Prosjektet Fløyten og Stockhausen har bestått av flere etapper, og har
til slutt utviklet seg til en gjennomkomponert forestilling med et
utvalg solomusikk for fløyte skrevet av Karlheinz Stockhausen, samt
elektronisk musikk skrevet for anledningen av den bergensbaserte
komponisten Aslak Bjørge Hermstad. Denne teksten er en gjennomgang av
prosjektets utvikling fra start til slutt, med tilhørende videoklipp og
bilder fra de ulike stadiene. Dessverre har jeg av tekniske årsaker ikke greid å laste opp bilder til denne siden. Dokumentasjonsvideoene er også i form av youtube-klipp, da siden ikke støtter videoformatet mitt.
Fløyten og Stockhausen har tatt 5 semestere, og i dets spede
begynnelse var planen ikke mer enn å spille en versjon av Stockhausens
“Tierkreis” som er utskrevet for fløyte, klarinett og trompet. Dette
verket hadde i 2017 ligget i min bevissthet en lang stund, og er etter
min personlige mening et ekstremt vakkert stykke musikk. Det eneste jeg
visste om Karlheinz Stockhausen før jeg oppdaget “Tierkreis” var at han
hadde skrevet “Hellikopterkvartetten” og at han av mange ble sett på som
en ekstrem eksentriker og en heller snodig karakter. Derfor ble jeg
ekstremt nysgjerrig etter mitt første møte med “Tierkreis”, da det ikke
sammenfalt med min oppfatning av Stockhausen som komponist. Med
“Tierkreis” som utgangspunkt har jeg fått et innblikk i et liv og en
kunstnerkarriere som ikke kan sidestilles med noen annen, og som jeg er
sjokkert over at ikke snakkes mer om i kunstnerNorge.
Det skal sies at det jeg hadde som utgangspunkt for å like Tierkreis var
en innspilling jeg fant på YouTube
[https://www.youtube.com/watch?v=ORg17YOBFEw&t=125s]{.underline}
hvor det ikke finnes noe video. Det var først etter å ha bestilt notene
at jeg innså at ikke bare hadde Stockhausen komponert lydelementet i
denne musikken, men også utøvernes bevegelser.
Dette fikk meg til å ta et ekstra dykk i instrumentalmusikken hans fra
70-/80-tallet, og jeg oppdaget lignende elementer i nesten alle sammen.
Ikke bare skulle en lære seg stykker hvor bruken av mikrotonalitet var
utstrakt, men disse skulle også spilles utenat og med bevegelser som
matchet Stockhausens notater. Etter omfattende leting, lytting og
undersøkelser valgte jeg meg ut tre kortere solostykker til: “Xi”,
“Ypsilon” og “Flautina”.
På høsten 2018 ble jeg satt i kontakt med Renée Jonker i Den Haag, en av
hovedkreftene bak Masterprogrammet der som har fokusert på Stockhausens
musikk. På dette tidspunktet var de i gang med siste del av prøvene til
“Aus Licht”, en tre-dagers “best of”-forestilling basert på Stockhausens
operasyklus “Licht”. Vi planla at jeg skulle komme til Haag på våren
2019 for å overvære noen av prøvene.
I februar 2019 holdt jeg en masterkonsert i Levinsalen på NMH. Under
følger videoopptak av konserten. På programmet stod musikk av
Stockhausen og Jolivet. Jeg benyttet meg av sjansen til å jobbe litt med
å plassere meg i ulike deler av rommet. I tillegg var det første gang
jeg spilte “Ypsilon” i offentlighet.
Del 1
Del 2
Jeg fikk lov av Renée å komme ned til Haag for å overvære prøvene på
fløytestykkene, og på våren 2019 dro jeg dermed for å se på prøvene på
“Der Kinderfanger” og “Entführung”. Disse ble ledet av Kathinka Pasveer.
