Research Catalogue

A conversation between violinist Peter Herresthal and composer Eivind Buene about performing Buene's Violin Concerto.

The SIG Facilitating took shape at the 2023 SAR Conference in Trondheim, after observing over an extended time how frequently artists, artistic researchers and even policy makers refer to facilitation when describing interactions with audiences, communities and research partners. Finding ways to examine such facilitating processes is crucial to the work under way. We know that facilitating practices exist widely in interactive and community based art, and in theater and the performing arts, for example using games, props and improvisation. There are intersections with pedagogy and professional facilitation and coaching, with at least the latter understood as prizing outcomes over processes. The SIG Facilitating asks: What does it mean to facilitate as part of artistic research? Why is this focus emerging now? How are we drawing on a greater web? Organized by Marija Griniuk, Postdoctoral researcher at Vilnius Academy of Arts, and director at Sami Center for Contemporary Art in Norway; Janne-Camilla Lyster, Associate Professor, Oslo National Academy of the Arts; and Adelheid Mers, Professor, School of the Art Institute of Chicago (coordinator). Contact: sigfacilitating@gmail.com

Sculpture You is an act of becoming, an ongoing process of altering your senses and to reflect upon the attention, respect and care you invest while walking the sculpture trail. During the first act you transform into a temporary sculpture. During the second act you perform a ritual in front of each sculpture on the trail. For each of the acts, read through instructions prior to doing the movements.

Denne leira og beholderen representerer blåleire som en del av byggeplasser og byggenæringen i prosjektet. Denne lokasjonen er et interessant ikke-sted1 i et trafikknutepunkt på Økern, der det er overraskende å finne leire.

I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk2 ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var printet på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med, og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet.

Brent blåleire fra Feiring bruk avdeling Kulmoen, opprinnelig fra Alnabru, blandet med sagflis fra KHiOs treverksted, chamotte og breavsetningssand. Del av relieff til kunst i offentlig rom oppdrag, som feilbrente. Her kuttet igjennom med diamantsag på KHiOs keramikkversted.