HJEM / HOME → OM PROSJEKTET / ABOUT THE PROJECT →
Øverst: (24,8x8,2x10 cm) En original tegl fra Senstad teglverk, produsert mellom 1862-1927
I midten:(24,8x8,2x10 cm) En ubrent 3D printet tegl, basert på 3D skanning av den originale teglen. Printet i leire fra Senstad gård, 2022
Nederst: (21,7x9,3x1 cm ) En leireplate som er presset inn i den originale teglen og reduksjonsbrent til 1100 grader. Leire fra Senstad, 2022.
Disse objektene representerer utforskningen jeg har gjort på Senstad gård på Nes i Innlandet, men også utstillingen Å lese en murstein, som har vært formende for den videre utviklingen av prosjektet. Både hvordan jeg ser på det keramiske og leireprosessene i prosjektet, arkivet og kunsten.
Leirelandskapet Senstad:
Første gang jeg var på Senstad gård var i juni 2020. Fra den gang har jeg besøkt Senstad på Nes mange ganger og jobba med spørsmål rundt leire, sted, kropp og teknologi. Senstad gård var et produksjonssted for tegl mellom 1862 til 1927. Nå driver Ola Senstad1 og Lone Sjølid gården videre med sauer og gressfrøproduksjon.
1 Ola Senstad driver gården Senstad sammen med samboer Lone Sjøli. Han er arkitekt og jobber utforskende med kulturarv, byggeteknikker og materialer gjennom arkitektur og kunst. For tiden er han stipendiat på Kunsthøgskolen i Oslo under avdelingen design med prosjektet Stories from birch production, 2022-2025
Oktober 2021: Tvistskål spesiallaget til Morten og Marit Senstad med leire fra grøfta og brent i den provisoriske brenninga.
29.10.2021 Video av 3D skanning med polycam og ipad. Leira i plastposen jobber jeg videre med etterpå som 3D skanning og 3D printer i leire som brennes til keramikk.
13.05.2022 Prosessering av Senstadleire; en brunleire med ganske mye silt, men fungerer veldig bra til tegl, 3D printing og middels greit til dreiing.
Våren 2022 jobbet jeg med utstillingen Å lese en murstein på Glasslåven, Granavollen 25.06.-28.08.2022
Utstillingsteksten:
Å lese en murstein
En murstein er lokal og universell samtidig. Hvordan leser vi en faktisk murstein, hvis vi ser på den som et dokument? Formatet, fargen, grovheten, merker etter verktøy eller fingre kan si noe om tid, brenning, sted, teknikk og en kropp.
Gjennom nesten to år har Espelien besøkt Sendstad gård på Nes i Hedmark, et tidligere produksjonssted for murstein, der hun har jobba med spørsmål rundt leire, sted, kropp og teknologi. Hun jobber direkte med leira i jordbrukslandskapet. Den inneholder røtter, stein og småkryp, og kan være knusktørr eller klissete avhengig av sesongen og været. Å omgjøre landskapet til murstein er noe man ikke kan lese seg til. Jorda blandes med vann, siktes, tørkes og eltes. Man må finne en konsistens der leira enkelt kan presses ned i en mursteinsform og samtidig holde på formen når forma trekkes opp. Mursteina snus og tørkes over sommeren og brennes på høsten i en improvisert reduksjonsovn lagd av ei avkutta oljetønne inne i et brennende bål. Mjøstegl-produksjonen er en gjentakende serie med mursteiner fra plasser rundt Mjøsa.
Den lille produksjonen begynner å prate med de originale mursteinene fra Sendstadverket, laget mellom 1862 og 1927. Særlig én murstein roper høyt fra fortida med et håndavtrykk fra en av de gamle klampera2. Kanskje mursteinen satt litt fast i formen og måtte presses ut med ei hånd? Espelien tar med seg den gamle mursteinen, leire fra Sendstad, 3D skanninger, fotografier og videomateriale tilbake til verkstedet sitt i Oslo. Der bearbeides materialet videre og hun bruker leire-3D-printeren som medium for å komme nærmere klamperen fra den gamle produksjonen og det nåværende, men alltid foranderlige landskapet på Sendstad.
Sigrid Espelien takker
Ola Sendstad, Lone Sjøli, Morten Sendstad og Marit Sendstad for lokalkunnskap, mat, gjestfrihet og gode samtaler.
Etter denne utstillingen på Glasslåven, oppsto en antiklimatisk skuffelse. Jeg hadde hatt en god prosess på Senstad, jeg syns det var viktig det jeg jobba med, men jeg klarte bare ikke å få det ut i objektene som var stilt ut i stallen. Alt det spennende var fanget inne i objektene og kom kun ut når jeg pratet med folk om utstillingen. Objektene klarte seg ikke på egenhånd.
Referat fra en veiledning jeg hadde med tidligere veileder Katrine Køster Holst i utstillingen:
Denne utstillingen ledet meg videre til å jobbe mer med leira i landskapet, men samtidig at det å lage ting absolutt er nødvendig, det er en måte å tenke på. Tingene er ikke nødvendigvis kunsten, men heller som en dokumentasjon på en prosess. Denne siste anerkjennelsen kom først etter midtveisevalueringen min. Som en del av midtveisevalueringen hadde jeg en arbeidende utstilling på ROM for kunst og arkitektur i forkant, der jeg blant annet jobbet videre med å 3D printe en en-til-en utgave av plastposen med leire i landskapet, som ikke skulle brennes. Jeg utforsket også det deltagende leireøvelse-konseptet, mye på grunn av den lille 3D printede beholderen med overskuddsmateriale som spirer i bildene over.
Desember 2022, Deler av plastposen med leire i landskapet 3D printet under ROM studio som en del av midtveisevalueringen min. Biproduktet som ble silt bort er også tilstedet i denne formen, og den ble etterhvert plassert i en plastboks med vann, for å observere hvordan leira forandret seg.
Foto Marco Augusto Ghilardi
I vår var jeg på Senstad igjen for å hente leire til en utstillign på Senter for keramisk kunst på Ringebu. Her testet jeg ut Sentad-leira i en fjernjordingsøvelse3.
Fjernjordingsøvelse nummer 2: Å stikke en finger i leira
- Se på landskapet
- Stikk en finger i leira
- Dersom du ikke klarer å stikke en finger i leira, hell vann på leira og kom tilbake litt seinere for å prøve igjen.
Dette er den siste utviklingen i arbeidet med leirelandskapet på Senstad. I framtida håper jeg at jeg og Ola Senstad å kunne samarbeide om et prosjekt som handler om leire og bjørk fra Senstad.
3 Les mer om fjernjordingsøvelsene her.
HJEM / HOME → OM PROSJEKTET / ABOUT THE PROJECT →