Kunstens grenser. Prosjektet er både er performativt og diskursivt: Kunstliturgien er en undersøkelse av kirkerommets potensial som kunstarena og en utprøving av kunstens grenser og stedsforandrende kraft i kirkerommet som offentlig rom. Man kan si at kirken befinner seg i et estetisk vakuum. Dette eventuelle tomrom kan tenkes som et mulighetsrom.
Kirkemusikerens performative potensial. Prosjektet er samtidig en undersøklese av kirkemusikerens performative potensial. Prosjektet innbefatter en ambisjon om å utvikle og utvide organistens rolle og utvikle en performativ estetikk for musikere, basert på egne erfaringer og kunstnerisk utvikling av rituelt musikkteater og liturgisk orgelspill.
Utvikling av liturgisk musikk. Som del av det kunstneriske utviklingsarbeidet inngår samarbeid med et utvalg komponister- der vi i fellesskap vil utvikle musikalske material og konsepter, spesialskrevet for prosjektet og meg som utøver.
Kunst og religion. Kirken var, en gang i tiden, stedet for kunst. Er det fortsatt slik? I lys av Reformasjonsjubileet i 2017, innehar prosjektet, på et overordnet plan, en refleksjon over spennet mellom samtidskunsten og kirkekunsten siden reformasjonen, i norsk kontekst.
Parallelt er Kunstliturgien en undersøkelse og refleksjon over forholdet mellom tro og kunst, estetikk og religion.
Prosjektet har også en spirituell og eksistensiell ambisjon: Kunstliturgien er en undersøkelse av kunstens transformerende dimensjon.