AL Ja!
S Og de er jo litt spennende, for de har jo 2 forskjellige farger. Ja, fordi det med blåleire har jo blitt litt mer nyansert i løpet av prosjektet, fordi det er jo ikke bare blå eller grå leire i Norge. Nei, det er brunleire å, men det kommer jo fra den samme prosessen, men det er bare at den har liggi høyere opp i landskapet og blitt oksidert og fått en annen farge. Og litt andre egenskaper som du snart vil merke. Så blåleira har liksom ligget lenger ned.
Oj, den er veldig blaut!
AL Jammen jeg elsker blaut leire.
S Så bra. Den her er liksom litt grovere silt, og den her er litt finere silt, og den brune er bare silt med vanlig kjøkkensil. Den her brune er fra Tøyenparken fra under, der de bygger det nye Tøyenbadet. Jeg og Henrik2, han geologen var der med studenter fra KHiO for 3 år siden. Ja, de som er BA3 nå. Da var vi på Feiring Bruk, og så var vi ved Bryn, og så var vi i Tøyenparken. Jeg hadde bare sett det i Tøyenparken tilfeldigvis dagen før, da jeg sykla forbi, så vi var heldige som fikk lov av de som jobba der til å få med noen bøtter med fin brunleire. Det var et felt som lå i den bratte bakken opp mot Lilletøyen hageby. Et veldig fint leirefelt med brun leire. Og jeg husker den som veldig god å jobbe med.
Den her andre er fra Feiring Bruk, avdeling Kulmoen og opprinnelig er den fra Alnabru, som var en tomt de grov ut som nå har blitt til en lagerbygning som heter City Storage. Ja, så det er litt morsomt å vite spesifikt hvor leira er fra.
AL Men du? Det med at den er oksidert. Har det noe å si for etterpå? For etter brann?
S Nei, altså. Det er ikke helt vitenskapelig, men det er jo noen ganger litt mer salter fortsatt i den blåleira som har ligget lenger ned. Ja, i den brune leira så har regnvannet sakte, men sikkert vasket ut saltene og røtter som har strukket seg nedover bringer med seg oksygen og sånn så det er kanskje litt mindre salter som kommer ut til overflata i brenninga. På den veldige svarte blåleira legger saltet seg som et hvitt slør utenpå terrakottafargen.
Det jeg tenker vi kan gjøre i dag da, er jo egentlig bare å kose oss og dreie. Ja, og samtidig prate om koppen og funksjon, liksom hva det har å si for deg og kanskje litt om åssen du jobber. Ja, men også hvorfor jeg vil lage kopper i et doktorgradsprosjekt.
AL Jaa?!
S Så jeg tenkte at jeg ville lage noe sosial keramikk som kan brukes i samtaler med folk jeg inviterer ut i feltet. At det er så fint å drikke fra kopper som er lagd fra det leirelandskapet vi er i. Men jeg sitter ikke og dreier så mye eller ofte, i det hele tatt. Jeg lager bruksting her og der, men det er ofte litt sånn, ikke tilfeldig, men det blir på siden på en måte. Så jeg tenkte det var veldig viktig å gjøre dette ordentlig og i samtale og samarbeid med noen som jobber med det mye. Og tenker over de tingene som er viktige når man jobber med funksjon.
Jeg har veldig preferanser på hva jeg synes er godt å bruke sjøl. Ja, og den koppen som jeg har fått av deg, den er jo en familiefavoritt som jeg nesten ikke får lov til å bruke sjøl! For Joffe har bare tatt over den. Han blir seriøst sur hvis jeg har tatt den. “Hvor er koppen min?», sier han. Så sier jeg at det ikke er din kopp.
AL Men, han har nok et sånt forhold til kopper som meg som bruker en kopp i 2 år og så er det plutselig et eller annet som gjør at jeg må bruke en annen i to år. Og da er det helst bare den koppen det skal være. Det er rart.
