Please note: My PhD dissertation is currently being assessed by the commission. I will fill in more information once the review process is complete. Meanwhile, please take a look at my article "Co-singing in families living with dementia" in the Open Access anthology Samsang gjennom livsløpet, Chapter 12:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/162
Abstract
My PhD project aims to explore some of the potentials – and related implications – of low-threshold daily-life singing in the context of people living with dementia and their close ones. A central issue is how people with dementia and their relatives might use, and experience, singing as an integrated part of communication and interaction in their daily life. Accordingly, I propose the concept of co-singing to offer a supplemental approach to (indirect) music therapy and to music-therapeutic caregiving and caregiver singing developed within professional dementia care. Co-singing highlights singing as a relational activity – a form of togetherness – and draws on the people’s own experiences with singing throughout their lives.
The project’s empirical material consists of an exploratory case study inspired by participatory action research. The participants were an older woman living with dementia and her daughter. Together, we explored simple singing activities which they could integrate into their daily lives based on their preferences, interests and previous experiences. Theoretically, the PhD project is grounded in Karen Barad’s agential realism and theories connected to affirmative philosophy, neuropsychology and neurophysiology. The thesis’ research questions engage different aspects of co-singing as practice and experience; its underlying processes and mechanisms; and its conceptual implications. Thus, the research process unveils different aspects of co-singing in families living with dementia as a material-discursive practice (Barad, 2007).
Through theoretical and empirical exploration and diffraction, I introduce multiple perspectives to the notion of co-singing in families living with dementia. The thesis contributes to new knowledge by exploring and weaving together different theories and research findings with the case study and in this way illuminating affirmative and relational aspects of everyday singing for people with dementia and their close ones. Furthermore, the thesis proposes “co-singing” and various forms of “musified togetherness” as suitable terms and concepts – and examples of everyday practices – to convey the implications of such an approach to singing and dementia. Through its exploration via diffractive analysis in several layers, the thesis also provides a methodological contribution to performative and post-qualitative research.
Sammendrag
Ph.d.-prosjektet mitt har som mål å utforske muligheter for og implikasjoner av lavterskel hverdagssang for mennesker med demens og deres nærmeste. En sentral problemstilling er hvordan mennesker med demens og deres pårørende kan bruke og oppleve sang som en integrert del av kommunikasjon og samhandling i dagliglivet. Jeg foreslår samsang som en supplerende innfallsvinkel til (indirekte) musikkterapi og til musikkterapeutisk omsorg (music-therapeutic caregiving) og omsorgssang, som er utviklet innen profesjonell demensomsorg. Samsang fremhever sang som en relasjonell aktivitet – en form for samvær og samhørighet – og bygger på menneskers egne erfaringer med sang gjennom livsløpet.
Prosjektets empiriske materiale består av en enkeltstående utforskende case studie inspirert av deltakende aksjonsforskning. Deltakerne var en eldre kvinne med demens og hennes voksne datter. Sammen utforsket vi enkle sangaktiviteter som de kunne integrere i dagliglivet, basert på deres preferanser, interesser og tidligere erfaringer med sang.
Teoretisk bygger prosjektet på Karen Barads agensiale realisme samt teorier knyttet til affirmativ filosofi, nevropsykologi og nevrofysiologi. Forskningsspørsmålene dreier seg om (1) ulike aspekter ved samsang som praksis og erfaring, (2) samsangens underliggende prosesser og mekanismer, og (3) begrepsmessige implikasjoner. Forskningsprosessen har dermed undersøkt ulike aspekter av samsang (i familier som lever med demens) som en materiell-diskursiv praksis (Barad, 2007).
Gjennom teoretisk og empirisk utforskning og diffraksjon introduserer jeg flere perspektiver på hva samsang i familier som lever med demens kan være. Avhandlingen bidrar til ny kunnskap ved å utforske og veve sammen ulike teorier, forskning og case-studien, og slik belyse affirmative og relasjonelle sider ved hverdagssang for mennesker med demens og deres nærmeste. Videre foreslår avhandlingen «samsang» og ulike former for «musisk samvær» som passende begreper og konsepter – og eksempler på hverdagspraksiser – for å formidle implikasjonene av en slik tilnærming til sang og demens. Gjennom utforskning med diffraktiv analyse i flere lag gir avhandlingen dessuten et metodologisk bidrag til performativ og post-kvalitativ forskning.