Utstillingen Porous Worlds viser et tverrsnitt av Pauliina Pöllänen sine utforskninger av keramisk relieff, utført som en del av hennes stipendiat i kunstnerisk forskning ved Fakultetet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen. Pöllänens stipendiatprosjekt er en dyptgående meditasjon over relieff-formen, hvor hun undersøker dens mellomtilstand mellom håndverk og kunst, skulptur og bilde, så vel som arkitektonisk ornament og objekt.
Relieff-formen oppsto for tusener av år siden, og den strekker seg på tvers av menneskelige sivilisasjoner. Tradisjonelt sett har relieffet, modellert eller skjært ut, blitt betraktet som en del av skulpturfeltet. Samtidig har det et bakgrunnsplan, noe som gjør at billedrom dannes og at formatet lener seg mot billedformen. Sammenlignet med frittstående skulptur har relieffet en iboende, materiell økonomi som tillater det å avbilde historiske hendelser med folkemengder, eller en himmel med stjerner, og det har potensiale for perspektiv.
Stipendiatprosjektet responderer på forestillingen om relieffets gradvise tilbaketrekning fra samtidskunsten etter verdenskrigene. Blant dagens kunstnere lages det unektelig relieffer, men det mangler forskning, utstillinger og tekster om relieffet, noe som forklarer hvorfor formatets posisjon er marginal og har en vag status.
I relieffene som vises i Porous Worlds, dannes det krysningspunkt mellom bildets mulighet for narrativt rom og det utflatede skulpturelle volumet, i en veksling mellom det lave relieffets flathet og det høye relieffets skulpturelle kvaliteter. Relieffene stilles ut på spesiallagede trestrukturer, de lener seg eller henger, noen ganger lar de betrakteren se gjennom dem. På denne måten blir det tydelig hvordan den fysiske presentasjonen av et verk påvirker hvordan det oppfattes.
Pöllänens skulpturelle praksis har røtter i leiren som uttrykksform, og drives av en nysgjerrighet for utvekslingen som kan oppstå i interaksjonen med dette plastiske materialet. På mange måter preges verkene hennes av tilfeldighet, som når hun oppmerksomt former arbeidene og forfølger muligheter som oppstår i prosessen. Pöllänen er interessert i møtet mellom hverdagen og det metaforiske. Samtidig henter mange av relieffene hennes fra tilstedeværelsen av minner, oppfattet som bilder – det kan ligne porøse verdener som glir gjennom og berører hverandre, for slik å danne en ny konstellasjon.