S Men det er akkurat den formen i den koppen som er så bra fordi den har mye rom nederst, og så er den litt smalere øverst sånn at den holder veldig godt på varmen. Og så er hanken veldig tynn, men den virker ikke usikker, og som man kan enten ha bare pekefingeren inni for å holde koppen når innholdet er veldig varmt. Eller så kan man holde rundt kroppen, med en finger inni hanken når innholdet er mindre varmt. Intime greier. Og de dreierillene er også veldig gode og holde på. Og så er det også det at kanten, selv om den er smalere øverst enn nederst, så lukker den seg ikke innover, men åpner seg. Det indre rommet kommer på en måte ut ja, og det er veldig fint med den kanten som jeg liker veldig godt. At den ikke blir firkanta, men at den indre formen liksom bare følger drikke helt ut av koppen.
AL Så fint. Men det er jo en evig utforskning og utprøving som jeg holder på med selv hele tida. Og så har du jo tjukkelsen på koppen og det indre volumet og. Så det er alltid mange spørsmål som kommer opp. At innholdet liksom skal være lett tilgjengelig og liksom at kaffen kommer rett i munnen, fordi vinkelen på kanten går ut. Og jeg har alltid med meg de fenomenene med den fysiske styrken.
S Hva mener du med den fysiske styrken?
AL Ja, da mener jeg at hvis jeg velger og ha en kant øverst som går utover, da skal jeg vite at jeg klarer å brenne den leiren så høyt at den tåler litt fysisk motstand hvis den faller. Og at kantene er avrundet selvfølgelig, men også noe som er bedre å gjøre i mitt hode, det med at hvis volumet nede på koppen er breiere enn formen øverst, da har jeg mye lettere for å for å ta kanten litt ut på toppen, for hvis du stapper den inn i et skap eller legger den i en haug med kopper, så er det heller magen som tar støyten i stedet for kanten. Så ja, jeg driver og tenker over de tingene hele tiden og det synes jeg er gøy, rett og slett.
S Og hank er noe jeg synes er veldig vanskelig, men du er jo en mester på hank!
AL Nei, jo det, men jeg liker å holde på med hank.
---
S Men ja, vi burde vel bare starte å dreie og kna litt.
AL Ja, det gjør vi!
S Er dette eltebordet ditt?
AL Ja, her kan vi elte.
S Veier du hver klump?
AL Ja, jeg pleier å gjøre det. Skal vi gjøre det nå også kanskje?
S Ja, det kan vi.
Har du ei gipsplate? Så kan vi elte den litt der. Den er veldig blaut, og kald. Den har jo liggi i bilen.
AL Å! Jeg kan kjenne på denne? Er det blåleira?
S Ja, slå deg løs!
Jeg vet ikke hvor jeg har det fra, men at man helst skal elte leira 100 ganger før den brukes?
AL Å, sier du det ja!
S Har du lært det?
AL Nei
S Men det er kanskje spesielt viktig med den leira fra bakken da, at jeg tenker den trenger litt mer bearbeiding.
AL Ja.
Å, det var skikkelig kaldt ja! Jeg knar til jeg hører at det slutter å splætte jeg. Og så tar jeg litt til.
S Ja, ok. Jeg har eltet de her fra før altså, men siden den har liggi litt så er det fint å elte litt til.
AL Ja, det kjenner jeg ja. Men det er ingen krise for meg om det er en luftblære altså. Da stikker jeg bare hull på den og så får den koppen en litt annen form enn den ellers hadde fått. Og det har jeg bare godt av da.
S For det er jo litt spennende med sånn du lager kopper, for du har ikke en helt vanlig produksjon? Det virker som at du jobber med noen grunnformer i små serier?
AL Guri, ja, hvordan skal jeg forklare hvordan jeg systematiserer? En serie består jo ofte av, skal vi se (klask klask klask) Nå kjenner jeg at den var skikkelig bløt!
S Ja, jeg trur kanskje at hvis vi begynner med blåleira, så legger vi den andre litt uten plastikk?
AL Ja, denne er litt stivere. Ja, da tar vi den blåeste leira først.
Jo, jeg jobber nesten alltid i serier, og da er det vekta og formen som gjør det til en serie. Ja, og så er det kanskje en gang annethvert år eller noe at jeg måler på dreieskiva. Jeg bestemte meg fort for at det gidder jeg ikke å bruke tida på, men en sjelden gang så må jeg kanskje gjøre det for å vite at et beger skal være tungt nok til at det ikke bare forsvinner opp i lufta når folk tar det opp, og da kan jeg måle for å undersøke litt hva jeg synes er det ideelle.
