#1 Bruremarsj etter Håvard Gibøen
Denne bruremarsjen er etter en av de viktigste Telemarkspelemennene, Håvard Gibøen, med en lang rekke slåtter etter seg. Han var en stillfarende og følsom mann, som spilte så uttrykksfullt at de som hørte på ikke kunne la være å bli rørt. Noen ganger trillet tårene på han selv og, der han satt og spilte.

#2 Jon Vestafe
En telespringar som hører til slåttekretsen Bøheringen. Jon Vestafe, eller Jon Kjos, var læremester for Myllarguten. På den tiden måtte man ha kongelig løyve for å få lov til å spille i bryllup, og Jon Vestafe var en av de få som hadde det.

#3 Bruremarsj frå Telemark / Brurevise
En av de mest kjente bruremarsjene vi har. Her er også flettet inn en variant etter sangeren Talleiv Røysland, en av Norges fineste folkesangere gjennom tidene. “Sjå på bruri idag, sjå på bruri idag. Ho dansar burtpå golvet med Tarjei ilag. Som roseknuppen raud og kvit, og klærne fint på kroppen sit, og lett ho er i sine føte, ser du jo nå. – Hårr’ er bruri no, hårr’ er bruri no? I kammerset med far og mor der sit ho i ro. Her er så vondt å reise ifrå, men dreng han er nå snill som få, og mykje godt det fér der og, det veit du jo nå.”

#4 Haugelått
Brynjulv Olson drev med fehandel, og hadde mista en ungstut på fjellet som han gikk og lette etter. Han la seg ned for å hvile der oppe, men så hørte han sånn en ven tralling. Han reiste seg for å se hva det var, og der sto en jente med lyst hår ned til hælene, og hun sulla “Så skal du spela du Brynjulv Olson, når du kjem heim te kjering og born. Nordafor nuten, der finn du stuten din.”

#5 Prillaren frå Os
Denne springaren er etter Knut Lurås, som i tillegg til å være spellemann også var rosemaler, og derfor fikk reist mye. På den måten lærte Lurås slåtter fra mange områder utenom Telemark, og tok med hjem. Denne springaren har trolig opphavet sitt på Vestlandet.

#6 Gangar etter Myllaren
Gangaren er en dans som slentrer seg mellom 4/8-takt og 6/8-takt. Her er en etter Myllarguten. Han skal alltid ha variert slåttene sine etter stemningen og anledningen der han spilte.

#7 Rotneimsknut
Denne kjente hallingen som finnes i mange varianter, handler om den staute hallingdanseren Knut fra Rotneim i Hallingdal, “leug og mjuk, det finst ikkje nokon som jaga`n ut”.

#8 Karislåtten
Myllarguten var forelsket i ei jente som het Kari. Da hun valgte å gifte seg med en annen, satt Myllarguten bak en stein og spilte denne bruremarsjen. Man kan høre den synger Kari, Kari…

#9 Rekveen
Nils Rekve, spelemann fra Voss, er kilde til denne gangaren, som Myllarguten hentet med seg til Telemark da han var på besøk hos Rekveen.

#10 Hjerki Haukeland
Så var det Øystein Lurås, som hadde giftemål på gang med den vene vestlandsjenta Hjerki Haukeland. Men da han kom tilbake til Haukeland holdt hun sannelig bryllup med en annen, en kaptein fra Voss. Øystein ba brura opp til dans, og i dansen spratt han av henne det sølvbeltet han hadde gitt henne og kasta seg på dør.

#11 Luråsen
Gangar etter Knut Lurås, som var spesielt glad i gangar-formen.

#12 Igletveiten
Igletveiten er en velkjent springar, leken i kastene. Spelemannen Olav Igletveit lærte denne slåtten av Håvard Gibøen, men på hjemveien glemte Olav slåtten, måtte snu og reise veien tilbake for å lære slåtten en gang til.

#13 Håvards draum
Håvard Gibøen sovna ved Oterholt bro og i drømme hørte han denne springaren.

#14 Tussebrureferdi
På Vossevangen skimtes tussene i brureferd. Tussene er underjordiske vesener, og har vært en del av hverdagen til bønder og fjellfolk. Det er viktig å holde seg inne med de underjordiske. Hvis du respekterer og hjelper dem, hjelper de tilbake – hvis du plager dem, vil de forfølge deg.

#15 Skuldalsbruri
Signe Skuldalen fikk ikke lov å gifte seg med kjæresten, men var nødt til å gifte seg med den rikere nabogubben. Under bryllupsfesten sulla hun så ven en slått, og så forsvant hun plutselig. Hele gjestebudet gikk ute og lette. Når dagen grydde fant de henne i fossen.

#16-17 Kivlemøyane
I Kivledalen bodde tre jenter som var så glad i å synge og spille på fjellet. En dag de var ute og blåste i lur, var det midt under gudstjenesten, og presten kunne høre dem fra inne i kirken. Han ble så sint at han løp ut og lyste dem i bann, alle tre. Jentene ble til stein og kan ses i Kivle den dag i dag.