Og det ligger en halv million tonn med stein under operaen som kommer fra Feiring. Og sånn er det stort sett i alle byggeprosjekter. Det du ser er fasader og fliser. Men det er veldig mye som ligger under; alt grunnarbeidet, dreneringen og betongen. Ja, det er utrolig mye stein i samfunnet som vi bare ikke legger merke til.
— Jo Gunnar Håkonsen
JO GUNNAR1 Feiring. Hvem er vi? Vi starta med stein i 62 og mesteparten av omsetningen og mesteparten av inntjeningen kommer fra uttak av stein, mottak av stein og knusing av stein. Så vi tar ikke bare ut jomfruelig stein. Vi tar også imot stein fra infrastrukturprosjekter og tomter. Sprenges det ut et området, så vurderer vi hva slags bergart det er. Kan vi bruke den? Har den de egenskapene vi trenger med tanke på styrke og ja hva vi kan bruke den til?
Det har man gjort siden toogseksti og det startet her oppe, så det er jo en familieeid virksomhet og familiedrevet. Vi har variert litt i antall ansatte. Når jeg begynte her så var vi 170, så var vi oppe i 190, og nå er vi kanskje nede i 160, så det svinger litt avhengig av konjunkturer og covid og sånt.
Men vi har jo en god del ben å stå på da, så vi har jo pukk og grus og så har vi jo det med mottak. Vi har mere salgsretta varer som vi ikke produserer selv, men det er sånne geosynteter og nett som gjør at du kan for eksempel bygge på myr. Du vil helst ikke åpne en myr i dag. Da er det noen som sier at, og det stemmer jo også, at du frigjør mer CO2 og du tar vekk den muligheten for å absorbere, ja for myr er jo ekstremt god på å håndtere vann og fuktighet og kunne ta imot og slippe dette her ut videre. For eksempel på deler av E16 ved Hamar. Overgangen der sånn ved, hva heter det, bak Vikingskip-vika der så er jo et våtområde og mye ustabil grunn. Der hadde man to muligheter. Man kunne bygge med stein og bruke geosyntet for å endre belastningen litt eller man kunne brukt Leca. Så jeg trur det ble en blanding der. Men skal man bruke stein så må man bruke nett for å spre belastningen litt.
Vi produserer også asfalt. Vi er den største asfaltprodusenten i Norge som ikke legger asfalt selv. Vi selger til enhver asfaltutlegger helt ukritisk. Hvem som helst kan kjøpe asfalt her bare de betaler;)
SIGRID Oljen og sånn til det, er det?
JG Bitumen ja, til asfalten er oljebasert og kommer inn og blir raffinert både i Gøteborg og Drammen eller Slagentangen, så det er jo et oljeprodukt. Men asfalt består vel av, hvor mye er det da, 96% stein, som vi knuser og så tilføres det litt bitumen. Så tar vi mot asfalt igjen også. Vi resirkulerer en del når det lages nye veier.
S Kan man resirkulere asfalt?
TANJA MARIE2 Ja, det er et fantastisk produkt for man veit at steinen, som er brukt i asfalten er god nok. Så vi tar imot flakasfalt som er fresa av veien som vi knuser til asfaltgranulat, og det kan jo gå rett inn i produksjonen igjen, og det er fantastisk fordi for den kan bli gjenbrukt.
JG Ja, og da kan de putte i opptil 30-40% i produksjonen.
TM Ja, man kan velge gulv med 40% resirkulert eller 100%, det er det kunden som avgjør da.
JG Så så har vi en mobil produksjonsavdeling, den her er den største og her har vi jo et fast stasjonært knuse- og sikteanlegg som er nokså stort, en delvis innendørs og delvis utendørs prosess. Og det går på strøm. Halvparten av avdelingene våre er litt lignende som det her, bare litt mindre da. Så har vi den andre halvparten som er brudd, uttak og dagbrudd hvor vi produserer deler av året, ikke kontinuerlig, og da bruker vi mobilt utstyr, og der har vi en utfordring for det mobile utstyret går på strøm, men vi har ikke strøm til de bruddene, så vi må kjøre det på dieselaggregat eller direkte på diesel. Og da står vi i perioder av året og produserer opp et tett varelager, og så selges det lokalt, fordi pukk er en sånn vare som ikke kan forsvares med lange transportkostnader, altså maks 30 kilometer, så er vi på grensa. Stein må være lokal, og enhver kommune har også ansvar for å kunne regulere ressurser til eget forbruk og eget mineraluttak. Bortsett fra Oslo da, de uttakene er nedlagt, så de har ingenting. De importerer bare alt fra kommunene rundt seg. Det siste oppe i Groruddalen, det gikk ikke. Det er to ting med Oslo og det er at marka er jo hellig, så der kan det ikke tas ut noe og så bor vi jo for tett da. Derfor må vi importere. Men stein skal være lokal i utgangspunktet. Den skal være kortreist, og det bør den være.