S Ja, for vekten og å måle er vel en måte å pushe formen på? Fordi man liksom har det sammenligningsgrunnlaget?
AL Ja, det er sant.
Men da bruker vi denne blåleira? Så lar vi den andre ligge litt? Å, den er veldig deilig altså.
S Ja, i starten så dreiv jeg jo og tilsatte ting til leira, men den her er bare silt. Nå gjør jeg ikke det lenger, men jobber mest mulig rått.
AL Ja. Men når du sier silt, når er det du siler da?
S Jeg tørker leira, tilsetter vann, mikser og siler og så tørker på gips og knar opp.
AL Ja, ikke sant.
Ååå, så fin den er.
klask klask klask
AL Ja! Og du, nå spør jeg deg, forskjellen på kort og lang leire, hva er det?3
S Kan man si lang leire?
AL Ja, man kan vel det?
S Ja, fordi jeg tenkte liksom den er feit og kort hvis du skjønner hva jeg mener?
AL Men altså for meg så virker denne lang i forhold til at hvis det er mye chamotte i en leire, så er den helt annerledes, ikke sant? Du merker det jo når du...
S Ja, det er på en måte akkurat som den er feit og kort samtidig.
AL Ja, men den er ikke kort! Den er feit og lang, synes jeg.
S Ja, men er det ikke fordi den er veldig blaut også? Når jeg lager en knute på den, som når jeg lager en liten pølse og så lager en knute, som jeg gjør ute i felten for å teste den, så brekker den jo opp!
AL Ja, men hvis du hadde tatt en annen leire, så har den har den brukket opp før du hadde sagt A. Du hadde jo ikke klart å lage en knute engang med mange andre leirer.
S For eksempel den brune leira fra Tøyen. Det er lettere å lage en knute på den uten at den sprekker opp og det tenker jeg også er en bedre leire.
Sigrid ruller og bøyer Tøyenleira
AL Ja! Jeg merker jo det. Jeg skjønner hva du mener, men jeg blander jo to forskjellige leirer når jeg jobber, og hvis jeg bruker den groveste leira mi, så har den nesten sprukket opp bare jeg har bøyd den.
S Ja, skjønner. Men da er vel kanskje leirmineralet i den veldig feit. Og så er det chamotten som gjør at den sprekker opp? Mens disse her er jo silt nesten like mye. Den her er silt enda mer faktisk, den har ikke så mye grovt i seg, men den brekker fortsatt opp litt! Så da er det ikke på grunn av at den er grov at den sprekker opp. Da er det kanskje noe silt i leira også som gjør at den blir kort?
AL Det er jo helt klart kjempeforskjell!
S Og det her er liksom hovedforskjellen sånn som jeg har opplevd det på den brune og den blå leiren.
AL Det var jo kjempeforskjell!
S Ja, og den er så forførende den blåleira. Den ser så leirete ut.
AL Ja, den gjør det!
S Så når jeg har dratt med studenter opp til Feiring bruk, så blir vi liksom så forført og tenker “Det her er leire. Den kan vi gjøre hva som helst med.” Og så tar vi den med til KHiO, og så er den ganske vanskelig å jobbe med, mens den brune leira, når vi finner den i naturen, så ser den bare ut som smuldrete jord. Men når vi tilsetter vann og siler den så er den mye bedre og mindre kort sånn sett fra et keramisk ståsted.
3 En plastisk leire betyr en leire med høy plastisitet. Lang og feit leire blir også brukt, der det motsatte er kort og mager leire. Plasitisitet avhenger av 1. leirepartikkelstørrelse, 2. det faktisk leireinnhold, 3. væskeinnhold, 4. Partikkeluniformitet, 5. Myknere (palsticizers) og 6. Styrke i partikkelbinding, s. 269-270, F. Hamer og J. Hamer, The Potter’s Dictionary of Materials and Techniques (University of Pennsylvania Press, Incorporated, 2004), https://books.google.no/books?id=TApnGTVLwxAC.
AL Vi skal dreie kopper? Skal de ha hank? Skal de ha noen spesiell form?
