Tema
I mitt masterprosjekt ønsker jeg å lage en forestilling bestående kun av musikk skrevet for solo sopran (uten akkompagnement). Jeg vil skape et slags monodrama, og det er nettopp denne dramatiske/sceniske siden jeg ønsker å utforske nærmere. Jeg vil se på hva slags utfordringer det innebærer å være det bærende elementet i en slik forestilling. Jeg vil jobbe scenisk og musikalsk, og utforske hvordan jeg kan formidle denne musikken på en spennende måte. Jeg vil også utforske hvordan det sceniske påvirker og potensielt forandrer musikalske ideer og klanglige idealer. Jeg ønsker å bli utfordret på hvordan jeg fremfører musikk ved å la det sceniske bli en så stor del av framførelsen.
Begrunnelse
Jeg har lenge tenkt at jeg ønsker å fordype meg i samtidsmusikk i mastergraden min. Jeg synes det er spennende, det er altfor få sangere som gjør det, og jeg liker den store graden av fordypning dette repertoaret krever for å bli klar til fremføring. Men jeg ønsker samtidig å fordype meg i mer enn kun repertoaret. Innstudering av vokal samtidsmusikk krever som nevnt oftest en stor grad av fordypning uansett. Det oppleves ofte som nytt og annerledes i forhold til hva man vanligvis jobber med, det kan være vanskelig å lære tonene, det kan være krevende å forstå hva komponisten har ment, for ikke å snakke om å komme så langt at man kan det utenat. Så jeg har ønsket å ha et fokus utover selve repertoaret, både for å utfordre meg selv mer, og for å se hva som skjer i møte med et slikt repertoar når det blir puttet inn i en ny sammenheng.
Jeg liker veldig godt å jobbe scenisk, men jeg har ikke ønsket å gjøre opera. Men jeg liker tanken på å jobbe fram et slags monodrama, og jeg ønsker å bli utfordret på dette sceniske aspektet av noen andre enn meg selv. Erfaringsmessig vokser både jeg og repertoaret veldig i en slik prosess, og det er spennende å se hva resultatet blir. Selve prosessen og møtet mellom musikken og det sceniske synes jeg er veldig interessant. Samtidig har det vært et poeng for meg å kunne lage et slags produkt som kan stå på egne bein, og som jeg kan ta med meg etter studiet. Jeg er mindre opptatt av å kunne vise hvor fantastisk jeg kan synge, og mer opptatt av å lære noe om hva slags musiker jeg vil være når jeg er ferdig å studere.
Arbeidsmetode og forløp
En sentral del ved prosjektet mitt er at jeg ønsker å jobbe sammen med regissør for å få laget denne forestillingen, helst Ståle Ytterli. For å virkelig få utvikle og utfordre meg selv scenisk er jeg avhengig av ekstern input. Og uten dette faller egentlig tanken om prosjektet mitt litt sammen, da vil jeg ikke få gjort det jeg ønsker, og det ferdige produktet vil ikke bli det jeg håper det kan bli. Men jobbingen med Ståle skal være et samarbeid, jeg vil at prosjektet skal være mitt, men jeg trenger hjelp mot slutten av prosessen til å utvikle det til noe skikkelig bra! Jeg håper å kunne få 30 timer til å jobbe med Ståle.
Den endelige forestillingen/konserten blir naturligvis en relativt nedstrippet og enkel affære med kun meg på scene. For å gjøre det hele mer spennende, og for å ha mer å spille på ønsker jeg å skaffe noen som kan styre lys profesjonelt. Dette kan jeg få ordnet i samarbeid med skolen, noe jeg satser på at går i boks.
