Mitt utgangspunkt for å bruke AI som tekstverktøy kom fra et ønske om få bli påvirket, på en eller annen måte:
- på idéplanet
- som inspirasjon til form og rytme
- som utforskende element
Yet another song about a river
|
Min tekst omarbeidet fra Pook the Destroyer Dead City Radio
Itzamna Itzamna
|
Opprinnelig tekst av William Burroughs
Itzamna, spirit of early mist and showers. |
Output (kjøring 1):
Output (kjøring 2):
Det jeg har endt opp med er å søke nye stier på andre måter, som gjør at jeg til en viss grad kan ha kontroll på de etiske problemstillingene. Under er en tekst av Burroughs, som jeg har tatt utgangspunkt i og skrevet en ny. Det viser seg at det er problemstillinger her også, som det alltid vil være, men forskjellen er kankskje at man i større grad kan være klar over dem fordi man har 1 referanse, og ikke en milliard.
Swimming in the Black Sea
way far out
We were on a yacht with friends
and thought
you'd been in a shipwreck
but you signalled to us to sail on
You had a cloth tied around your head
just like this one
Inferkit var morsomt å bruke, til jeg skjønte at de kanskje ikke egentlig leverer AI på samme måte som chatGPT, men snarere kanskje bare leverer sammenstilt tekst basert på et enkelt søk. Store etiske problemstillinger her, eksempel er tekst som jeg tror er Peter Handke. Kan man stole på at materialet ikke egentlig tilhører noen andre?
And the river, it carries on,
through valleys, hills, and towns
It knows not of its own power,
but it never slows down
and it brings life into this withered land
And the river, it has a song,
that echoes through the trees
It sings of ancient mysteries,
and of hopes and dreams and schemes
and it brings life into this withered land
ref.:
amidst the rush of white water
My view still undisturbed
Oh, the weight of all that it carries
within it an entire world
And as we float along its current,
we feel the power of the flow
We surrender to its rhythm,
and let it take control
and it brings life into this withered land
So let us cherish this river,
for all that it bestows
It brings us life and beauty,
and it helps our spirits grow
and it brings life into this withered land
ref.:
amidst the rush of white water
My view still undisturbed
Oh, the weight of all that it carries
within it an entire world
ChatGPT kan summeres opp i ett ord: kjedelig
Der Inferkit leverte snåle setninger, ord og sammenstillinger som trigga den kreative delen i hjernen, leverer ChatGPT som den skal, altså et resultat som er riktig eller ikke riktig sammenlignet med snittet i store datamengder. Det man får da er, basert på min tekst, et svar med mye repetisjon ganske nærme standard rim og verseform, men helt uten innhold og mening ++
Innholdet kommer dessuten fra en analyse av masse menneskeskapt innhold, så de samme etiske problemstillingene gjør seg gjeldende.
Det viktigste kunstnere kan gjøre er å peke på hva som skiller AI fra Menneskelig, og det blir et filosofisk spørsmål. De som er bekymret for at jobber forsvinner, kan kanskje like gjerne være glad for at flere dører åpnes, fordi vi kommer til å trenge vesentlig flere til å jobbe med humanistiske fag, skal vi få noen slags kontroll på AI som verktøy.
Det som er foruroligende nå, slik jeg ser det, er at det er en fare for at befolkningen deles i "de som vet om AI" og "de som ikke vet om AI". På en måte kan det ses på som en slags avansert kilderefleksjon, som man kan hevde at mange er lite opptatt av, og dermed også lette å manipulere.
And its power, by which it plows the earth
How it rounds the sharpest rock, by a
long and gentle touch
and brings life in this withered
land
And in this river we’re swimming
each stroke new and firmer than the last
we don’t know where we’re going, except
away, slowly, from the past
and we bring life into this withered
land
ref.:
amidst the rush of white water
My view still undisturbed
Oh, the weight of all that it carries
within it an entire world
And I think again of our meeting
It happened just before dawn
A cold country, and this early, the land pale green and fawn
bringing life into this withered land
SOLO
the cold, the rain, and the river
that has often formed my thought
now I’m walking, not floating, not quite sure
what I really sought
just a life in this withered land
Jeg fikk skrevet de versene som manglet, basert mer på inspirasjon av weirdness fra Inferkit enn riktighet fra ChatGPT. Det jeg har lært mest av er at når jeg skal synge denne låta, så har jeg ikke noen følelse for halvparten av teksten, og det er jo ikke så rart for den kommer ikke fra meg på samme måte som første halvdel.
Noe av det viktigste vi kan lære av AI er derfor hvordan man vurderer hva som er meningsbærende og hva som ikke er det, og ikke minst hva slags etiske problemstillinger som oppstår når man ikke kjenner innholdet godt nok.
Har også brukt AI i coversammenheng. Jeg har bakgrunn som designer og har laget langt over 100 covere i min karriere.
I utgangspunktet kan man tenke seg at AI-bilder blir til på grunnlag av en setning av typen "lag et bilde av en øy om natta", men det er ikke tilfelle. Output styres av en haug parametre, som både er rent tekniske (oppløsning, detaljnivå, osv) og basert på annen tilgjengelig info, for eksempel kunstnerisk relasjon.
Vil i utgangspunktet si at de etiske problemstillingene er akkurat de samme som AI og tekst, men jeg har en følelse av at siden "iboende mening" i mindre grad er en umiddelbar del av hvordan vi forstår et bilde, kan det kanskje diskuteres noe. Uansett en tydelig problemstilling hvis man lager noe som åpenbart er basert på Schiele, for eksempel.