S Kopper med hank. Jeg vil gjerne lære hanketeknikken din!
AL Skal vi ta 200 g? Eller 260? Så starter vi smått, for da kan vi lage flere og få inn teknikken. 260 tar vi da.
klask, klask ,klask
Det er jo ganske stort det også, men hvor mye krymper den?
S Den krymper en del altså.
AL Ja, ikke sant? Men da er det bra. Vi tar 260, tror jeg.
Og så pleier jeg jo alltid å gni ut, sånn at det ikke er noen sånne rynker på emnene. Ja, fordi da går alt så lett. Ja, og sånn helt om det er på milligrammet spiller ingen rolle, men alt fra 256 til 264 aksepterer jeg.
klask klask klask
S Og altså funksjonen til de koppa da, det er jo at jeg kan ha de med ute i felten, men også på ROM eller på kontoret mitt når det kommer folk innom, så kan jeg servere kaffe til dem i disse koppene. Kanskje det forresten burde være uten hank til ute i felten? Det er jo lettere å pakke. Men hvertfall med hank da til på ROM eller på kontoret. Ja, til veiledninger, møter og disputasen.
AL Ja, så fint.
S Nå skal vi se om det er noe forskjell på den her og den der. Denne blåleira er silt litt finere, så det kan hende den andre har litt mye struktur.
AL Ja, ikke sant? Og det kan jo hende vi vil ha. Hvor høyt brenner du de her?
S 1030-1100 grader. Det kommer litt an på om det skal være glasur inni og hvilken.
AL Jeg tror vi skal ha en litt sånn saftig drikkekant jeg. Altså, ikke tynn som jeg har. Fordi du brenner lavere. Du får ikke leira til å sintre, ikke sant? For det er det jeg etterstreber, og det er derfor jeg kan ha tynne kanter. Men nå må vi tenke litt annerledes.
S Jeg kan jo prøve å brenne litt høyere også. Jeg har jo gjort det før. Kjenner du Sissel Wathne4 sine kopper?
AL Nei
S Nei, for det er en interessant kant. Jeg burde ha tatt med den koppen.
AL Du kan tegne den!
Det er jo sånn jeg jobber da. Jo, jeg setter meg jo som regel med bena på bordet, når jeg kommer på morgenen og tenker etter, hva gjør jeg her? Hvorfor driver jeg med dette?
S Gjør du det hver gang?
AL Nei, men jeg har gjort det mye. Ja, og det er jeg egentlig jævlig glad for.
S Oi. Sånn ser skisseboka di ut!
AL Ja, grammene står her hele tida. Så hvis det er lenge siden jeg lagde sånne begre eller et eller annet så kan jeg gå tilbake og se hvor mye jeg brukte da. Ja, så først 220 så 250 så 280 g, så det er på en dag da. Vi får bare prøve oss litt fram, og så går vi bare ned på grammene hvis det er for mye.
Sigrid finner frem plater til å dreie på
AL Altså en real keramiker driver ikke og dreier på plater!
S Haha, okay! Altså den er jo mjuk den leira da, men vi kan godt dreie uten plater. Du dreier ikke av heller?
AL Neida.
S Nei, men da prøver vi uten!
AL Ja, også tar vi heller plater seinere hvis vi skulle måtte trenge det. Altså alt vi kan la være å gjøre er bra tenker jeg. Så lenge vi blir fornøyde. Så kan vi heller revurdere.
klask klask klask
AL Du, vi burde jo ha litt slikker5 til hankene.
S Ja. I en kopp eller? Ska jeg lage litt av hver?
AL Men lager du det av bløt leire?
S Hvis jeg tar litt varmt vatten og så bare..
AL Ja.. Eller så kan vi strimle opp litt leire og legge på ovnen inne? for da tørker det jo så får vi det beste slikkeret. Det kan vi gjøre.
S Eller vi kan jo ta det direkte fra dreieskiva når vi dreier?
AL Ja, vi kan det.
S Vi kan bare samle opp litt i en kopp?
AL Ja, vi prøver det. Vi prøver det.
S Da tar vi denne blåleira først, som er litt grovere silt.
AL Ja, vi gjør som du vil. De er 260 de og?
S Ja.
