“What if, instead of the Ordered World, we imaged each existant (human and more-than-human) not as separate forms relating through the mediation of forces, but rather as singular expressions of each and every other existant as well as of the entangled whole in/as which they exist? What if, instead of looking to particle physics for models of devising more scientific or critical analysis of the social we turned to its most disturbing findings – such as nonlocality (as an epistemological principle) and virtuality (as an ontological descriptor) – as poetical descriptors, that is, as indicators of the impossibility of comprehending existence with the thinking tools that cannot but reproduce separability and its aids, namely determinacy and sequentiality?”
Denise Ferreira da Silva, «On difference without separability», i Catalogue of the 32nd Bienal de São Paulo - Live Uncertainty (2016), 2016.
Til venstre: Et bilde av vår felles event via zoom fra Carnation Contemporary, Portland, OR og ROM for kunst og arkitektur, Oslo.
Til høyre: Videokollasj av bilder, tankekart, tegninger og 3D filer, laget av Arely Amaut.
Intro Stacy Jo
Stacy Jo Scott er en kunstner og for tiden førsteamanuensis ved University of Oregon. Hun bruker keramiske objekter og digitale prosesser som ankerpunkter for å navigere i skiftende landskap av queerness, kroppslighet og spektralitet. Disse objektene utvikler seg fra utforskning, digitale prosesser, transpraksiser og tilfeldigheter. Hennes arbeid kretser rundt å forestille seg den flyktige kroppen og spekulere på skeive slektskap og fremtider. Den spekulative karakteren i hennes undersøkelser er forankret i å forvirre forholdet mellom leirens materialitet og den antatte renheten av maskinell kode. Stacy Jo utforsker hvordan digital media fremstiller kroppslighet, og hvordan dataverktøy kan brukes til å formidle uleselige historier eller mytiske fremtider. Hun bruker det tradisjonelle leirhåndverket sammen med generative programvareverktøy, unormale 3D-prints og CNC-hacking. Leirens særheter avbryter maskinens numeriske logikk og tar den tilbake inn i en skeiv og flyktig verden av direkte kroppslig opplevelse.
Som en metode har vi brukt våre lokasjoner, som danner en triangel, til å tenke over triangelen som struktur. Arely har introdusert prinsipper studert av Mario Osorio Olazábal om Andianske multiverser der triangelen representerer Kay Pacha (midtverdenen vi befinner oss i), og transformasjon. I den digitale verden, som på mange måter har vært vår møteplass og vårt felles språk, er triangelen formen som alle former kan deles inn i.
Videoklipp fra en zoomsamtale mellom meg, Arely Amaut og Stacy Jo Scott, moderert av Merete Røstad som en del av Kunstnerisk forskningsuke på Kunsthøgskolen i Oslo 2022. Hun som spør spørsmålet heter Sonja Dahl.
Til høyre: 2,5x23,5x21 cm, 3D-printet, brent blåleire fra Feiring Bruk, avdeling Kulmoen, originalt fra Breivollveien 25C, Alnabru, Oslo. Objektet er dekket av rå leire fra samme sted i form av en terra sigillata. 3D-printen er basert på en tegning fra en drøm jeg hadde under min, Stacy Jo og Arely´s samarbeidsperiode i ROM studio/ Carnation Contemporary i januar 2022. Arely hadde reist til Oregon for å møte Stacy Jo for første gang. De sendte over et bilde der de blandet leire fra Lima sammen med leire fra Eugene med hendene sine. I drømmen min var alle henda våre i samme klump med leire som var en blanding av leire fra Eugene, Oslo og Lima. Da jeg våknet opp, tegnet jeg tegningen. Tegningen er oversatt av programvaren Cura fra flatt bilde til et relieff basert på mørke og lyse farger.
Til venstre: 2,5x17,6x23,5 cm, 3D-printet, brent blåleire fra Feiring Bruk, avdeling Kulmoen, originalt fra Beivollveien 25C, Alnabru, Oslo. Dette objektet har terra sigillata fra samme leire over og er reduksjonsbrent.1 Motivet er et kart over hvor vi arbeidet fra; Lima (Peru), Eugene (OR, USA) og Oslo (Norge). Denne triangelen er et symbol og en struktur for vårt pågående samarbeid. Bildet er oversatt av programvaren Cura fra flatt bilde til et relieff basert på mørke og lyse farger.
En original tegl fra Senstad teglverk, produsert mellom 1862-1927.
Begge objekter ble 3D-printet under den arbeidende utstillingen Poetics of landness på ROM studio, ROM for kunst og arkitektur januar- februar 2022.
