Research Catalogue

This performance seeks to form visually narratives about gender fluidity, identity, vulnerability, and the sense of the fragmented self in this fast changing world monitored by cameras, frames and the feeling that we are constantly observed . Body is the main research tool, a moving diary. On its surface are imprinted all the stories, desires and fears experienced during the years. They are collected, and then, interpreted kinetically, blurring the boundaries between the material reality, and the reality of the unspoken. A keeper of all the intimate and domestic moments, trying to protect them from the external world. In this journey, Camera obscura is a companion and an opponent.

This research endeavours to reveal the transformative potential of artistic creativity by combining musical improvisation and yoga-based embodied listening practices. The study incorporates three listening practices: humming and self-observation, listening only with the right ear, and listening to the space within the heart. The effects of these experiments are documented in a journal and recorded as audio files. In addition to improvisation as a musical practice and embodied listening, this research also considers how yoga, - which has become an important part of Indian culture over the centuries with its roots in Vedic culture - can shape artistic identity through its philosophical understanding of sound, and its perspectives on the human body as a cosmos. The research emphasizes subjects such as the healing power of humming, chakra energy, collective consciousness, energetic centers of consciousness in the human body and their potential role in transforming the artist's identity. The thoughts and experiences in this research are personal, but the content of this article has been written based on these experiences as an attempt to present visions for global musicians to transition their musicianship into a more universal form, and to pose multifaceted questions to the reader. This paper draws attention to different improvisation techniques makam terminology and explores existing literature to open innovative doors based on holistic experience. The findings reveal the vibrant and energetic connections between the effects of music and vibrations on human life and the body, and the various philosophies that nourish the artist's identity and expression. This thesis encourages improvisation as a form of existence to establish deep spiritual connections with experiences from the past and present. Highlighting dimensions of music that are unnoticeable due to existing industrial structures and education models, the most importantly, esoteric knowledge of the body, inviting the reader to be open-minded for all sonic possibilities.

The context of generative processes encapsulates relevant data that influence the behavior of an algorithm including mental domains and 'internal' dimensions of a particular context such as goals and decision making. Of creative importance is how an algorithmic process reacts to the influence of its environment, the enclosing conditions from which it emerges. Given a clearly defined set of resources, a variety of processes can operate within the boundaries imposed by a certain context. Such a shared space can be seen as a composable structure, a space where both composition and generative activity take place. Contributing to the evolving properties of a certain situation, the persistence of state means that an environment behaves according to the previous activity that has occurred within it. Opposed to an amnesic situation, a persistent environment can resume previous developments, adapt to long-term interactions and evolve over time. Based on persistence and gradual change, the temporal unfolding of generative processes has an important impact on the becoming of compositional algorithms and the sound material they create.

The collaborative process that has fostered the texts in this anthology started with two questions: What does it mean to be a curator who writes, and, more specifically, how can curators write about textiles? Curatorial practices vary just as much as do curators’ interest in and capacity for writing. At the same time, there are prevailing opinions about, and institutional demands on, what kinds of texts curators should provide for audiences, for instance as contributions to art discourses in the form of catalogue essays and the like. The Community of Writers was set up to create time and space to retreat from these outside opinions and demands and to let curiosity and the joy of writing be the driving forces of the writing process. I have had the pleasure of leading this process and am indebted to the individuals who formed the Community of Writers for newfound insights into textile art and the role of textiles in society. The writing process challenged the contributors’ own writing practices, sparked their enthusiasm, playfulness and criticality pushed the project further. Our conversations have deepened and become more entangled over time, and the reader can find traces of this in the texts in this volume.

This exposition traces the development of a reflective arts and health practice during 2025. It brings together short written episodes, visual documentation, audio notes, and process materials to examine how artists make sense of the emotional, relational, and practical demands of working in care-based and community settings. The work sits alongside a written PDF and expands on it by presenting the reflections in a non-linear, multimodal format suited to artistic research.

Den akustiske og improviserte musikken er fundamentert på modeller som tar utgangspunkt i kollektivitet og samspill. Utgivelser av denne musikken baserer seg på å spille inn og dokumentere former for samspill, og altså lydfeste situasjoner som har foregått samtidig og i samme rom. ‘Stilarten’ vi karakteriserer som støymusikk er i høyeste grad også basert på samspill, men hvor innspillings- og utgivelsesprosessen er tuftet på andre kreative og skapende modeller. Her er prosessene rundt tid og rom ofte konstruert og manipulert via digitale eller analoge teknologier. Point of Return (improvisatoriske referansepunkt i tid og rom) er et prosjekt som går ut på å finne overføringsverdi mellom modellene, prosessene, rommene og bruken av tid. Største del av platesamlinga mi består av innspillinger fra 1960-tallet, for det meste jazzutgivelser fra USA, litt mindre av den såkalte europeiske improviserte musikken. Flesteparten er live-innspillinger tror jeg. Det er i hvert fall de jeg oftest setter på når jeg er alene hjemme – altså live platene. Etter hvert har vi blitt flere i husholdningen som jeg gledelig deler platesamlinga mi med, men ettersom min eldste datter på snart 8 år ikke har det samme romantiske (og analytiske) forholdet til den improviserte, akustiske og instrumentale musikken som meg, og ettersom jeg ikke har det samme romantiske forholdet til hennes Spotify-liste, har vi funnet ut at Beatles er noe vi begge kan sette på, noe begge kan nyte og synge med på. Vi har funnet fram til musikk innspilt lenge før vi begge ble født, men som begge har en emosjonell referanse til. Et lite segment av samlinga mi består av utgivelser fra den såkalte støymusikken. Disse platene hører jeg sjelden på (må jeg innrømme). Innkjøpene er som regel utført på grunnlag av (tidvis ikke helt edru) shopping på utenlandsreiser, og ofte på grunnlag av de kule omslagene. Likevel setter jeg stor pris på å være publikum på konserter med annonsert støymusikk. Det er noe magisk med disse konsertene, og jeg setter stor pris på at jeg ikke kan ‘sette fingeren’ på hva det er jeg liker med dem. Det handler kanskje om et fravær av analytiske egenskaper når det gjelder denne stilarten, jeg er litt ‘novise’, den er ikke min. Konsertene transporterer meg bort fra et analytisk ståsted og jeg setter stor pris på det oppstykkede lydlandskapet og de uvanlige elektroniske og soniske strukturene i musikken. Ingen av støymusikkplatene i samlinga mi er spilt inn live, og nesten alle er spilt inn av to utøvere, og på baksiden av omslagene oppgis det ofte at de har spilt inn musikken i hvert sitt studio, på ulik tid, men at utgivelsen likevel er produsert av begge to – som to adskilte og likeverdige improviserende komponister. Prosessen i mitt doktorgradsarbeid har i utgangspunktet gått ut på å spille inn musikk fra én og én utøver i isolasjon, for så å flytte dette innspilte materiale inn i en annen tid, i et annet sonisk rom, hvor musikken treffer (settes sammen med) annet innspilt improvisert materiale fra andre musikere. Arbeidet har i stor grad bestått i å eksperimentere med sammensetninger; versjoner av helheter, hvordan solistiske komponenter passer/ikke passer sammen, og hvilke felles og forskjelligartede referanser som er hensiktsmessig å benytte seg av i prosessen mot de offentliggjorte kunstneriske resultat.