AL Men du vil da si at denne leira er feit? Er det det du vil si?
S Ja. Jeg tenker den er ganske feit og kort. Men ja, jeg må sjekke opp litt her på begrepene i etterkant. Det handler jo også om kornstørrelse. For leirmineraler skal jo være under 0,002 mm i størrelse for å være leire, men det er jo noen ganger det er mye liten kornstrørrelse i leira men at det ikke er leiremineral alikevel. Dette merker jeg at jeg må spørre geologen min om.
AL Men ja, det er ikke så lett det her. Det er et stort tema, dette med leire. Det er jo kjemi liksom. Men ja, jeg skjønner det ikke i dybden, men den beste keramiske boka om leire tenker jeg er den Anton Reynders- boka6. Den er grundig. Nok. Hvis du skjønner hva jeg meiner?
S Ja, den er fin. Sånn som jeg husker det er bentonitt den feiteste leira.
AL Ja?
S Det var noe med at hvis man smurte leiremineralene utover en fotballbane, så dekker bentonittleira veldig mye mer enn porselen for eksempel.
AL Å, morsomt!
S Og bentonitt kan ta til seg enorme mengder med vann i forhold til kaolin. Porselen har da større leirmineraler. Og den er på en måte magrere da, men jeg synes det er litt vanskelig å skjønne.
AL Kommer du til å skrive noe om dette her?
S Å, jeg veit ikke hvor mye jeg får tid til å gå inn i det tekniske på alt. Men jeg har jo veldig lyst til å bygge meg opp den erfaringen. At hvis jeg får undervise så vil jeg gjerne være spesialist på leire, så jeg burde få inn litt om dette.
AL Det hadde vært så gøy.
AL Er det noe spesiell hank du vil ha eller?
S Jeg er jo kjempeglad i de her. For de runde de ligger så godt i hånda med en finger inni og akkurat en finger over og under.
AL Ja, ikke sant. Men nå har vi jo valgets kval her for skal den gå herfra, eller derfra eller fra helt oppe.
S Det blir kanskje litt rar balanse ja. Med tyngdepunktet eller?
AL Ja, altså jeg tror jeg setter den der. Og så litt rundaktig. Det tror jeg vi gjør.
Sett deg her så sitter du godt. Jeg tror vi bare må la den være litt den hanken. Det er jo helt sprøtt med den leira. Man kan jo knapt se på den før den henger. Så det har vi jo lært i dag da.
S Åssen ser det her ut?
AL Ja, jeg ser din er litt mer firkanta enn min, og så dytter jeg mer. Men ja, den tåler ikke så mye. Det er jo litt artig, at man nesten ikke trenger å berøre den.
Så artig å ha noen her på verkstedet! Det har jeg aldri hatt før, vet du.
S Har du ikke?
AL Nei. Ikke som har nerda så inn i kopper og kanter og vinkler og nei. Hahha, må du konse nå?
S Hahhaahha. Ja! Ja, man lærer jo ikke dette på en dag da.
AL Du har jo hanka mye du da.
S Nja, men jeg har aldri syns jeg har fått det no særlig til. At jeg har funnet ut hvordan jeg lager en god hank.
AL Det jeg gjør er at jeg holder der, og så dytter jeg mye hardere, for da får jeg jo en mere, men ja forresten så var den jo litt kul den der da. Det er jo rart med det. Det kan jo bli for smooth å. For pene overganger.
S Jeg trur ikke det er no fare for altfor pene overganger her da. Formen er ikke så verst, men den kunne vært tynnere.
AL Jeg tok nok et stuttere emne og et som var bredere.
AL Nei, men da begynner jeg å dreie med den der jeg da.
Og det er Tøyenleira?
S Ja
Klask klask
AL Ååååååååååå
S Ikke sant?
AL Jaaaa
Hahahhahahahahaha!
S Det er så tydelig da. Det med de plastiske egenskapene eller hva det nå er. Hva er det som gjør den der så mye bedre?
AL Ja, hva er det? Kan det ha noe med hvordan den mottar vannet? Eller frastøter seg vannet? Altså blandingen av når jeg berører den og hvordan vannet glir..
Nå skulle vi jo drite i innerformen. Det glemte jeg.