TM Ja, og det inngår på en måte hver gang det blir vedtatt å bygge ny vei eller ny barnehage eller alt mulig. Egentlig genererer all bygging et sinnssykt behov for stein.
For eksempel i Lørenskog her, som vi har det største uttaksområdet vårt. Vi er i gang med en reguleringsplanprosess, der vi vil utvide for å kunne drive litt mer effektiv brudd-drift i tillegg til at det er et stort behov for stein. Da vi hadde kommunepolitikerne i Lørenskog kommune her på besøk, kunne vi faktisk vise dem at det bruddområdet her alene ikke klarer å forsyne dem med deres behov for stein i løpet av et år. De kan få stein som er transportert 1,5 - 2 kilometer, og det alene er ikke nok til å forsyne deres behov. Og da er det i tillegg forventet at vi skal kunne levere til Oslo, og levere til Lillestrøm. Så det er litt det med å få etablert en forståelse for behovet for stein. Nå hvor det var strøvaremangel for eksempel. Vi bidrar jo faktisk til en ganske stor del av samfunnet, så hvis alle stenger bruddområdene sine, så ville det ikke tatt lang tid før ting hadde stoppet litt opp. Hver nordmann har et årlig forbruk av stein på 15 tonn. Ja, for det er stein og mineraler i absolutt alt, i mobiltelefonen så er det 40 mineraler og i en elbil så er det 6 ganger mineralbehovet som i en tilsvarende diesel-bil.
JG Og det ligger en halv million tonn med stein under operaen som kommer fra Feiring. Og sånn er det stort sett i alle byggeprosjekter. Det du ser er fasader og fliser. Men det er veldig mye som ligger under; alt grunnarbeidet, dreneringa og betongen. Ja, det er utrolig mye stein i samfunnet som vi bare ikke legger merke til.
2024. Enebakk leireuttak der Feiring Bruk henter ut leire til Leca-fabrikken i Rælingen. Nå er Leca avviklet inntil videre og Lecakulene må importeres. Feiring Bruk håper å kunne hjelpe til med å tilbakeføre leireuttaket til jordbruksområde.
JG Feirings eneste beskaffenhet med leire er jo egentlig Feiring miljø3 og Wiktors4 avdeling, som vi kaller det, eller Ola5 sin avdeling nå da. Vi tar imot gravemasser fra byggegroper rundt på Østlandet. Det vil si at når man skal bygge noe så må man gjøre en masseutskifting. Man må få ut den massen som ligger der. Ofte er det leire, blåloms og blandingsvarer, som må deponeres eller brukes til noe da. Vi vil helst bruke det til noe, og da bruker vi det ofte til å lage landskap. Vi bruker egentlig ikke leire som et byggemateriale direkte, selv om vi former terreng med det. Mens LECA gjør jo to ting. De lager et byggemateriale i form av en lettklinker, altså en lett ekspandert kule. Også kan de bruke det i blokk, veibygging, lette fyllinger og sånn. Det de ikke bruker, det legger de tilbake i landskapet, så alle de leireuttakene som har vært langs Øyeren gjennom årene har jo blitt tilbakelagt som jordbruk. Etter hvert da, suksessivt. Og så er det tilfeldighetens spill at LECA jo i løpet av mange år har brukt den samme entreprenøren hele tiden ute på sitt leirefelt som ligger ned mot Enebakk. Og var nå interessert i fjor å sette ut selve jobben på leirefeltet på anbud til en entreprenør. Og da var det en slående lys idé i huset her, på miljø, at vi driver med leire og vi kan håndtere leire i massemottak. Hva om vi går inn og gir pris på jobben og både tar ut leire for LECA, laster det på biler og kjører det til fabrikken til produksjon? Feiring miljø hos oss har jo litt erfaring med å håndtere masser og leire på den måten, så de tenkte at det var en smart løsning. Så nå gjør vi jo faktisk en jobb for LECA.