Mye av arbeidet med prosjektet vil bestå av innstudering av ganske krevende repertoar. Samtidig som jeg jobber med dette ønsker jeg også å innstuderte og fordype meg i to monodramaer som blir en slags presentasjon av mitt masterarbeid i min første konsert, 29. mars. Dette er delvis fordi jeg også ønsker å jobbe med et «tradisjonelt» repertoar, der jeg kan fokusere på teknisk videreutvikling innenfor sangen. Men det er også en begynnelse av prosessen for meg å kjenne på hvordan det er å formidle en historie på egen hånd (med noe hjelp av akkompagnatør). Jeg kommer til å fokusere på å sette meg grundig inn i rollene, i teksten, og i det musikalske forløpet. Jeg ønsker å ha så mye overskudd som mulig til å kunne fokusere på formidle historien til publikum. I denne delen av prosjektet vil jeg få nyttig erfaring av hvordan min egen tolkning av tekst, musikk og rollen er tilstrekkelig til å klare å være det bærende elementet i en konsert. Repertoaret vil ha en varighet på en drøye 30 minutter. Det er litt kortere enn vanlig, dette fordi jeg kommer til å innstudere så mye krevende musikk til den siste konserten.
Alt arbeidet vil til slutt resultere i en kunstnerisk sluttpresentasjon av prosjektet. Da har jeg innstudert diverse repertoar for solo sopran (omtrent 45 minutter). Frem mot konserten vil jeg jobbe i bolker sammen med Ståle Ytterli, for å skape en slags forestilling. Konserten vil bli holdt i Levinsalen på Norges Musikkhøgskole.
Repertoar
Den første konserten/offentlig fremføring:
Kunstnerisk sluttpresentasjon:
I dette refleksjonsnotatet må jeg ta utgangspunkt i hvordan jeg har jobbet med første del av prosjektet, og mindre med den avsluttende konserten. Dette fordi det gjenstår en del arbeid i den siste delen av prosjektet. Så noen punkter i prosjektbeskrivelsen min vil ikke bli drøftet her, men de aspektene som gjelder begge deler av prosjektet vil jeg komme inn på.
I den første delen av masterprosjektet mitt har jeg jobbet frem mot en konsert der jeg fremførte to monodramaer; Arianna a Naxos av Haydn og Giovanna d’Arco av Rossini, sammen med min akkompagnatør Ivar Anton Waagaard på hammerklaver. I denne prosessen har jeg jobbet grundig sangteknisk med repertoaret, samt fordypet meg i disse to kvinneskikkelsene/rollene, jobbet musikalsk med repertoaret, og prøvd å finne ut hvordan jeg kan formidle alt jeg ønsker på en relativt enkel måte.
I arbeidet med rollene har jeg jobbet med grundig oversettelse av teksten, og prøvd å finne ut hvem disse kvinnene er. I dette har jeg også måttet finne ut hva som blir formidlet i selve stykkene - det er ikke hele livshistorien som skal komme frem, men avgrensede opplevelser av mindre og større omfang. I Haydn formidler jeg en ganske kort opplevelse i tid, nemlig det tidspunktet Arianna blir forlatt av Theseo, og hennes reaksjon på dette. Likevel var det av stor viktighet for meg å kunne forhistorien hennes, og vite at hun har blitt stormforelsket i Theseo, har reddet ham fra Minotauren på Kreta, og rømt med han til Naxos. Jeg erfarte at hennes historie var lettere å relatere til enn Jeanne d’Arc sin. Det emosjonelle og temperamentsfulle ble veldig tydelig skildret musikalsk i Arianna, og den emosjonelle reisen hennes opplevdes logisk å følge - kanskje fordi det føles som om stykket kan fremføres i sanntid. Det tar kanskje i overkant av 15 minutter å våkne, innse at kjæresten din har forlatt deg, bli trist og deretter rasende. Jeg synes arbeidet med Jeanne d’Arc var mer krevende. Også fordi det stykket er mer teknisk krevende, men mest fordi hennes reise ikke er like relaterbar som Ariannas. Hennes reise på ca et kvarter tok også noen ganske store byks framover i hennes livshistorie. Så jeg opplevde det som krevende å gå fra en ventende stemning i begynnelsen, til å si farvel, til å få en åndelig opplevelse og se dødsengelen, til å dra ut i krig, og så plutselig ha vunnet. Det er store emosjonelle og uttrykksmessige skifter som skal formidles tydelig, og som jeg merket at jeg kunne ha jobbet mer med. Jeg følte ikke at jeg kom helt i mål til konserten.