S Vi skulle ikke drite i innerformen, vi skulle lage den rett.
AL Ja, det kaller jeg å drite i den. Hahahaha
Den leira her er jo helt nydelig.
S Er det ikke morsomt at den der er helt annerledes?
AL Det er helt sprøtt.
AL Jeg pleier å vaske av under sånn at det er et sted der leira uten noe over syns. Men det vil kanskje ikke du?
S Nå gjør vi sånn som du pleier å gjøre. Oj, denne var fin! Det er bra nivå på den andre dreiedagen vi hadde da.
AL Ja, det er vi helt enige om.
S Ska vi ta blåleirekoppene først da eller?
AL Ja, det kan vi.
S Oj, alt kommer jo fram. Det er nydelig.
AL Ja, det er det.
Ska jeg ta den der? Jeg så du hadde hanken fra deg og jeg har alltid hanken mot meg. Men da får vi sett hvordan det legger seg.
Nå prøver jeg å dyppe den med en gang. Og så er det den dråpen som jeg av og til gjør sånn med.
Den ser jo helt klissvåt ut fremdeles! Tenk på det.
S Ja den er så tett.
AL Ja, så kan vi dyppe flere ganger. Når den er tørr eller mindre tørr.
Vi må merke det.
S Nå er denne dyppa to ganger. Det er veldig tydelig ja.
AL Det er akkurat som at de blir no mer. De får et mer ferdig uttrykk.
Dypper du alltid med fem fingre? For noen gang bruker jeg bare tre, så blir det mindre søl liksom.
S Ja, det er smart. Men nå dyppa jeg ikke helt ned heller.
AL Leira ser enda mer ferdig ut. Husk hankedråpen da!
S Ja, men det er det jeg driver med.
AL Men hvis du vinkler den litt opp så renner den den veien.
S Ja, selvfølgelig. Å herregud. Jeg tok den feil vei igjen jeg!
AL Men ja, det blir et helere uttrykk. Det er som om keramikken blir enda mer leirete når den er ferdig.
S Ja, det er det som er så vakkert med den terra sigillataen at man liksom får tilbake noe av den silkematte overflaten som leire har.
AL Ja, man får tilbake noe av den våte tilstanden. Den ferske, samtidig som at den ser ferdig ut. Hvis ikke så ser den ut som papp.
S Ja, jeg er jo ikke helt enig i det med papp da. Når saltene kommer ut til overflata for eksempel, så forteller det så mye om leira også da. Det liker jeg også. Men ja det tørre er et annet uttrykk.
AL Ja, enig.
---
AL Oj, den tørker mye fortere enn blåleira. Er ikke det rart da? Den tettheten er noe helt for seg sjøl.
S Ja.
AL Det ser jo ut som den har svart glasur. Det er snåle greier. Den andre har tørka inn allerede. Helt annerledes.
AL Ja, kjenner at den er litt grov, ja.
S Ja, for denne er bare silt grovt. Kanskje den er for grov?
AL Neida. Men åssen form skal vi ha da? Skal vi bare begynne med noe rett?
S Jeg tenker at den uansett skal være stabil, ha en stabil bunn.
AL Ja, Jeg bare prøver meg litt fram.
Så må vi dreie annenhver gang vi da!
S Ja, det er artig!
AL Så nå setter jeg igang bare litt sånn jeg pleier. Ja, der var det litt luft.
Men det går sikkert bra.
Jeg starter litt med denne standarden. For leira skal jo bare oppover uansett.
Ja, men nå skal vi holde denne saftige kanten, ja. Det er kanten vi jobber med nå. Hvor tykk kant snakker vi? Vi vil ha den litt breiere, ikke sant?
S Jo.
AL Og den kommer jo til å krympe også.
S Åssen virker mengden?
AL Jeg tror dette blir en veldig tung kopp, men det er jo ikke sikkert det gjør noe. Og hvis vi skal ha den kanten så er den fortsatt for tjukk eller?
S Kanskje litt tjukk, ja.
AL Når man skal hoppe 100 meter og yte på friidrettsbanen, så må du alltid varme opp. Ja, eller hvis du skal synge. Ja, og sånn er det her og, for vi må kjenne litt på leira.
