Research Catalogue

We, Anna N. and Barb/Brab, started an exchange of thoughts about the meaning of "aut" – as in aut/istic and aut/oimmune. We are interested in what it means to live as auts, to write about it in regard to everydaily life, in regard to the medical discourses about autism and autoimmunity, and in regard to the view of the "others", the not-auts. In the context of language-based artistic research we seek to develop practices that allow for investigating the meaning of aut on different levels of our existence. * (Speaking out and at the same time speaking as auts, but also speaking in a language called "aut")

Focaris parte de la conexión entre el fuego y el hogar como espacios de encuentro, protección y transformación. La obra se desarrolla a través de un diálogo entre la expresión individual y el encuentro colectivo, representado por la reunión en torno a una mesa o una hoguera. Cada bailarín expresa su "fuego interno" en solos apoyados por el grupo, generando conexiones y contrastes a través de la coreografía. La narrativa de la obra está construida bajo la estructura del teatro griego, donde el coro acompaña, enfatiza y dialoga con las acciones individuales. La accesibilidad está integrada en la dramaturgia, transformando la LSC, la audiodescripción y los elementos visuales en recursos estéticos. El papel, como material escénico, simboliza la metamorfosis del fuego: puede ser plegado, roto, iluminado y animado, representando los diferentes estados de la llama y la transmisión de energía. A través de la combinación de movimiento, sonido y visualidad, Focaris no solo busca ser una experiencia sensorial envolvente, sino también un espacio de inclusión donde cada espectador, independiente de sus capacidades sensoriales, pueda conectar con la obra de manera autónoma y significativa.

In this exhibition the concept of responsibility is linked to performance art through the analysis of the performative installation Las guerras púdicas (2019).

I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk2 ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var printet på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med, og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet.

Brent blåleire fra Feiring bruk avdeling Kulmoen, opprinnelig fra Alnabru, blandet med sagflis fra KHiOs treverksted, chamotte og breavsetningssand. Del av relieff til kunst i offentlig rom oppdrag, som feilbrente. Her kuttet igjennom med diamantsag på KHiOs keramikkversted.

Landaktig poesi/Poetics of landness/Tiémpo de las tierras er en pågående samarbeids- og utvekslingsplattform mellom Stacy Jo Scott (OR, USA), Arely Amaut (Cusco, Peru) og Sigrid Espelien (Oslo, Norge).