HJEM / HOME → OM PROSJEKTET / ABOUT THE PROJECT →
LAIR er et band fra Jatiwangi i Vest-Java i Indonesia, og har eksistert siden 2018. Bandet besto på det tidspunktet vi samarbeidet av Tedi Nurmanto, Andzar Agung Fauzan, Muhammad Pipin Kaspin, Kiki Permana, Ika Yuliana og Tamyiz Ramadhan. De lager og spiller på instrumenter av brent leirgods, som taktegl, krukker og egenlagde keramikkfløyter. LAIR er også en del av kunstnerkollektivet Jatiwangi Art Factory (etter dette omtalt som JaF), som har holdt på siden 2005.
I april 2022 kom LAIR på besøk til meg i Oslo som en del av deres Terracotta World Tour, der andre destinasjoner var Torontobiennalen, Næstved i Danmark og Documenta 15 i Kassel, Tyskland. Jeg kjenner bandet fra da jeg var på residency i Jatiwangi som en del av Indonesia Contemporary Ceramics Biennale i 2019 og også fra tidligere besøk. LAIR og JaF er en stor inspirasjonskilde og referanse i PhD-prosjektet, men også generelt i min kunstneriske praksis. For å starte med noe grunnleggende; ordet tanah på indonesisk betyr både land, jord og leire, og er beskrivende for hvordan leire er integrert på en annen måte inn i samfunnet i Indonesia kontra Norge.
There are two keywords taking part repeatedly in JaF´s works: tanah and dignity. It is not surprising if the image as “earth society” is very inherent within JaF. Jatiwangi art Factory has for many years used the tanah, as is also used by the tile industry in Jatiwangi, for different purposes in its own forms. It is the tanah that for decades has been processed into trade commodities and once helping to revive the economy of Jatiwangi region, it is the tanah which is given a totally new meaning through art and cultural activities.1
- Bunga Siagian
Jatiwangi er en by som tradisjonelt har produsert taktegl i familiebedrifter, og i et så stort opplag at de på et tidspunkt var Sørøst-Asias største produsent av taktegl. På grunn av nye materialer på markedet, og at Jatiwangi både har fått ny infrastruktur som motorvei og flyplass i løpet av de siste ti årene, så har nye typer industrier flyttet inn, og takteglfabrikkene har blitt mer sårbare. JaF for eksempel, befinner seg i et nedlagt lokale for produksjon av taktegl. Dette har de gjort om til et kunstnerkollektiv, som har eget musikkstudio, keramikkverksted, kino, radiokanal, TV-kanal og mange av medlemmene boende på stedet. Man kan komme dit på residency, slik jeg gjorde, og de arrangerer også store kunstutstillinger, keramikk-musikkfestivaler, bodybuilding-konkurranser for landsbyens teglfabrikkarbeidere, seminarer og møter med lokale politikere. De jobber mye med lokalpolitikk rundt landrettigheter, materialbruk i nye bygg, skog, vann og forurensning og tilpasser programmet sitt veldig ut fra hva som trengs i lokalsamfunnet. For eksempel under korona, ble JAF forvandlet til helsestasjon med nyeste informasjon om smittevern og matsentral. Deres metoder for å få ting til å skje politisk handler mye om å være til stede og bruke uformelle måter til å komme i kontakt med politikere og folk med makt. LAIR har for eksempel et band med guvernøren i området. Måten de blander politikk, musikk og uformelle relasjoner på er både smart, inderlig og utført med mye humor.
Mens LAIR var i Norge holdt vi to konserter, et PhD-forum for stipendiatene på KHiO, en samtale på ROM for kunst og arkitektur og okarinaworkshop på ROM for kunst og arkitektur.
HJEM / HOME → OM PROSJEKTET / ABOUT THE PROJECT →