Når du har hentet ut og brukt leire, har du stort sett fokusert på tørrskorpeleire og blåleire, ikke sant? De første 4-5 meter er som regel oksidert og blitt brun og har en annen egenskap enn dypere ned. Og det er jo det LECA også utnytter til sin fordel. De gjør en blanding, men får de for eksempel mer av det ene leireforholdet, så får de ikke de ønskelige effektene i sin produksjon, og ekspansjonen som de er ute etter.
S Nei, det er jo litt interessant altså. Jeg har jo brukt veldig blaut blåleire. Og med den har jeg lagd relieffer og flate ting, for den vil jo liksom ikke opp. Den vil bare ligge..
JG Ja, den vil ligge. Og ja den kan også oppleves som litt grov, hvis man smaker på den og kjenner på den. At den er litt siltig. Og den fungerer ganske dårlig aleine i en ekspandert prosess, men den fungerer jo bedre i en teglprosess hvor du bare skal tørke og brenne uten å ekspandere da.
TM Er det da at leira er for grov rett og slett?
JG Ja, mye av leira her er det.
TM Er det kornfordelinga?
JG Det er både og. Ja, du har for lite under 5 my (mikromillimeter) eller 2 my, du opererer, kanskje med 30-35 % under 2 my. Og hvis vi går til den leira de produserer på i Danmark til LECA og sånn så er det ofte 50% under 5 my, og den er en god del eldre også. I tillegg bør det kjemisk sett være et visst forhold mellom Al, Si og fluxer i leira – sammen med en andel organisk materiale (C).
S Altså Sandnesleira7, det var vel den siste produksjonen av leire i Norge til keramisk bruk og den var visst veldig god å dreie med. Men ja, den var jo ikke den beste heller da. Den ble brukt mye i skoler, og det ble jo solgt for nesten ingenting.
JG Ja, det skjer jo med de grove leirene når det er mye silt i de, så sprekker de opp. De holder jo ikke, de deler seg opp, ikke sant? Og er ikke smidig nok.
S Men jeg tenker jo at det er veldig mye leire også som jeg har vært borti i Norge, som også er veldig fin å jobbe med da. Men nå er nok jeg utenom det vanlige interessert i konteksten til leira, så jeg finner meg jo i at den er litt vanskelig da.
TM Når du prater om Sandnesleire, så tenker jeg rent geologisk at det stedet er lengre unna en eventuell brefront da isen trakk seg tilbake så det vil nok sannsynligvis har vært i enden av ei smeltevannsslette der det fineste stoffet har vandra da. Så det er sikkert godt mulig å gå inn og se på for eksempel deltautviklinga for landet. Og på den måten å kunne finne områder hvor det er fin leire.
JG Ja, men det er jo også forskjellige leirmineraler, i Norge så er det jo mye av den illitiske leiren og i Danmark så er det mye mer smektitt som er veldig absorberende. Men det var jo også avsatt på et helt annet tidspunkt. Så ja, det er mange ting som avgjør.
Ja, du har for lite under 5 my (mikromillimeter) eller 2 my, du opererer, kanskje med 30-35 % under 2 my. Og hvis vi går til den leira de produserer på i Danmark til LECA og sånn så er det ofte 50% under 5 my, og den er en god del eldre også. I tillegg bør det kjemisk sett være et visst forhold mellom Al, Si og fluxer i leira – sammen med en andel organisk materiale (C).
— Jo Gunnar Håkonsen
S Sånn som på Vormsund, der skal det bli industri?
JG Næring ja, industri. Fylle opp til en viss kotehøyde, for det var jo opprinnelig et uttak og så skal det fylles opp og ja..
S Ja, for Kulmoen, var det sprengt ut masser eller sand som ble tatt ut der?
