Research Catalogue

Maxlab was a research group at the Royal Academy of Fine Arts Antwerp (01/01/2013–19/12/2025), coordinated by Janna Beck, that explored how digital tools could actively shape artistic practice. Unofficial Maxlab Archive offers an overview of its many endeavours, developed in collaboration with researchers, artists, students, and a wide range of partners, framing technology as a co-worker and infrastructure as a space for encounter. The archive brings together collective projects alongside distinct artistic research trajectories. Large-scale collaborative formats—such as projection environments, digital drawing platforms, and transnational studio practices—coexisted with research projects rooted in personal authorship and specific artistic questions. These trajectories were linked through a shared vision on digitalisation in the arts, grounded in adaptability, digital autonomy, and an active understanding of technology as material and condition. The projects collected here demonstrate how lightweight, flexible setups can enable artistic processes across locations and time zones, while leaving room for singular focus and situated inquiry. Digital autonomy is central: technology is neither spectacle nor end goal, but something to be understood, adjusted, and appropriated in order to keep artistic agency open. Rather than operating as a fixed structure, Maxlab functioned as an evolving ecosystem that designed situations for collaboration, circulation of authorship, and productive friction. Openness, simplicity, and adaptability were not merely technical choices, but ethical and artistic positions. Through this lens, the archive documents how research practices emerged in unexpected contexts—rooftops in Havana, community centres in Durban, deserts, planetariums, and festivals—wherever people, technology, and place intersected. The archive captures this way of working and the energy generated when a laboratory exists primarily as a method rather than an institution.

Draft MA thesis

MA Seminar – Reflection and Method in Artistic Research This MA seminar explores how reflection and method intertwine in artistic research. Through a series of presentations and discussions, the seminar examines how artistic processes can generate knowledge and how this knowledge may be articulated and shared. Invited speakers – Marsha Bradfield (Central Saint Martins, London), Sergej Tchirkov (University of Bergen) and Jostein Gundersen (University of Bergen) – each present distinct approaches to artistic research, spanning visual art, music, and interdisciplinary practice. Their contributions highlight the diversity of methods and the critical importance of situated reflection within creative practice. The seminar concludes with a collective panel conversation focusing on how artistic research can balance openness and rigour, intuition and analysis, collaboration and individual voice.

This exposition traces the development of a reflective arts and health practice during 2025. It brings together short written episodes, visual documentation, audio notes, and process materials to examine how artists make sense of the emotional, relational, and practical demands of working in care-based and community settings. The work sits alongside a written PDF and expands on it by presenting the reflections in a non-linear, multimodal format suited to artistic research.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.

The project presents a distinctive mythopoeic audiovisual language created to express the experience of aging in a female body in the period between the twenties and thirties. Within the context of life in a late capitalist patriarchal society, and both individual and global events, it reflects on the age-old questions of the passage of time and the search for the meaning of life. At the same time, it examines the feelings of pressure, heaviness, and disposability that are part of the shared common experience of women. Through written word, cinematic language, and original author-composed music, it interweaves symbols and situations in which mud and natural metaphors play a significant role.