Og så vil jeg ha litt kant her nede. Og så tør jeg ikke å gjøre den så tynn som jeg pleier med mine egne. Og det er ikke sikkert jeg klarer det heller. Det føles som at blåleira går litt lettere ut av sentrum enn min leire.
---
Nå har vi, nå er vi på sånn klassisk form. Men ser du her at kanten går utover, men så går den jo innover samtidig. Vil du ha den mer utover?
S Jeg syns den egentlig ser veldig fin ut.
AL Du liker den?
Hvis du liker den, da gjør vi det sånn. Vi må bare komme igang med en til.
Så deilig at vi gjør dette.
S Ja, det er en drømmedag på en måte. Åja, du bruker en sikling du?
A Ja, du veit jeg ser for meg form og jeg er ikke i tvil. Jeg må bruke sikling ellers ser man bare de rillene i stedet for selve leira.
Nå har vi en kant som er ganske inviterende, vil jeg si, men den skal bli bedre.
Ser du luftblæra? Vi kan stikke hull på den etterpå.
S Det er en deilig kant!
Nå gleder jeg meg til du skal få den av dreieskiva.
AL Ja, du gleder deg, ja! Ja, jeg og eller nå gruer jeg meg litt da, men litt spenning må vi ha, vet du.
Vi kan ta den av nå, så du får et inntrykk av om det går an å få den av uten at vi plager den så mye?
Anne Line leter etter en tvinnet skjæretråd
AL Å, nå har jeg glemt igjen den tvinna tråden på skolen! Ja, da er det enda mindre sjanse for at det prosjektet går, men vi får vel prøve likevel, og så kan det hende det går til helvete, men vi prøver.
S Ja, for med en tvinna tråd er det mer friksjon, så kommer vannet lettere inn?
AL Ja akkurat.
Men det skal gå nå også, og det er viktig med kaldt vann.
---
S Ja ja, det funka!
AL Det gjorde det! Vi måtte berøre den to steder med én finger. Jeg pleier å løfte den av og dytte den der jeg vil og så etter en time eller to så har den retta seg opp. Så noen ganger må jeg jo ta ekstra mye i egentlig, for at den skal få en litt annen form. Det er helt sprøtt.
---
S Ja, men skal jeg ta samme leira, jeg da?
AL Ja, de øverste 3 er den samme leira.
Å så deilig! At noen andre dreier her.
S Ja!
Ja, da kan jeg ta av litt slikker hvis du har ei lita skål.
AL Ja, fint. Og så kan vi sikkert grave ut litt fra dreieskiva også etter hvert.
Sigrid dreier
S Jeg skal prøve at det ikke blir for mye nederst da, når den ikke skal dreies av.
AL Ja, men jeg ser det som en fordel jeg da, at den er tjukk nede
for da blir den jo stødigere.
S Oj! Ja, man må dreie seg litt inn altså.
AL Ja, man må det. Men husker du det derre soggy ordet? Fordi jeg merket at jeg var mye mer redd for at den skulle kollapse, enn når jeg bruker min egen leire. Jeg lurer på hva det kommer av.
S Ja, det er noe med tyngdekraften, at denne leira bare vil mer ned.
AL Det var fint sagt. Den vil mer ned, ja.
S Denne koppen er liksom litt brei.
AL Ja, en tønnekopp, men det ble et fint innvendig rom da.
Og det er veldig lurt det der med å dreie annenhver gang. Nå vet jeg mere hvilken form jeg skal prøve å gå for etterpå.
S Oj, denne formen har blitt veldig feit nå.
AL Hahahaha
S En skikkelig feit kopp.
AL Ja, men det er det der med at den bare vil ned, som du sa.
Men det er jo bare at vi må dreie på en litt annen måte enn jeg gjør med den leira jeg pleier å bruke.
S Ja, nå prøver jeg å løfte den litt. Den er litt tynn, men jeg bare prøver.
AL Å, det der er en fin form!
Og nå ja, nå vet jeg hva jeg skal gjøre.
S Å, det er ikke lett det her altså! Jeg kosa meg så når du dreide! Nå tar jeg den.
AL Hvordan skal du ta den av?
S Jeg bare gjør det som jeg pleier.