JG Ja, jeg tror det var sand og grusressurser ja som ble tatt ut. Og da det ikke var mer å ta ut, antageligvis i forhold til en regulering da hvor man begrenser et uttaksområde og dybde og sånn, så ble det tomt. Så diskuterte man hva etterbruken var her, for jeg tror ikke etterbruken opprinnelig var bestemt, så sa men at ok, her er kommunen interessert i et næringsindustriområde og hva betyr det? Jo, det kan etableres på det nivået, men her er det også mulighet for å løfte det opp fordi det var kanskje på en såpass dybde sånn at man gjerne ville ha det litt opp, så da måtte vi fylle opp 10 meter. Det er mange kubikk på et så stort område, og da blir det en business og en business for oss, for vi vet jo at for hvert eneste prosjekt som må gjøres, om det er boring og skyting i fjell, eller om det er å grave ut masser for å lage enten nye boliger eller industri, så kreves det et sted hvor de massene går inn. De blir ikke borte av seg selv, ikke sant? Og og da må markedet absorbere det, og hva kan det brukes til? Jo, så der ble det fylt opp da.
S Og de blåleiremassene som kommer inn til mottakene, er det noen som henvender seg til dere og vil bruke den til noe?
JG Nei, eller de grunneierne som henvender seg til oss de vil gjerne ha masse for å gjøre noe med arronderingen for å lage mer jordbruksareal, mens de som henvender seg fra, kan du si skibakker og sånt, de vil jo bare ha fyllmasse. De fleste henvender seg til oss fordi de gjerne vil bli kvitt masser. Så det er ingen som henvender seg til oss for bruken av leiren i seg selv. Det er det ikke.
S For jeg var på et sånt leireseminar på arkitekthøyskolen8, og der prata de mye om å få leire sertifisert for å bruke for eksempel adobeleire i byggebransjen. Og at så fort blåleire kommer ut fra byggeplassen, så blir det klassifisert som avfall? Så det er vanskelig å omregulere dette visstnok. Men har dere noe innsyn i sånne prosesser?
TM Det er ikke noe praksis i dag, men vi har et pågående forskningsprosjekt som vi kaller sirkulær masseforvaltning. Der vi driver og ser på, og prøver å utnytte de ulike massene som kommer ut fra et byggeprosjekt til ulik bruk. Der hadde vi en pilot på den nye bygata Furuset, der det egentlig bare var en masseutskiftning. Men i det området hadde de gjort en del kjerneboringer, der det var kartlagt hvor det var blåleire, tørrskorpeleire og stein. Og da satte vi opp en modell der vi så på hvor store volum blåleire vi kunne få ut av det. Og så sa LECA seg villige, siden vi nå har åpnet et samarbeid med dem, for å kunne prøve å ta imot leire fra en anleggsplass, som selvfølgelig må være sortert. Vi var heldige med at vi hadde en entreprenør som hadde sagt ja til å være med på det vi har kalt pilot 0. Fordi det er ikke pilot 1 en gang, for vi måtte teste ganske mange andre aspekter av prosjektet også. Og en del av det, var å kunne håndtere massestrømmen derfra. Det var et lite prosjekt. Men jeg tror egentlig ikke det ble gjennomført, fordi det er mange utfordringer på anleggsplassen. Han som kjører gravemaskina og graver ut massen må gjerne kunne sortere massen. Og i et bybilde er det ofte veldig lite areal, så de har ikke nødvendigvis plass til å kunne sortere blåleire, tørrskorpeleire og stein på sitt areal. Fordi det arealet er veldig begrenset. Men jeg tror nok vilja er der hvis du har de rette intensivene på plass. Og håpet er at i en ideell verden skal vi kunne gjenbruke alle ressursene som kommer ut.
JG Men det som har blitt aktuelt nå, er at den gangen i 2001, da vi begynte å regulere det området på Enebakk, så var det jo raviner der, og raviner har jo blitt mer og mer freda. Mens grunneieren, gårdbrukeren der nede, han hadde jo halvparten av jorde sitt som var raviner, ikke sant? Det var jo bare beite for hester, som han sa. Han ville gjerne ha dette litt mer dyrkbart. Og da fikk han jo mulighet til det. Vi kunne gå inn og ta ut leire i toppen av ravinene, og i hvert fall i deler ned i ravinene, og så fylle tilbake i dalsøkka. Så vet man jo at de fire-fem øverste meterne var brunleire, men at vi burde gå litt lengre ned fordi vi ville ha en blanding med blåleire. Vi måtte ta ut noe av blålomsen også.