Kathinka var en av Stockhausens muser, og spiller selv fløyte. Alle
stykkene jeg hadde valgt på dette tidspunktet var skrevet til - og
urfremført - av henne på 70-/80-tallet, og denne muligheten til å snakke
med henne og diskutere mine valg med henne så jeg på som ekstremt
verdifull. Dessuten var øvingsprossessen interessant å overvære, og jeg
fikk et innblikk i hvor stor hele produksjonen var, og hvor mange som
var involvert. Jeg hadde jo på dette tidspunktet selv en del erfaring
med konsertproduksjon via Borealisfestivalen i Bergen hvor jeg hadde
jobbet i fire år, og ble fullstendig overveldet over størrelsen og
kompleksiteten på “Aus Licht”-prosjektet.
Kathinka og jeg diskuterte programmet mitt. Jeg hadde nå måttet trekke
“Tierkreis”, som i utgangspunktet skulle utgjøre hovedtyngden av
slutteksamen. Det ble for komplisert å organisere prøvene, og jeg følte
at vi ikke kom til å ha nok tid til å fullføre det. Jeg trengte derfor
hjelp til å finne et stykke eller flere som kunne komplimentere resten
av programmet mitt. Det bestod på dette tidspunktet av “Xi”, “Flautina”
og “Yspilon”. Tre relativt korte, men svært ulike soloverk for fløyte.
Alle disse tar utgangspunkt i superformelen til “Licht”, men er
frittstående verk. Kathinka foreslo “Tungespissdansen” fra “Licht”. Også
et soloverk, men fordi vi hadde snakket om at det sceniske elementet var
det som fascinerte meg mest så trodde hun at jeg kunne ha det gøy med
nettopp det stykket. Det var også et av hennes favoritter. Hun foreslo
at jeg burde ha elektronisk musikk mellom hvert av stykkene. På den
måten ville jeg ha tid til å bytte kostyme, og inntre hver nye rolle.
I mai 2019 fikk jeg muligheten til å reise til Amsterdam i tre dager og
overvære en hel oppsetning av “Aus Licht”. Aldri har jeg opplevd noe
lignende. Med meg hadde jeg en god venn og komponist Aslak Bjørge
Hermstad. Vi fikk begge en opplevelse for livet. En storskala
operaoppsetning som ikke gjorde annet enn å imponere. Vi hadde i forkant
av reisen tatt kontakt med Christel Stockhausen, Stockhausens datter som
bor på Nesodden, og det viste seg at hun skulle ned til samme
forestilling som oss. Vi avtalte derfor å møtes i en av pausene. Det var
spennende å diskutere hennes fars musikk med henne og hennes mann.
Aslak ble minst like inspirert som meg, og bestemte seg for å forsøke og
skrive elektronisk musikk med inspirasjon fra Stockhausen sine “Gruss”
og “Abschied” som rammet inn forestillingene. Vi ble enige om at dersom
disse ble gode så kunne det være et godt alternativ for min
eksamenskonsert mellom hvert av stykkene mine. Vi satte opp en dato for
en “generalprøve”, og siden begge har tilknytning til Bergensområdet og
har mange der som kanskje ikke får mulighet til å komme til Oslo for å
se sluttresultatet, så ville vi sette opp konserten der ca. en måned før
eksamen. Datoen ble 14. november, og arenaen ble Norrønaheimen på
Askøy.
I August 2019 deltok jeg på Stockhausen kurset i Kürten i Tyskland. Jeg
hadde forberedt Xi, Flautina og Ypsilon så godt jeg kunne gjennom
sommerferien, men var ikke helt sikker på hva jeg kom til. Det som møtte
meg var utrolig dyktige musikere som i varierende grad var interessert i
Stockhausen og hans musikk. Jeg fikk oppleve daglige gratiskonserter med
verdenstoppen innenfor “sjangeren”, og kurset var i det store og hele en
eneste stor inspirasjonskilde. Jeg vil anbefale alle som er det minste
nysgjerrig på ny musikk å ta turen til dette kurset. Om ikke annet kan
du vente deg mange gode og interessante samtaler, fantastiske konserter,
og et hyggelig opphold hos et medlem av lokalbefolkningen.