Musikalsk har jeg jobbet mye med å prøve å finne tydelige holdepunkt i stykkene; dvs hvor jeg finner emosjonelle og uttrykksmessige skifter i musikken og teksten. Videre har jeg prøvd å finne ut hvordan jeg kan formidle disse stemmemessig og uttrykksmessig. Jeg har jobbet grundig sammen med sanglærere og akkompagnatør med disse temaene, og det har vært svært verdifullt å få tilbakemelding på hva som fungerer og ikke, og på hvor tydelig jeg faktisk må være for at de tingene jeg gjør skal få noen effekt. Det er mye handling som blir formidlet i pianostemmen i begge stykkene, så jeg har måttet finne ut hvordan jeg skal respondere på det på best mulig måte. Særlig i recitativene i Haydn, har jeg jobbet mye med timing, og med å respondere på det som skjer i pianostemmen. I Rossini har mye av det arbeidet gått ut på å prøve å hengi meg til det ganske tydelige musikalske uttrykket fra piano - det særdeles romantiske, triste, nesten patetiske utrykket i den første arien, og det stolte, takknemlige og lykkelige uttrykket i den siste delen.
Jeg ønsket også i denne delen av prosjektet mitt å utforske hvordan jeg kan fortelle og formidle en historie alene på scenen. Nå hadde jeg med meg en akkompagnatør som også formidlet store deler av fortellingen, men jeg hadde likevel hovedrollen i disse monodramaene. Jeg ønsker jo alltid å formidle noe når jeg synger for et publikum, men det var likevel noe ekstra krevende å formidle en større, helhetlig fortelling på egen hånd. Jeg ønsket også å ikke gjøre mye scenisk på denne konserten, men like fullt formidle helhjertet fra der jeg stod ved siden av hammerklaveret. Opplevelsen min av dette var litt tosidig. På den ene siden var det veldig naturlig når jeg hadde satt meg godt inn i rollen og teksten å uttrykke hva dette handler om. På den andre siden var det krevende å vite hva som er for mye og for lite, og jeg stod uansett mest i fare for å gjøre for lite. Dette ble nok tilfelle på noen deler av Rossini. Det var mer krevende å være «i» handlingen hele tiden, mye fordi dette er et stykke som er vanskeligere å synge. Det krevde i blant så mye hjernekapasitet å synge all koloraturen presist, å ha både god dybde og høyde, at det ble litt mindre kapasitet til overs for formidlingen. Jeg var ikke fullstendig fraværende, men tidvis var jeg ikke like engasjert som i Haydn. Jeg anser dette som god lærdom til neste del av prosjektet, samt til senere i livet. Uansett var det interessant å utforske hvordan man kan formidle mye uten de største gestene. Et blikk, et ansiktsuttrykk, en liten kroppslig reaksjon kan si veldig mye. Jeg har sett meg selv i speilet når jeg synger, og sett hva jeg naturlig gjør, og prøvd å se hva som fungerer og ikke. Det har vært ganske nyttig. I ettertid hadde det kanskje vært bedre å filme meg selv, men jeg hadde ikke kapasitet til å gjøre alt.
I mitt arbeid videre med prosjektet tar jeg med meg erfaringene jeg har gjort meg rundt rolletolkning, og å finne ut hva som skjer i teksten og musikalsk. Det er ikke alt som trenger å komme fram i formidlingen, men det gjør min jobb med å formidle mye enklere. Jeg håper også at jeg kommer til å kunne musikken såpass godt at jeg har masse overskudd til å tenke på min egen rolle i konserten, og hvordan jeg kan få fram det jeg ønsker, både scenisk og musikalsk.
Last ned rapport her.