TM Det uttaksområdet som vi har her, er et velkonsesjonelt uttak, som er regulert til råstoffutvinning. I 2020 gjorde direktoratet et regnestykke på at av de konsesjonerte uttakene, som de har godkjent, (vi er rapporteringspliktige, så vi rapporterer hvert år, hvor mye vi har tatt ut, hvor mye vi har solgt, osv), så var det regnet at det var ca. 94 millioner tonn som ble tatt ut i løpet av 2020 fra sånne type uttak. Men så er det alle de uttakene som ikke krever noen konsesjon da, for eksempel hvis du skal bygge en industritomt, du skal bygge en tunnel, eller en ny svømmehall.
JG Nei, der krever ikke direktoratet noen form for konsesjon, fordi det er jo egentlig ikke... Materialet som kommer ut er sekundært, har man alltid tenkt. Det er ikke regulert som et uttak. Nei, det er regulert som et industriområde.
TM Ja, så de estimerte bare helt grovt, basert på den dataen de klarte å samle inn, at det var ca. 71 millioner tonn i samme periode, så 75 prosent av volumet fra konsesjonerte uttak som det ikke er noe kontroll på. Det er noe som er stein som bare blir lagt på en plass, fylt i en ravinedal her eller der. Det er veldig lite satt i system, og de volumene kan vi ta imot. Vi kan knuse stein, så vi tar imot fra sekundære. Men det betyr at det er et kjempestort potensial for å få den masseflyten inn i et system som er forvalta av offentlige myndigheter. Det er også et argument for at vi kanskje slipper å åpne nye uttaksområder i fremtiden, kanskje vi slipper å ta nye naturverdier, hvis vi klarer å bli flinkere til å utnytte de ressursene som allerede egentlig eksisterer. Forskningsprosjektet vårt går mye på om at vi kan tilrettelegge løsninger for det her, fordi det er en verdistrøm som vi er interessert i å få inn. Da kan vi forlenge levetida på våre uttak, hvis vi kan ta ut mindre jomfruelig stein, og knuse mer av den overskuddssteinen.
1Jo Gunnar Håkonsen er produksjonssjef og bergingeniør på Feiring Bruk og tidligere ansatt på LECA fabrikken på Rælingen.
3 Feiring miljø er en av avdelingene på Feiring Bruk, som er massemottak for det de før kalte uønskede masser, men nå kaller overskuddsmasser; bløte fyllmasser, tørre fyllmasser og fyllmasser med uønskede vekster. https://feiring.no/massemottak/ sett 22.07.2024
Ja, så de estimerte bare helt grovt, basert på den dataen de klarte å samle inn, at det var ca. 71 millioner tonn i samme periode, så 75 prosent av volumet fra konsesjonerte uttak som det ikke er noe kontroll på. Det er noe som er stein som bare blir lagt på en plass, fylt i en ravinedal her eller der.
— Tanja Marie Gjerde
S Det har jo vært mye sånn at jeg har ringt når jeg har trengt leire, til de som jobber på mottakene, til Karsten og Ronny, særlig på Kulmoen, og så har jeg kommi innom og hentet leire til forskjellige prosjekter. Og nå har prosjektet her begynt å handle like mye om landskapet i seg selv nesten, så jeg har hatt behov for å oppdatere dere litt. Jeg mistet litt kontakten på grunn av at jeg var på permisjon og at Wictor ble pensjonert, så nå tenkte jeg at jeg bare måtte prate med dere igjen og oppdatere litt.
Fordi jeg har jo veldig lyst til å kunne bruke en av deres avdelinger som et av leirelandskapene jeg jobber med inn i den siste delen av doktorgraden. Hvis det kan la seg gjøre da. Det er bare så ekstrem forskjell hvis man sammenligner det med å jobbe i et elveleie, for eksempel, som jeg også gjør. Og graver et lite hull og tar med leire, i forhold til dette store industrielle landskapet da. Det er en veldig bra kontrast.
JG Ja, men jeg tror det å snakke med Ola og LECA som sagt, så da kan man jo se på en kombinasjon der og bruke det, for der er det jo ikke så veldig mye som er lagt tilbake der ute på Skøyen ennå. Det er det ikke.
TM Det er jo hauger med Lecakuler i hvert fall og deler av området som er begynt å tilbakeføres. Det ligner litt et månelandskap. Ja, så det er litt ulikt terreng der.