater making, film making, workshops, performances and writing, and explores the wondrous worlds of becoming in theatre for early years. Together with my theater company Teater Fot, I have been investigating the significance of affect as philosophical, emotional, and material inspiration in the creative process, and in relation to young children in Theater for Early Years. Neither Fish nor Fowl was conducted as a performance project from April 2017 to March 2020. During this period, the research process was documented in RC, presenting methods, writings, and reflections along the way. The pre-production performance (for babies 0-2) was shown at the festival Olavsfestdagene in Trondheim, Norway, summer 2017 and at Trondheim Kunsthall autumn 2017. The full production, Begynnelser (for 3-5 years), was presented in april 2018 in co-production with the venue Teaterhuset Avant Garden in Trondheim. Baby Becomings (0-2 years), was presented at festivals and for kindergartens in Trondheim autumn 2018, and the final version Himmel & Hav / Sky & Sea was presented at Rosendal Teater in in March 2020, touring kindergartens for one week. Animalium (2019) was a spin-off production with film making, workshops, visiting exhibition spaces and other public spaces. An exposition in VIS - Nordic Journal for Artistic Research #2 on the theme Estrangement was published in 2020 through RC. In the period 2020-26 Animalium has become a new site specific research project, looking at post humanist approaches to different sites such as kindergarten spaces, libraries and art exhibition spaces, documented as an ongoing research project here. In 2026 a new version of Sky & Sea will be produced for kindergarten touring: Himmelfiskene.

Arts-based-philosophy is an emerging research concept at the cutting edge of the arts, philosophy and the Sciences in which cross-disciplinary research collectives align their research practices to finally stage their investigations in field-performances, shared with the public. Our research explores the significance of the HEART in artistic research and performance philosophy from a cross-cultural perspective, partially based on the concepts of the HEART in the works of two artist-philosophers, in which philosophy already became arts-based-philosophy: Nietzsche’s Thus Spoke Zarathustra and Aurobindo’s poetic opus magnum Savitri. We generally assume that the works of artist-philosophers are not only engaged in “creating concepts” (Deleuze), but their concepts are also meant to be staged artistically to let them bodily matter in fact. The role of the HEART in respect to this process of “bodily mattering” is the core objective under investigation: Firstly, because we hold that atmospheres trigger the HEART of a lived-body to taste the flavor of things it is environmentally engaged with basically in an aesthetic manner (Nietzsche). In this respect the analysis of the classical notion for the aesthete in Indian philosophy and aesthetics, sahṛdaya––which literally means, “somebody, with a HEART”––becomes crucial. Secondly, because the HEART is said to be not just reducible to one’s manifest Nature, but has access to one’s virtual Nature as well. The creation hymn in the oldest of all Vedas (Rgveda) for instance informs us that a HEART is capable of crossing being (sat) & non-being (asat), which makes it fluctuate among these two realms and even allows its aspirations to let virtual possibilities matter. Such concepts show striking similarities with contemporary concepts in philosophy-physics, e.g. the concepts of “virtual particles” and “quantum vacuum fluctuations” (Barad).

This exposition traces the development of a reflective arts and health practice during 2025. It brings together short written episodes, visual documentation, audio notes, and process materials to examine how artists make sense of the emotional, relational, and practical demands of working in care-based and community settings. The work sits alongside a written PDF and expands on it by presenting the reflections in a non-linear, multimodal format suited to artistic research.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

Home page of the Journal of Sonic Studies