Landaktig poesi/Poetics of landness/Tiémpo de las tierras er en pågående samarbeids- og utvekslingsplattform mellom Stacy Jo Scott (OR, USA), Arely Amaut (Cusco, Peru) og Sigrid Espelien (Oslo, Norge).
Jeg og Stacy Jo studerte sammen på Cranbrook Academy of Art, MI, USA i 2010-12 og jeg og Arely har samarbeidet i tidligere prosjekter fra 2018 i Oslo, blant annet om å hacke/crafte en plast-3D-printer til å kunne printe med leire som også var en del av Arely´s initierte samarbeidsplattform The Collective Thinking Machine.
Intro Arely:
Arely Amaut Gomez Sanchez (født i Cusco, Peru) er en mestizo-kvinne, og del av den quechuanske urbefolkningen. Hun er en leser, visuell kunstner, grafisk designer, arkitekt og hun gjenlærer kunnskap fra sine forfedre gjennom disse praksisene. Arely blander Andes-Amazonas-kosmologi, arkitektur sammen med kroppslige studier av prinsippene som brukes i den Andianske arkitekturen i prosjektet: "Remembering the future." I samarbeid med Quebrada Verde-samfunnet i Pachakamak har de etablert "Radio Apu" (Apu er en bestefar eller bestemor, de hellige fjellene). Hun samarbeider med Sigrid Espelien (Oslo), Tatjana Kolpus (sámi), Irma Alvarez Ccoscco (quechua) i det pågående prosjektet "Collective Thinking Machine" "Mapping the unseen" med Liisa-Ravna Finbog (sámi), og med Valentina Desideri og Denise Ferreira da Silva i "Sensing Salon."
På kollektive måter setter Arely spørsmålstegn til de skjulte strukturene som forutbestemmer grensene for vår sosiale og politiske forestillingsevne. Hun følger prosesser for å reposisjonere forfedrenes minner og kroppslig kunnskap ved å huske og praktisere det at vi alle er forbundet utover separasjon og lineær tid. Ved å huske at vi er land, leire, gjørme og Pacha (rom/tid), og ved å lære om landet, fjellet og elven, som pedagogikk, praktiserer hun forfedrenes metoder for helbredelse, lesing (orakler) og poetisk spekulasjon. Ved å skape diagrammer, videoer, tegninger og tekster utforsker hun dekoloniale framtids-muligheter og verktøy for å takle den glemselen og fremmedgjøringen av våre forfedre som er produsert av moderniteten. (Da Silva, The Global Idea of Race). Arely har en mastergrad i kunst og offentlig rom fra Kunsthøgskolen i Oslo og er for øyeblikket doktorgradsstudent ved Institute for Gender, Race, Sexuality and Social Justice ved University of British Columbia i Canada.
"Det pågående samarbeidet utforsker prosesser som omhandler “landaktighet” og erfaringer rundt det underjordiske.
Landaktighet handler om land i handling, i prosess, og som ikke er entydig eller objektiv. Den inneholder en mangfoldighet av vesener som er en del av denne prosessen - både synlige og usynlige, følende og ikke-følende. Sammen reflekterer vi over måter å grave ut eller samle leire på som er ikke-ekstraktive. Hva betyr det å høste, men ikke å ta? Hvordan skiller et landområde seg fra et annet? Er det kun mineralene som er innholdet i det? Hvorfor skulle et land eller en leire være bedre enn noe annet? Hva har dette å gjøre med klassifiseringen av gitte sosiale makthierarkier?
Vi ser på leire, jord og gjørme som en slektslinje som gir oss en kritisk arena for utforskning som kanskje kan hjelpe oss å lytte, huske og kroppsliggjøre. Sammen tenker vi at potensialet til land og kreativ praksis kan forstyrre selve grunnlaget for moderne representasjon og pågående systematisk, kolonial vold.”
-Landaktig poesi/Poetics of landness/Tiémpo de las tierras, oversatt fra engelsk
I januar 2022 dro Arely til Eugene for å arbeide sammen med Stacy Jo til en arbeidende utstilling på Carnation Contemporary i Portland, Oregon. Samtidig hadde jeg en arbeidende utstilling som en del av ROM studio på ROM for kunst og arkitektur i Oslo. Vi brukte samme metode som før der vi samarbeidet og utvekslet digitale og fysiske prosesser, men nå i to gallerirom på to kontinenter på tvers av tidssoner. Vi viste også arbeider og ideer gjennom den digitale plattformen SUERO i Peru.
Video: skjermopptak av spå-verktøy laget av Stacy Jo Scott basert på ord og begreper vi har jobbet med.
HJEM / HOME → OM PROSJEKTET / ABOUT THE PROJECT →