AL Ja, da ser jeg.
---
S Ja, det er noe med å være litt mer bestemt. Du jobber litt raskere. Jeg trur jeg bruker opp leira sin tålmodighet.
AL Men det hjelper veldig, å vite hvilken form jeg vil ha. Jeg satte meg ikke ned uten at jeg visste det. Jeg begynner ikke å dreie uten at jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre. Nei eller ikke akkurat da, men jeg vet nok!
S Ja, en hovedform? Så er det jo i alle de detaljer at ting skjer også. Ja, jeg hadde ikke en god nok plan.
AL Inni hodet mitt så tenker jeg at med blåleire vil jeg ha en liten kant nederst. Men det er sikkert helt feil. For det blir jo så tønnete. Det blir så stygt. Det blir jo så tungt! Jeg tror vi tar bort denne, og så blir det kanskje ikke perfekt, men det driter vi i.
S Det er et fint volum.
AL Ja, ikke sant? Nå skal jeg se om jeg får til det fine vi gjorde i stad, for da hadde du det glatt opp dit, og så hadde du dreierillene derfra og opp. Det likte jeg egentlig ganske godt.
Kan godt være jeg bare stopper der! Hva er det den minner om egentlig?
S Ei lita krukke! Det er nesten en klassisk krukkeform det der. Ei hagekrukke, bare i miniatyr.
05.12.2023 Vi vurderer koppene som vi dreide forrige gang, og har med koppeeksempler der vi prater om formen og kanten. Blant annet en Sissel Wathne-kopp i turkis bakerst på bordet, Elisa Helland Hansen med brei porselenskopp frammest på bordet, Anne Line sin høye, hvite kopp, den prikkete koppen er av den danske keramikeren Sverre Tveito Holmen og Svein Narum har laget koppen som står oppo min skissebok (muligens vedfyrt blåleire).
Klask klask klask
AL Nå skal vi prøve den mindre grove blåleira.
Og det vi ikke blir ferdig med i dag, det tar vi en annen dag!
S Ja, nå er det den andre leira. Åssen kjennes den ut da?
AL ja, den kjennes jo mye mindre grov ut.
Jeg merker at det ikke er like lett å lage det tynt som med min egen leire.
Anne Line hvisker “Hva vil jeg egentlig?”
S Det er så morsomt at det blir så eksistensielt. Hva vil jeg egentlig?
Hahahahahahahaha!
S Den er ganske deilig.
-------
AL Nå har vi begynt å dreie likt vi!
S Ja, vi observerer liksom hverandre annenhver gang og så blander det seg liksom.
Vi spiser lunsj
AL Etter videregående hadde jeg et år på videregående på Røros hvor jeg jobba på leire, og tre og metall verksted tre uker av gangen på hvert verksted. Så ble jeg litt hekta på den leira da. Likte det veldig godt. Og så hadde jeg vel lyst til å utforske verden litt, men jeg hadde jo ikke no penger. Men så kom det meg for øre at det gikk an å søke støtte når man dro utenlands, så jeg søkte stipend og det fikk jeg. Vi var to til Portugal som fikk det. Og da hadde jeg en avtale at jeg kunne jobbe på denne fabrikken som lærling.
S Ja det er jo ganske interessant med de som har den bakgrunnen som har jobbet på fabrikk eller har pottemakerutdannelse. For nå går man kanskje mer rett på skulptur på en måte. Keramikk har blitt skulptur. Så det er jo også derfor jeg syns det er spennende å jobbe med funksjon da for det er jo på en måte grunnstammen til keramikkfaget.
AL Ja, det er det.
S Ja det er jo en gave på en måte. Og det samme med mursteinen da. At keramikk går inn i arkitekturen. Det er en annen type beholder da, bare større. Og skulpturforståelsen min kommer jo egentlig oppå der att.
AL Ja, ikke sant
S Ja, og terrakottafargen også da. Den finnes jo på alle kontinenter, og noe alle egentlig har et forhold til uansett hvor du er fra da.
AL Ja. Proletariatets leire
S Hadde det noe med – du sa du ville gjerne være i terrakotta-gjengen?
AL Ja ja. For meg så er det helt klart på grunn av de tingene.