Fylt med ny inspirasjon satte jeg i gang med siste innspurt på stykkene
før generalprøven den 14. november. Kostymene måtte syes, overgangene
måtte øes på, promo måtte lages. Den 14. november klokken 19:30 fylte vi
Norrønaheimen med omtrent 60 betalende publikummere som ble begeistret
og forundret.
Dagen etter konserten dro jeg igjen til Kürten. Kathinka og jeg hadde
avtalt et studieopphold på fem dager hvor vi jobbet tett sammen på alle
stykkene. Her fikk jeg bo i et gjestehus helt for meg selv, og jeg fikk
eget øvingslokalene under hele oppholdet. Jeg ser på disse dagene som
noe av det mest inspirerende og fantastiske jeg har gjort i hele min
kunstnerkarriere. Dagene var ganske like. Jeg varmet opp fra 9 til 10,
hadde spilletime fra 10 til 13, øvde fra 14 til 17 og fra 18 til 21 hver
dag i fem dager. Alt jeg trengte av litteratur og lyttemuligheter var
stilt til min disposisjon, og jeg kunne rett og slett lene meg tilbake
og ta inn over meg all den nye kunnskapen og la kreativiteten blomstre.
Her er videoopptak fra en av timene med Kathinka
I forbindelse med at musikken skal være scenisk, og dermed krever litt
spesielle kostymer, valgte jeg å designe og sy kostymene selv. Jeg hadde
grunnleggende syferdigheter fra før og evner å sy mine egne klær, men
hadde aldri jobbet med kostymer som først og fremst skal være visuelt
fengende. Jeg har også i forbindelse med prosjektet lært meg
grunnleggende teatersminke, og for en som aldri før hadde tatt i en
sminkekost er jeg ganske fornøyd med resultatet. For konserten på Askøy
måtte vi (Aslak og jeg) også jobbe ekstremt mye med promotering, samt
produsere hele konserten på egenhånd. Vi søkte om midler til
produksjonen, hyrte lydtekniker, lagde plakater og innslag til SoMe. Det
var en slitsom men lærerik prossess.
På det personlige planet har jeg strevd gjennom disse to årene, og en
underliggende, konstant blokkade har vært min egen mentale helse gjennom
dette. Gjennom masteren ved NMH har jeg ikke bare tatt et dypdykk i
Stockhausens musikk, men også meg selv. Jeg har måttet redefinere meg
selv som kunstner, og har jobbet med å flytte motivasjonen min fra ytre
til indre. Jeg har hatt flere sammenbrudd, og det største kom på slutten
av 2018. En tung depressiv periode ledet til at jeg bestemte meg for å
slutte og spille fløyte. Jeg hadde gitt fullstendig opp å se noe mening
i det, og ville heller gjøre noe som bidrar i samfunnet.
Etter tre uker hadde jeg så absitenser at jeg innså jeg hadde tatt feil
avgjørelse. Men det var frøet som senere skulle gro til noe jeg enda
ikke forstår, men som jeg har lyst til å bruke livet mitt på å utforske
videre. Jeg er nødt til å drive med kunst og musikk for å trives i
livet. Men jeg ønsker å finne ut hvorfor. Og jeg ønsker å bringe
refleksjonen rundt kunst og musikk som jeg selv har begynt med i voksen
alder inn i undervisningen av barn og unge.
Grunnen til at jeg nevner dette er fordi jeg føler det er ekstremt
viktig å være åpen om det. De tankeprossessene som førte til
sammenbruddet hos meg kan jeg kjenne igjen hos flere av de unge
musikerne jeg møter rundt om kring i Norge i dag. Det florerer av usunne
holdninger og tanker, og diskusjonene jeg har hatt rundt dette er
interessante, men også urovekkende. Jeg har innsett at jeg brenner etter
å utforske fenomenet kunst og musikk. Jeg ønsker at vi skal kunne være
åpen om det med hverandre, og jeg tror det kan være en god metode for å
lære barn og unge refleksjon.